Deprimert, hvordan bli bedre?

[AnonymBruker]

Kvinne 32 år, gift med en fantastisk mann og har et barn på 3 år. Jeg har hatt en godt liv men har slitt mye med helsa, har taklet det ganske godt psykisk i forhold til hvor mye jeg har vært igjennom med helsa mi siden jeg var en jentunge. Siste tiden har jeg vært mye plaget med helsa igjen (flere kroniske sykdommer) jeg kjenner nå at jeg er veldig langt nede. Har vært det en god stund. Jeg pleier ikke å bli sånn her. Tenker mye negativt.
Er glad sammen med barnet vårt, eneste gleden jeg har, men er stor glede. På kveldene og når jeg er alene hjemme på dagtid (jobber ikke fult) så kjenner jeg hvor langt nede jeg er, er veldig tung, orker ingenting, og veldig sliten og har nå i det siste begynt å tenke skumle tanker. At jeg ikke orker livet mer. Men ender bestandig opp med å tenke på ungen vår, at jeg aldri kan forlate henne. Men er veldig vondt å ha det sånn. Ting jeg fant glede i før og ting jeg så frem til i hverdagen er ikke der mer. Jeg har kommet i en vond sirkel som jeg føler det er vanskelig å komme ut av. Har tenkt tanken på å snakke med psykolog, men føler samtidig at jeg ikke vil, redd for å snakke om følelsene mine til ukjent. Har ingen jeg har sagt dette til heller. Mannen merker enest at jeg er mye tyngere og prøver å muntre meg opp. Rart å skrive dette også. Vet ikke hva jeg vil med det? Bare få skrevet/sagt det rett ut en plass enn i hodet mitt. Hodet mitt er så tungt og mørkt. 

Anonymkode: 4db07...737

[Gjest Elder Millennial]

❤️ Høres ut som du har bært for mye for lenge. En god psykolog kan hjelpe deg med å legge vekk noe av børen du bærer, håper det gav mening. Det er helt normalt å gå å kjenne på dette og jeg har jevnlig slike perioder, noen ganger trenger jeg hjelp utenfra og andre ganger går det over av seg selv. Kognitiv terapi er fint om du sliter med vonde tanker. Jeg har også måtte lære meg å prioritere. Du er sliten og må ta bort noe av det som er tungt og gjør mer av det som gir glede. Jeg vet ikke hva det er for det er for deg, men for meg var det å ikke lage middag hver dag, jobbe litt mindre, kutte ut frivillig hjelp som ikke gav meg noe, begynne å trene og å få en time i fred hvor jeg hører på lydbok.

Endret 10. november 2020 av Elder Millennial

[AnonymBruker]

Jeg har også tendenser til depresjon og gråter veldig lett og føler at alt er en kamp. Jeg merket i dag veldig konkret hva mosjon har å si. Hentet i barnehagen, og det var mye styr for å få på han klær. Jeg ble veldig sliten og amper, følte meg helt maktesløs. Fikk ungen i vogna, gikk ut, og gråt og gråt i rundt 15 min mens barnet sov og vi hanglet oss over snøen. Det tar en halvtime å gå hjem. Etter ca 15-20 min ble jeg varm og det tunge trykket i hodet letnet, gråten opphørte. Gikk 10 minutter til, og kom i et mentalt modus med mer overskudd hvor jeg ble i stand til å se barnet, glede meg med det over hvor fint det er i snøen, at jeg gledet meg til middag.

Hjemme fikk vi besøk, og det "tvang" meg også til å vise meg fra min beste side. Jeg evnet å se humor i ting igjen. Etter besøket gikk, ringte jeg en venninne og vi hadde en god samtale. Jeg har nå nøytralt humør og ikke kronisk på gråten. Men det gjentar seg og har vært sånn her i månedsvis.

Så jeg vet ikke. Det føles som mestringsstrategier for å overleve livet mitt, på en måte. Ut fra det jeg leser på kvinneguiden er det kanskje mange som har det sånn nå?

 

Anonymkode: 7f83b...c80

[AnonymBruker]

Har forresten også vært der at jeg tenker at jeg ikke orker livet mer. Men har tatt et aktivt valg om at det på ingen måte er aktuelt å velge bort livet, og derfor er de tankene som kommer om det bare støy som gjør hverdagen min dårlig og trist. Det føles som tanker som "bare kommer", men hvis du hver gang de kommer aktivt vinkler dem mot alt som gjør livet verd å leve: at du har et barn, at du har evne til å se humor i ting, at du har en kjæreste, alle tingene du er takknemlig for. Det er en kamp å gjennomføre den omkalibreringen noen ganger. Men gjør du det mange nok ganger kommer det på automatikk. Tanker skaper følelser.

 

Anonymkode: 7f83b...c80