Kan noen hjelpe? Kjærlighetssorg

[Noenlunde]

Hei

Jeg er så lei meg og fortvilet at jeg ikke klarer å fungere.. Det er slutt mellom meg og kjæresten og jeg ante ikke at et brudd kunne gjøre så forferdelig vondt. Hele kroppen er utmattet og tankene har bare med fortvilelse å gjøre. Jeg sover kjempedårlig og er på gråten hele tiden. Kjenner ikke meg selv igjen og er så redd for framtiden. Vet at det sikkert er helt normalt å tenke at den som gjør det slutt er "perfekt" og at det ikke stemmer men jeg tror helt ærlig på at det var virkelig han jeg skulle være med Forstår ikke hvordan jeg skal klare å gå videre. 

Kan dere hjelpe? Råd? Tips?

Takk 

[AnonymBruker]

Forstår godt at dette føles vondt her og nå, men livet vil fortsette uansett, og det kommer nye morgendager.

Så ikke vær redd for fremtiden, for alt kommer til å ordne seg etter hvert - men dette tar litt tid; husker selv hvor lei meg jeg var som følge av kjærlighetssorg, noe som idag har forsvunnet i fortidens minner; noe som en gang var, men ikke lenger er - dagene, ukene og årene går, og man treffer nye mennesker, nye venner; får øye på nye farger i fremtidens blomsterkrans.

Og muligens kan pingvintråden være til hjelp og støtte, for den forteller hvor viktig det er å ta vare på håpet inni oss:

Quote

Derfor er det så viktig å ta vare på håpet, for til tross for at utgangspunktet ikke er det beste, som da du startet denne tråden i et forum der folk ikke alltid er like vennlige, eller da jeg begynte å spille musikk igjen, er det likevel mulig å komme videre; man må bare ikke gi opp, og satse på at ting ordner seg.

Det håper jeg virkelig det gjør for deg, og ønsker deg som vanlig alt godt i tiden fremover, og det samme gjelder andre som nå leser dette; dere er unike, uerstattelige mennesker alle som en, og verden trenger alle de små menneskehjertene som er en del av oss, ikke fordi de er perfekte, men fordi de gir livet mening.

For selv om ikke han ser en fremtid sammen med deg, finnes det mange, mange andre der ute som sikkert ville være av en annen mening; jeg kjenner deg ikke, men det jeg vet, er at du er et unikt, uerstattelig menneske som er den eneste som kan tenke og føle det du gjør, og hadde du besøkt en planet langt, langt borte og sett jorden derfra, hadde du sett et bitte, bitte lite støvkorn i et ufattelig stort verdensrom. Så det som skjer her, på denne vesle planeten, er i bunn og grunn så forsvinnende lite i den store sammenhengen, men det unike hjertet ditt er mye større, for det er det eneste i sitt slag i hele dette uendelige stjernehavet som fyller nattehimmelen med drømmer.

Ta derfor godt vare på deg selv videre, og kanskje kan denne sangen som jeg holder på å lage til jenta som skriver i pingvintråden, være en liten trøst: Det som går ned, går også opp; det kommer en morgendag fylt av solskinn og glede, fylt av håpets milde duft.

Alt kommer til å ordne seg, også for deg.

- Brian

Anonymkode: 0e265...2a7