Barn som endrer oppførsel helt plutselig

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil også tippe på noe slikt, gitt at alt annet med den eleven er som vanlig. Er sikkert lite kult å klemme på en lærer i den alderen, særlig hvis man har fått en kommentar på det. 

Anonymkode: 47a93...873

Pga corona så har det jo ikke vært klemming på rundt 8 måneder uansett, så er vel neppe der det ligger. Kjenner hele den gjengen rundt eleven veldig godt og ingen der kommenterer om noen klemmer voksne. Alle er bare fine med og mot hverandre.

Relasjonen har vært den samme helt til rundt høstferien i år. Så da er det jo ikke klemming som er problemet. Når det skjer så plutselig begynner man jo å tenke på om man selv har sagt eller gjort noe galt. Og det tviler jeg på, da jeg er ekstremt påpasselig med ting jeg sier til barna.

Anonymkode: 1acc7...8e0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Pga corona så har det jo ikke vært klemming på rundt 8 måneder uansett, så er vel neppe der det ligger. Kjenner hele den gjengen rundt eleven veldig godt og ingen der kommenterer om noen klemmer voksne. Alle er bare fine med og mot hverandre.

Relasjonen har vært den samme helt til rundt høstferien i år. Så da er det jo ikke klemming som er problemet. Når det skjer så plutselig begynner man jo å tenke på om man selv har sagt eller gjort noe galt. Og det tviler jeg på, da jeg er ekstremt påpasselig med ting jeg sier til barna.

Anonymkode: 1acc7...8e0

Hør her.... det er tydelig at du har etablert en altfor nær og feil relasjon til barnet. Du går rundt i november mnd, og lurer på hva som skjedde i høstferien? Dette er ikke en sunn relasjon i mine øyner, eller profesjonell om vi heller skal kalle det det.

Hva er det som trigger deg så veldig her? Hvorfor trenger du en slik bekreftelse fra en elev? Dette er faktisk litt creepy!!

Anonymkode: 66c1f...390

[AnonymBruker]

En plutselig endring i oppførselen ovenfor noen får meg til å tenke på noen som har satt ut stygge rykter om denne personen, så det er det jeg gjetter har skjedd her.

Det behøver ikke være noe du har sagt eller gjort; det er nok at noen har spredd et stygt rykte om deg som du ikke kan forsvare deg mot - i denne situasjonen er man sjanseløs. Dessverre.

Hvilket rykte det er snakk om, aner jeg ikke, men det er særlig én bestemt ting som kan få både barn og voksne til å ta avstand fra en idag uten det minste fnugg av bevis.

 

Anonymkode: 5ddf6...8e5

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

En plutselig endring i oppførselen ovenfor noen får meg til å tenke på noen som har satt ut stygge rykter om denne personen, så det er det jeg gjetter har skjedd her.

Det behøver ikke være noe du har sagt eller gjort; det er nok at noen har spredd et stygt rykte om deg som du ikke kan forsvare deg mot - i denne situasjonen er man sjanseløs. Dessverre.

Hvilket rykte det er snakk om, aner jeg ikke, men det er særlig én bestemt ting som kan få både barn og voksne til å ta avstand fra en idag uten det minste fnugg av bevis.

 

Anonymkode: 5ddf6...8e5

Nice try!😉

Anonymkode: 1acc7...8e0

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hør her.... det er tydelig at du har etablert en altfor nær og feil relasjon til barnet. Du går rundt i november mnd, og lurer på hva som skjedde i høstferien? Dette er ikke en sunn relasjon i mine øyner, eller profesjonell om vi heller skal kalle det det.

Hva er det som trigger deg så veldig her? Hvorfor trenger du en slik bekreftelse fra en elev? Dette er faktisk litt creepy!!

Anonymkode: 66c1f...390

Typisk KG-svar. Alltid et sleivspark mot TS. Unødvendig og uintelligent som alltid. Å begynne med "hør her" er også bedrevitersk og belærende, noe som man kan spare seg for.

Man kan jo undre seg over hvorfor samfunnet har blitt så kaldt, når det at en voksen bryr seg om et barn blir feil. Da er det nok mer noe galt med dem som reagerer på dette. Det er ikke feil i seg selv å få nære relasjoner til barn, så lenge man ikke behandler dem urettferdig versus andre barn. 

Det eneste TS bør, er å akseptere at ting har blitt annerledes. Gjør hun det (antar det er en hun), så vil hun nok i ettertid sette pris på relasjonen hun har hatt til denne eleven. 

 

Anonymkode: 872f3...b41

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Typisk KG-svar. Alltid et sleivspark mot TS. Unødvendig og uintelligent som alltid. Å begynne med "hør her" er også bedrevitersk og belærende, noe som man kan spare seg for.

