Dere som er ensomme

[Gjest theTitanic]

Litt vanskelig nå under korona men senere -  hadde det hjulpet om noen arrangerte treff i de større byene? Det virker til å være mange i samme situasjon så kan ikke skjønne annet enn at noen kunne funnet hverandre. 

Hvorfor/ hvorfor ikke ville du deltatt på noe sånt? 

Hadde det holdt med feks å sette sted, en offentlig plass som feks Frognerparken i Oslo eller bryggen i Bergen + klokkeslett og at alle hadde noe gjenkjennelig på seg? Måtte det ha vært en arrangør fysisk tilstede eller hadde det holdt at det ble avtalt over nett? Og hvis det måtte være noen fysisk tilstede; kunne man spurt om en frivillig kunne være representant i sin by?  Eventuelt nå i koronatiden delt inn i små turgrupper som gikk tur med en meter avstand?  Ville dere ikke turt å delta i frykt for at andre skal ha for slitsomme problemer, eller dere føler skam for egne problemer? Hva kunne gjøres for å løse dette? 

Det er lov å si at dette er en skikkelig dårlig ide, men jeg vil vite deres ærlige mening. (Og jeg tåler den) Tenkte å se om det ved enkle grep kunne gjøres noe som noen satt pris på. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å delta selv. 

 

[AnonymBruker]

Jeg var på noen arrangerte KG treff for 6-7 år siden og det var ihvertfall ganske hyggelig. Nå var det ikke akkurat for ensomme men for folk som haddelyst til å møtes og ta en kaffe/øl i virkeligheten. Jeg syns det er en god ide, men jeg skjønner jo at folk kanskje kvier seg litt ekstra for det, og særlig vi som sliter psykisk.

Anonymkode: d20f5...468

[Gjest theTitanic]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var på noen arrangerte KG treff for 6-7 år siden og det var ihvertfall ganske hyggelig. Nå var det ikke akkurat for ensomme men for folk som haddelyst til å møtes og ta en kaffe/øl i virkeligheten. Jeg syns det er en god ide, men jeg skjønner jo at folk kanskje kvier seg litt ekstra for det, og særlig vi som sliter psykisk.

Anonymkode: d20f5...468

Skjønner det er en dørstokkmil for noen, men man må være litt aktiv i eget liv for å få endring. Det er tanken. Leste litt tråder her og tenkte litt initiativ kunne være til hjelp. Jeg regner med at minst 2/3 av disse sliter psykisk. Men kanskje det er mange ensomme fordi de ikke VIL gjøre noen grep og ta steget ut av komfortsonen.. 

[AnonymBruker]

Jeg prøvde her i byen min, og gå turer med tykkas gjengen. Men det var veldig sjelden turer ble gjennomført, siden det var få som meldte seg på. Så de gangene det var tur, så var det meg i 30 årene, og ellers folk som var 60 pluss. 

Her sliter ikke jeg psykisk, så har ingen problemer med å møte nye mennesker. Men jeg har kraftig allergi, og da blant annet mot parfyme, og kan da få kraftig astma anfall. Så derfor er jeg skeptisk til å møte folk ute på pub eller lignende. Spesielt hvis det skal komme en del. 

Derfor prøvde jeg heller å gå på tur, for det er jo få som tar på seg parfyme for å gå tur. 

Anonymkode: a0cb0...9c0

[AnonymBruker]

Jeg syns ideen din er god. Men terskelen for å faktisk møte opp på slike ting er veldig, veldig høy. Her må man kanskje tenke godt igjennom hvordan man presenterer et slikt treff i utgsngspunktet, gjerne på en veldig positiv måte og med mye informasjon om hva konkret som skal foregå. Og jeg tror at dette vil fungere bedre hvis det er litt mer detaljstyrt. Altså både at det er en "møteleder" som kan ta litt styring, og at det blir lagt opp til et konkret program. For eksempel: Man møtes der og der, klokka da og da. Møteleder ønsker velkommen, introduseringer etc, tar styring på å legge opp til bli-kjent leker og slike ting, evt andre aktiviteter.

En hyttetur, evt hytte-kveld uten overnatting, felles fisketur med grilling og slike ting, det tror jeg kunne fungert ganske bra. Hvis en eller annen har ei hytte for eksempel, i nærheten av et fiskevann, og noen tar litt styring på regi. Samt konkret info om hvordan kvelden er lagt opp. Da hadde jeg møtt👍

Anonymkode: 8baba...0a8

[AnonymBruker]

For meg er ikke det noe som ville hjulpet. 

