Kosepose prøver ikke på mini

[Kosepose]

Hei!

Jeg ville først av alt si at jeg ikke er en prøver. Likevel ønsker jeg å opprette en prøvedagbok, men mer for fremtiden. Det har seg nemlig sånn at jeg har lengtet etter barn siden jeg var 15 år. Jeg tror kanskje det kan være vanskelig for mange å forstå hvor høyt ønsket om barn er for meg, jeg har så mye kjærlighet å gi.

Jeg kan jo starte med å fortelle litt om meg. Jeg er 22(blir 23) år og går 3 året på en sivilingeniørutdanning. Jeg har en finfin kjæreste og vi har vært sammen i 2 år. Kjæresten bor et annet sted i Norge og studerer, så vi har avstandsforhold. Vi har hatt det de siste 1,5 årene og kommer til å ha det 1,5 år til. 

Tilbake til baby. Jeg har et sterkt ønske om å kunne få en mini og jeg har ekstremt mye kjærlighet å gi. Selvfølgelig, på grunn av omstendighetene, skal jeg vente til jeg både er ferdig med utdanning og at jeg blir samboer. Det er sårt for meg å vente, men ingen tvil om at det ikke er noe annet valg. Jeg bruker mye av dagene mine her inne på KG og jeg merker jeg blir litt gal. Så må ta en pause.

Det er noen forskjellige grunner til at jeg ønsker å opprette en dagbok så tidlig, hovedsakelig er at jeg har ofte problemer med å huske ting som har skjedd lenger tilbake i tid, så gjør det egentlig for fremtidige meg, slik at jeg kan se tilbake på hele prosessen - og når jeg kanskje endelig får min drøm oppfylt, kan jeg se hvor gal jeg har virket(hehe). En annen grunn er at jeg har behov for å få luftet tankene mine og få litt tilbakemeldinger. Håper dere vil følge med meg på denne lange reisen! 💛

ps: Mitt ønske er å begynne prøving om 2,5 år.

 

[Niny]

Hei kose pose! 

Jeg forstår følelsene dine veldig! Jeg har akkurat selv blitt 24 og skulle helst hatt en baby for hvertfall 3 år siden 🙈 Problemet er at vi er 2 personer om å lage en baby. Selvfølgelig kunne jeg vært en dust som sluttet på pillen uten å si det, og ble gravid, men det er ikke et forhold å bygge noe på. Da hadde ikke baby hatt det godt heller. 

Endelig hsr min mann blitt klar også og vi har begynt prøvingen. Han er lettere oppgitt over meg da jeg helst skulle hatt babyen i armene den dagen vi ble enige om å begynne. Men jeg har også vært helt babygal alltid, og visst sålenge jeg kan huske at jeg har sååå lyst på barn og vet med meg selv at jeg ønsket å være ung mor. Nå har tiden gått av forskjellige grunner og jeg blir plutselig ikke dne unge moren jeg så for meg. Neste ønsket mitt nå er å være ferdig med å få barn til jeg blir 30, men drøyer prøvingen ut, så er det ikke sikkert at det heller går 😩

Forstår med andre ord følelsene dine rundt frustrasjonen om å vente, tross alder og situasjonen fullt ut 💖

Plutselig flyr tiden og det er du som har nedtelling av dager til graviditetstester 💖

[Kosepose]

3 minutter siden, Niny skrev:

Hei kose pose! 

Jeg forstår følelsene dine veldig! Jeg har akkurat selv blitt 24 og skulle helst hatt en baby for hvertfall 3 år siden 🙈 Problemet er at vi er 2 personer om å lage en baby. Selvfølgelig kunne jeg vært en dust som sluttet på pillen uten å si det, og ble gravid, men det er ikke et forhold å bygge noe på. Da hadde ikke baby hatt det godt heller. 

Endelig hsr min mann blitt klar også og vi har begynt prøvingen. Han er lettere oppgitt over meg da jeg helst skulle hatt babyen i armene den dagen vi ble enige om å begynne. Men jeg har også vært helt babygal alltid, og visst sålenge jeg kan huske at jeg har sååå lyst på barn og vet med meg selv at jeg ønsket å være ung mor. Nå har tiden gått av forskjellige grunner og jeg blir plutselig ikke dne unge moren jeg så for meg. Neste ønsket mitt nå er å være ferdig med å få barn til jeg blir 30, men drøyer prøvingen ut, så er det ikke sikkert at det heller går 😩

Forstår med andre ord følelsene dine rundt frustrasjonen om å vente, tross alder og situasjonen fullt ut 💖

Plutselig flyr tiden og det er du som har nedtelling av dager til graviditetstester 💖

Så utrolig koselig å få et så forståelsesfullt svar! Er egentlig kanskje det jeg er mest ute etter ❤️ Min kjæresten syntes det er helt fint at jeg drømmer om fremtiden, men tror kanskje han syntes det blir litt mye babysnakk til tider og ønsker egentlig at vi skal vente ca 6 år før prøving, men har gått med på 3 år! Mine venninner er ikke på den bølgelengden i det hele tatt og syntes at jeg er helt gal som har et så sterkt ønske om baby! Så tror det blir veldig godt for meg å ha en god gjeng her inne som kan følge reisen!