Man kan jo undre seg over hvorfor samfunnet har blitt så kaldt, når det at en voksen bryr seg om et barn blir feil. Da er det nok mer noe galt med dem som reagerer på dette. Det er ikke feil i seg selv å få nære relasjoner til barn, så lenge man ikke behandler dem urettferdig versus andre barn. 

Det eneste TS bør, er å akseptere at ting har blitt annerledes. Gjør hun det (antar det er en hun), så vil hun nok i ettertid sette pris på relasjonen hun har hatt til denne eleven. 

 

Anonymkode: 872f3...b41

Hør her... bare kødda😊

De umiddelbare tankene jeg fikk av å lese ts sitt innlegg var essensen her egentlig var at ts fikk livet sitt gjort dårligere fordi hun ikke fikk denne positive kontakten med barnet. Dette ble hovedessensen. Og at ts jakter etter denne bekreftelsen og lurer på hvorfor den er borte.

Jeg mener jo at det bør ringe noen bjeller, når en voksen får livskvaliteten sin redusert, fordi hun blir " neglisjert" av ett barn. Og det er litt det jeg oppfattet denne situasjonen som. Barn skal ikke bære på sine skuldre, at de er til for at voksne skal ha det bra. Skjønner du mer nå?

Helt fear å bry seg om barn, men det bør jo være fordi man er opptatt av barnet, ikke fordi man plutselig mister noe selv.

 

Anonymkode: 66c1f...390

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Hør her... bare kødda😊

De umiddelbare tankene jeg fikk av å lese ts sitt innlegg var essensen her egentlig var at ts fikk livet sitt gjort dårligere fordi hun ikke fikk denne positive kontakten med barnet. Dette ble hovedessensen. Og at ts jakter etter denne bekreftelsen og lurer på hvorfor den er borte.

Jeg mener jo at det bør ringe noen bjeller, når en voksen får livskvaliteten sin redusert, fordi hun blir " neglisjert" av ett barn. Og det er litt det jeg oppfattet denne situasjonen som. Barn skal ikke bære på sine skuldre, at de er til for at voksne skal ha det bra. Skjønner du mer nå?

Helt fear å bry seg om barn, men det bør jo være fordi man er opptatt av barnet, ikke fordi man plutselig mister noe selv.

 

Anonymkode: 66c1f...390

I gamle dager - da verden var mer normal enn idag - kunne en ensom voksen komme i kontakt med barn på lekeplassen uten annen hensikt enn å ha noen å prate med; idag blir dette automatisk tolket på en helt annen måte, og man mistenker det verste. Noe som også gjelder andre relasjoner mellom barn og voksne enn rent profesjonelle; å bry seg om og ha omtanke andre barn enn sine egne er tabu idag, noe som går ut over både ensomme barn og voksne som blir mistenkeliggjort uten grunn.

Anonymkode: 5ddf6...8e5

[AnonymBruker]

På 10.11.2020 den 19.32, AnonymBruker skrev:

Kan barn endre væremåte sånn helt ute av det blå?

Greia er at jeg har en profesjonell tilknytning til dette barnet, i form av at jeg jobber på skolen h*n går på. Barnet går siste året på barneskole og er vel da 11-12 år.

Har kjent denne eleven over mange år, omtrent siden h*n startet på skolen. Eleven er normal og over snittet ressurssterk. Eleven har betydd noe ekstra for meg hele tiden, og jeg jobbet et par år i elevens klasse. Jeg var alltid favoritten blant de voksne i h*n sine øyne.

Denne eleven har i alle år møtt meg med smil, fine ord og løpeklemmer omtrent hver eneste dag (helt til coronaen kom). Selv etter dette har h*n vært normalt kontaktsøkende og alltid slått av en prat selv om jeg med årene har sett mindre til klassen og jobbet mer og mer sjeldent med h*n.

I den siste måneden/halvannen føler jeg plutselig eleven har endret seg. H*n går forbi meg i gangene, hilser ikke og får ikke øyekontakt. Eleven kommer heller ikke bort til meg lengre og slår av en prat i friminuttene, og er mer avvisende når jeg prøver å få litt kontakt. For bare noen få uker siden var dette som det alltid har vært.

Jeg merker faktisk at det stikker litt i meg, fordi denne eleven har betydd mye for meg på tunge dager, fordi h*n alltid ga meg positiv energi. I forhold til andre elever virker det som om oppførselen er normal. Hvis noe hadde vært galt der, ville jeg blitt bekymret.

Kan barn virkelig endre væremåte på så kort tid, blitt mer voksen og mindre avhengig av voksne? Det er jo naturlig for den alderen, er jo bare litt rart at det skjedde så fort.

Dette høres sikkert helt teit ut, men jeg kjenner faktisk på en liten sorgfølelse pga dette.

Anonymkode: 1acc7...8e0

For min del endret jeg meg fra å være blid til sint, nesten rett over natten i den alderen. Det var så mange problemer hjemme som jeg aldri fikk hjelp til. Jeg syns det er rart at jeg ikke ble sett, for når jeg tenker tilbake så var endringen stor. 