Jeg har selvinnsikt til å se hvorfor jeg er ensom. Jeg er ikke ensom pga mangel på steder å treffe folk, eller mangel på folk jeg kunne truffet. Jeg er ensom fordi jeg ikke føler noe kjemi med folk. Jeg kan være ensom i store folkemengder, og jeg kan være ensom mens jeg står og snakker med en person som later til å ville være venn med meg. Ensomhet er ikke det samme som å være fysisk alene; ensomhet er mangel på følelse av samhørighet, tilhørighet, fellesskap. Og det får jeg ikke av å samles med en haug andre mennesker, for sannsynligheten for at jeg har kjemi med noen av dem, er liten (viser erfaring). 

Jeg har prøvd å finne venner via organisert idrett, kor, aktivitetsvenner.no, barselgruppe, babysang, osv osv, men jeg finner bare ikke noen som jeg klaffer med. 

Jeg var Evig Singel til jeg var 33 av samme grunn. Ikke mangel på mannfolk, men mangel på de rette følelsene. 

Anonymkode: 7f84d...443

[AnonymBruker]

Hadde følt det var stigmatiserende og kleint og ikke deltatt. Jeg er ikke noe god på å mingle med fremmede i store grupper. Da vil jeg heller  bli kjent med noen på nett med slik intensjon og gå på egenarrangert "date" for å se om man har vennepotensiale.

Anonymkode: fb230...0b5

[AnonymBruker]

Egentlig en fin idé TS, men jeg hadde neppe kommet selv.

Ustabil helsetilstand og skam over egne problemer er nok hovedgrunnene.

Anonymkode: 9cf73...970

[AnonymBruker]

5 hours ago, theTitanic said:

Litt vanskelig nå under korona men senere -  hadde det hjulpet om noen arrangerte treff i de større byene? Det virker til å være mange i samme situasjon så kan ikke skjønne annet enn at noen kunne funnet hverandre. 

Hvorfor/ hvorfor ikke ville du deltatt på noe sånt? 

Hadde det holdt med feks å sette sted, en offentlig plass som feks Frognerparken i Oslo eller bryggen i Bergen + klokkeslett og at alle hadde noe gjenkjennelig på seg? Måtte det ha vært en arrangør fysisk tilstede eller hadde det holdt at det ble avtalt over nett? Og hvis det måtte være noen fysisk tilstede; kunne man spurt om en frivillig kunne være representant i sin by?  Eventuelt nå i koronatiden delt inn i små turgrupper som gikk tur med en meter avstand?  Ville dere ikke turt å delta i frykt for at andre skal ha for slitsomme problemer, eller dere føler skam for egne problemer? Hva kunne gjøres for å løse dette? 

Det er lov å si at dette er en skikkelig dårlig ide, men jeg vil vite deres ærlige mening. (Og jeg tåler den) Tenkte å se om det ved enkle grep kunne gjøres noe som noen satt pris på. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å delta selv. 

Det er flott at du bryr deg og tenker på dette, men som en tidligere skrev, er det for det meste folk i 60-årene som dukker opp på slike "vennetreff", og for dem som sliter mest med ensomhet, kan dette være en for høy terskel. Unntaket er kanskje sammenkomstene som de som skriver på Freak.no har fra tid til annen, men der har jeg følelsen av at treffene er like uformelle som en vanlig tur ute på byen.

Når intensjonen for å møtes derimot har en annen hensikt enn å bare "møtes", blir det noe helt annet; man kan møte og bli kjent med masse folk på en rockekonsert, i en lesesirkel eller på et kunstnerisk arrangement uten at dette virker rart. Kanskje ikke så enkelt i disse pandemitider, men man kan utmerket overholde avstand selv om man møtes til en spøkelsesvandring, eller noe annet som har sammenheng med kunst eller kultur.

Eller et kreativt spill i friluft - noe man kan leke uansett alder. Da fotballen dukket opp i England i andre halvdel av 1800-tallet, var dette et friskt pust i et ellers rigid samfunn; dette var lek også for voksne, og man blir aldri for voksen til å leke.

Selv ser jeg også at det dessverre er altfor mange som sliter, og jeg har grublet over hva man kunne finne på - da vi var barn, var det så lite som skulle til for å leke og bli kjent med nye venner, men etter hvert som årene går, blir terskelen for det sosiale høyere og høyere, til man sitter der på gamlehjemmet i et rom sammen med 15 andre uten å si et kvekk. Særlig her i Norge kan folk være rimelig innesluttet sammenlignet med andre land lenger sørpå - kanskje ikke så heldig nå som man skal holde avstand, men dette går ut over psyken.

Er det noen som har fine, kreative idéer til hva man kunne finne på ...?

Ønsker både deg og alle andre som leser dette, en koselig høstdag, og legger ved noen sosiale pingviner.

- Brian

Anonymkode: f9370...b56