Gratulerer så utrolig mye med prøving, håper det klaffer fort for dere! det krysser jeg fingrene for ❤️ du er heldig! Btw, også gøy å se at det er yngre folk her på KG og ikke bare meg!🌺

[Lillra]

Hei og velkommen 😍 

så utrolig gøy med en litt mer annerledes prøvedagbok! Kjenner meg også igjen på følelsen. Jeg har jo alltid sagt at jeg ønsket å bli gravid første arbeidsdag etter fullførte studier 😅 ventet dog i et år etter endt studier også plutselig er det tid for å prøve! Tiden går meget fort! 
 

Jeg er også 24 år og ingen av mine venner er heller i nærheten om å tenke på noe sånt. Legger også merke til det mtp. Kollegaer. Snittalderen for førstegangsfødende på jobben min er langt over 30 år så jeg spent på reaksjonen når jeg er så ung 🙈i tillegg er jeg den yngste på hele avdelingen og vi er jo ganske mange så tror det blir rart for mange haha.

 

uansett så blir det gøy å følge med! 2-3 år kommer til å gå så fort 😍 tenker også du kommer til å lære mye etter å fulgt med her og ikke gjøre samme feilen som meg; jeg sluttet på p pillene dagen jeg ville bli gravid 😅 burde kanskje ha sluttet med hormonell prevensjon noen måneder før haha.

[Lily92]

Velkommen 🤩

Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen din og det høye ønsket om barn. Jeg har selv hatt lyst på barn i mange år og alltid sagt at jeg skulle ha nok første før jeg var 25. Vel, sånn ble det ikke. Nå er jeg (straks) 28 år. Jeg har villet prøve på baby for lenge siden, men samboer har ikke vært klar før i år. Har føltes uendelig lenge å vente. Og nå har vi jo også prøvd et halvt år uten at det har klaffet. Men hold ut! En dag står du med en positiv test ❤️

[Godis]

Så lurt å opprette dagbok i god tid. Jeg angrer selv på at jeg bare fulgte med på andre, uten bruker til og med,  hele vårt første år som prøver. Jeg har stor nytte av å lese bak i tid i dagboka når jeg lurer på hvordan månedene har vært, og anbefaler deg å dele akkurat det som føles rett 🥰

Jeg var også veldig klar for barn tidlig, og ønsket nok allerede fra jeg var 14-15 at det skulle bli noe tull med ppilla og at jeg skulle bli gravid. Jeg skjønte at det egentlig ikke ville være drømmesituasjonen, og det tok mange år før jeg faktisk følte meg klar til å faktisk prøve. Samboeren som hadde barn langt bak i tankene ble raskere vendt til tanken om barn enn meg, da vi ikke lengre var studenten 😅 Så selv om kjæresten din sier 6 år er han kanskje brått klar når dere blir samboere ❤️

[Kosepose]

@Lillra Hei! Takk for koselig kommentar🥰 

Tenker selv å bli gravid rett etter endte studier, vet jo at jeg burde jobbe minst ett år før graviditet, men tenker at jeg må tenke på meg selv når det gjelder barn! Litt uvant og litt ekkelt! Er jo redd for å skuffe fremtidig arbeidsgiver😔 har heldigvis hatt sommerjobb hos de denne sommeren og har fått tilbud om jobb i somrene pluss litt deltid frem mot studieslutt, skal og skrive masteroppgave for bedriften! Så håper jeg har da vært der såpass mye at de vet hva annet jeg er god for enn bare ønske om barn☺️ 

Jeg er en skikkelig fremtidstenker og har mye på hjertet! Det kommer dere nok til å merke etterhvert🥰 det er litt dum egenskap, men holder på å lære å godta den!

så har allerede lagt planen! Det blir å slutte på prevansjon om 1,5 år - ca 1 år før vi skal begynne å prøve! Eller er det kanskje litt tidlig? Hva tenker dere?

[Kosepose]

@Lily92 tusen takk for at du legger igjen en kommentar🌸 åå, som det ser ut nå vil jeg være 26,5 år når jeg begynner prøving! Så kan jo dra seg ut dette og! Håper du lykkes med prøvingen din! Tror og det kommer til å føles ut som en evighet for meg, men håper kjæresten er klar om 2,5 år. Ville heller aldri ha tatt den avgjørelsen uten han med på laget!