Hos oss var det at mammas psyke gikk rett vest. Hun falt helt sammen pga rusen og pengeproblemene sine. Hun følte seg vel heller ikke sett av pappa og det gikk utover meg. Jeg måtte trøste henne, ordne opp hjemme og ellers holde fasaden oppe. Jeg ble mye mer sint på skolen og sikkert mer uavhengig. 

Jeg hadde en mye yngre søster som jeg måtte passe på i tillegg. Som jeg måtte skåne for mammas verste utbrudd. Det passet fint da jeg begynte på ungdomskolen som var rett ved barnehagen. For da kunne jeg ta ansvar for hente og levere ved bruk av buss på mammas verste dager. I denne tiden lærte jeg meg også å lage mat. Jeg stelte lillesøster for legging, dusjet henne, ordnet med mat, leste før leggetid. Mens mamma satt i stua med sitt. Da det var ryddig og søster sov så kunne jeg gjøre lekser. 

Da mine lekser var gjort så hørte jeg at pappa kom inn døra. Fasaden sto for pappa og jeg kunne legge meg. 

Anonymkode: ef558...d17

[LedigNavn]

Det er normalt at voksne helt plutselig blir skikkelig teite når barna når en viss alder.  Jeg er en nokså populær forelder i nabolaget og har gjerne mange barn rundt meg når jeg er ute med eller uten eget barn.  Har opplevd flere ganger at barn som stadig var i hælene på meg, sånn plutselig snur om når de når 10-11-12-årsalderen og knapt hilser. Noen er variable og kan slå av en prat den ene dagen og ignorere meg fullstendig den neste.  Det varierer gjerne med om de er sammen med andre pre-tenåringer og i såfall hvem.  Vi voksne må tåle barns naturlige løsrivelse uten å ta det personlig. Vær tilgjengelig, men sett for all del egne behov til side. 
 

Selvfølgelig skal man være obs på om noe kan ha skjedd i barnets liv, men det du beskriver i hovedinnlegget, er i seg selv ikke unormalt. 

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

En plutselig endring i oppførselen ovenfor noen får meg til å tenke på noen som har satt ut stygge rykter om denne personen, så det er det jeg gjetter har skjedd her.

Det behøver ikke være noe du har sagt eller gjort; det er nok at noen har spredd et stygt rykte om deg som du ikke kan forsvare deg mot - i denne situasjonen er man sjanseløs. Dessverre.

Hvilket rykte det er snakk om, aner jeg ikke, men det er særlig én bestemt ting som kan få både barn og voksne til å ta avstand fra en idag uten det minste fnugg av bevis.

 

Anonymkode: 5ddf6...8e5

Jeg er ikke nødvendigvis enig i hele innlegget ditt, men jeg tror også dette dreier seg om et rykte eller noe noen har sagt om deg. Jeg tror bare "ryktene" kan være noe helt annet enn det du insinuerer.

Jeg vet en ting som ville fått meg til å oppføre meg nøyaktig som denne eleven, og det var hvis jeg hadde fått høre av eller via noen andre at du syntes jeg var masete, klengete, slitsom eller intens, at du ikke likte meg, men var snill mot meg bare for å være grei eller at du egentlig helst ville bli kvitt meg. Typisk kommentarer fra andre lærere av typen "Jeg ser du snakker mye med Helene. Er det ikke ganske lenge siden du hadde henne i musikk nå? Det er veldig fint av henne å være så snill med deg i friminuttene, men husk at hun er ute for å ha inspeksjon og egentlig har veldig mye annet å gjøre enn å snakke med deg. Hun har så mange elever å tenke på, vet du. Nye barn som faktisk er elevene hennes. Det kan fort være hun synes det blir litt mye at du ikke helt klarer å løsrive deg." Velmente kommentarer for å skåne deg, men et slag i trynet for eleven. Jeg hadde antatt du hadde bedt noen andre fortelle meg det på en pen måte at du var lei av meg og hadde blitt utrolig såret, fryktelig skamfull for at jeg hadde trengt meg på og sint på deg for at du ikke kunne sagt fra før. Og dermed ville jeg latt som du ikke fantes. Delvis fordi jeg hadde vært kjempelei meg og såret og prøvd å skjule at jeg var på gråten når du var i nærheten, delvis fordi jeg hadde skammet meg så innmari og ikke greid å se på deg og delvis fordi jeg var sint på deg og ville "straffe" deg. Vil du ikke ha kontakt med meg, skal du faen meg få slippe, liksom... 

Jeg aner opplagt ikke om dette er hva som har skjedd i TS sitt tilfelle, men det er i hvert fall en mulig forklaring. 

Anonymkode: f88b0...ea8

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig er bekymret så burde du jo prate med din leder på jobb?

Anonymkode: ef558...d17

[jabx]

Hormoner?