[Kosepose]

@Godis takk for veldig støttende og fin kommentar! Tenker og at det vil bli gøy å se tilbake på denne tiden! Skal prøve å dele så mye som jeg kan, redd for å bli gjenkjent egentlig!
Blir glad av å tenke på at han kanskje plutselig blir klar☺️ Krysser fingrene for at det skjer med min kjæreste og! 

Endret 11. november 2020 av Kosepose

[Kosepose]

Driver å tenker på at kjæresten min og venninnene mine hadde tenkt jeg var gal om de hadde vist jeg lagde denne tråden🙊 det er min lille hemmelighet! 
 

ps: ikke så kjent med hvordan forumet fungerer enda! Vet ikke om det er normalt å svare alle osv, så dere får være med meg på den læringskurven. Blir nok heller ikke så mange innlegg normalt, bare litt ekstra spent og litt ekstra gøy i dag☺️

Endret 11. november 2020 av Kosepose

[Godis]

Bare koselig at du svarer alle, du vil finne din plass her ganske raskt 🥰 Jeg varierer ofte på om jeg svarer alle eller ikke, noen ganger "liker" jeg bare hvis mange skriver omtrent det samme, selv om jeg setter stor pris på hver kommentar. Du må bare kjenne hva som føles rett for deg. 

Kjenner meg igjen i redsel for å bli gjenkjent, men jeg tenker at om det skulle skje er det jo ikke farlige hemmeligheter, bare veldig personlig. Vil tro de færreste vil ta det opp med deg eller fortelle videre 😊

[Kosepose]

Hei på dere! De siste dagene har det vært skikkelig tungt med avstandsforholdet, savnet er veldig stort og tanken om at jeg først skal bo med min kjæreste om 1,5 år er ganske kjip.. men han er jo mannen i mitt liv og absolutt verdt å vente på.
i tillegg har det vært helt umulig for meg å holde meg fra babytrådene på forumet, gleder meg så voldsomt til det blir min tur. Er så nedstemt over at jeg må vente så lenge.. men samtidig redd for at jeg maler babylivet rosenrødt, mange tanker..

bare litt tunge dager nå, sikkert en kombinasjon av mørket og en tung eksamensperiode

[Lily92]

Uff, kan forstå at det kan være sykt tungt med avstandsforhold ☹️ Du har ikke mulighet til å flytte dit han er når du er ferdig med utdanningen din da?😊 

[Kosepose]

Lily92 skrev (På 16.11.2020 den 21.28):

Uff, kan forstå at det kan være sykt tungt med avstandsforhold ☹️ Du har ikke mulighet til å flytte dit han er når du er ferdig med utdanningen din da?😊 

Oj, hadde ikke sett denne før nå! Takk for kommentar☺️

Jeg er først ferdig om 2,5 år, så må nok vente dessverre! Går greit store deler av tiden. Er nok verst de periodene babysyken er som verst. Heldigvis kommer han hjem for julen om bare 3 uker!

[Kosepose]

Hei dere! Skriver jo nå i starten egentlig mest for min egen del, er kanskje ikke så superspennende å følge med enda☺️ Men tenker det går greit!

Siden sist har jeg vært hos gynekolog fordi jeg hadde ekstreme smerter i magen noen dager i to perioder i våres. Ble henvis av legen men fikk ikke time før et halvt år etter, som var sist uke! Smertene er der ikke lenger, men tenkte jeg bare kunne ta turen for å sjekke om alt var fint. Gynekologen var utrolig koselig og jeg fortalte om ønsket mitt om å bli gravid. Det hjalp litt. Hun sjekket meg og sa alt så helt normalt og fint ut på ultralyden. Ingenting som skulle stå i veien som hun så det, men er selvfølgelig 1000 andre faktorer som spiller inn som jeg har skjønt her inne på forumet. Jeg ble likevel glad☺️ Men har absolutt ikke hjulpet på babysyken.. Jaja

Ellers har jeg drevet å fundert litt på det angående jobb.. jeg har mest sannsynlig allerede sikret meg fast jobb etter studiene, men ble plutselig så stressa for hva jobben kan komme til å syntes om jeg blir gravid relativt fort. Vil jo da ha kjent bedriften i mange år, men ikke hatt noe fast ansettelse før om 2,5 år.. vil gjerne gjøre alle til lags, men tror ikke det er mulig og har lest flere tråder angående ny jobb og graviditet. Virker som «alle» sier det viktigste er å gjøre det man selv ønsker, alt annet løser seg. I tillegg kan jo prøveperioden bli lang.

[Kosepose]

Kosepose skrev (Akkurat nå):

Hei dere! Skriver jo nå i starten egentlig mest for min egen del, er kanskje ikke så superspennende å følge med enda☺️ Men tenker det går greit!

Siden sist har jeg vært hos gynekolog fordi jeg hadde ekstreme smerter i magen noen dager i to perioder i våres. Ble henvis av legen men fikk ikke time før et halvt år etter, som var sist uke! Smertene er der ikke lenger, men tenkte jeg bare kunne ta turen for å sjekke om alt var fint. Gynekologen var utrolig koselig og jeg fortalte om ønsket mitt om å bli gravid. Det hjalp litt. Hun sjekket meg og sa alt så helt normalt og fint ut på ultralyden. Ingenting som skulle stå i veien som hun så det, men er selvfølgelig 1000 andre faktorer som spiller inn som jeg har skjønt her inne på forumet. Jeg ble likevel glad☺️ Men har absolutt ikke hjulpet på babysyken.. Jaja

Ellers har jeg drevet å fundert litt på det angående jobb.. jeg har mest sannsynlig allerede sikret meg fast jobb etter studiene, men ble plutselig så stressa for hva jobben kan komme til å syntes om jeg blir gravid relativt fort. Vil jo da ha kjent bedriften i mange år, men ikke hatt noe fast ansettelse før om 2,5 år.. vil gjerne gjøre alle til lags, men tror ikke det er mulig og har lest flere tråder angående ny jobb og graviditet. Virker som «alle» sier det viktigste er å gjøre det man selv ønsker, alt annet løser seg. I tillegg kan jo prøveperioden bli lang.

Gynekologen sa forresten at det kan ha vært smerter ved eggløsning jeg har opplevd og tror det stemmer! Men hun sa det ikke var noe som jeg skulle bekymre meg over angående graviditet. Går på hormonspiral nå og har gjort det i flere år.

[Godis]

Så fint at alt ser greit ut 🤩 Det må være fint å vite! 

Ellers, angående jobb vil jeg bare oppfordre til å tenke på deg selv og din kjære aller først. Jeg ventet selv to år inn i et fast ansatt-forhold før jeg startet prøving, og hadde jeg sett for meg at det kunne ta lang tid hadde jeg aldri valgt å vente av hensyn til jobb. Nå hadde jeg flere faktorer som gjorde at vi ventet, så det plager meg ikke å se tilbake på, men jeg vil aldri la en sjef få noe den skulle ha sagt om mitt privatliv. De ansatter for dine kvaliteter og ferdigheter for mange år fremover, og det tatt i betraktning er en liten fødselspermisjon lite i forhold 🤩

[Kosepose]

Takk🥰 det hjalp skikkelig å høre!

[Kosepose]

Lenge siden nå, er mye skole om dagen! Ønsket om barn er like sterkt som for noen mnd siden. Ser nå at siste kommentar fra meg var 24.nov, helt utrolig hvor raskt tiden går! det er godt, for kjæresten min har sagt han ønsker å bli ferdig med utdanningen før vi får barn.. så da ble det hele utsatt ett år til😭 så da blir det forhåpentligvis en liten en i 2025.. gud så lenge til.. vil ikke prøve å overtale han, men føler og på at jeg kun tar hensyn til hans følelser, mens mine må bare settes til side.. han er heldigvis veldig forståelsesfull og snakker meg til fornuft når jeg blir frustrert eller bare trenger å prate om det. 

Selv er jeg jo ferdig utdannet nesten 2 år før han, så mitt ønske er jo å få en mens han er på siste året av studiet. Er et svært tungt studie, men jeg føler jo at hvis man kommuniserer godt og han er effektiv i studiet(mindre kaffesladring), så skal jo ting gå fint. Hva tenker dere? 😄 Vil jo ikke forhaste ting, så det fornuftige er jo selvfølgelig å vente til han er ferdig utdannet, men hele kroppen min skriker i mot det.. Man sier jo at barn passer aldri.

Spurte kjæresten for noen uker siden om hva han ville gjort om jeg ble gravid nå, om han hadde ønsket at jeg tok abort. Han svar var at det ville han ikke at jeg skulle gjort og at vi hadde funnet en løsning, til tross for at han studerer i utlandet i 1,5 år til😏 haha, er det lov å bli litt glad for det svart og hååpe ørlite at prevensjonen svikter??😝

Ikke meningen å være kjempenegativ her! Bare litt lei av skole, coronasituasjonen og babysyke  

 

[Godis]

Nei, ikke si dette da. Utsette enda et år... 🥵

Men her tenker jeg god kommunikasjon begge veier er alfa og omega. Ta valg som fungerer best mulig for dere begge, ikke bare en av dere. Forhåpentligvis har dere et langt liv igjen sammen, så kjenn litt på hva som er viktigst. Barn så tidlig som mulig, med en presset mann, eller barn et år senere når begge er klare. Men samtidig bør han få vite hvilken betydning det har for deg dersom prøvestarten skal endres i tide og utide. Håper dere klarer å ha gode samtaler om det, og forhåpentligvis vil han kjenne at det ikke trenger å være så galt om han har noe studenttid igjen når lille kommer 🥰