Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest ingenting
Skrevet

Jeg er førstegangsgravid og lurer på hva som egentlig forventes av mannen under fødselen? Dere som har født før, hva gjorde deres menn?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ere også førstegangsfødende. Mitt inntrykk er at det ikke forventes noe annet av mannen under fødsel enn å være der for deg. Han kan jo være mer eller mindre involvert som han selv vil. Jeg regner f. eks ikke med at min mann har noe ønske om å se for nøye på hva som skjer under selve fødselen.

Skrevet (endret)

Jeg forventet hvertfall bare at han skulle la være å besvime! ;)

Og så hadde vi en avtale på at han ikke skulle bevege seg nedenfor navleområdet - ingen vits i å ødelegge for fremtiden!

Han holdt i hånden, strøk meg på ryggen og hørte på mine til tider usammenhengende tirader. Ringte familie for å underette (det var en lang fødsel)

Og var IKKE interessert i å klippe navlestreng når det ble tema. Og det var helt greit! :ler:

(Må bare legge til at jeg var litt opphengt i at han også skulle ha det bra, og jeg husker at jeg ble helt snøvlete og "drita full" da jeg fikk lystgass - og skulle prøve å fortelle ham at jeg hadde det bra og at han ikke måtte være redd. Senere fortalte han at jeg hadde sagt noe sånt som: Jeg er på en grønn sky nå og ser inn i en rød tunnell og har det fint her så du må være glad! :overrasket: Sikkert VELDIG beroligende...! :ler:

Endret av philippa starck
Skrevet

Det å berre være der er nok det viktigaste. Min hadde vore med på ein fødsel før (ikkje til egne barn) så han kunne liksom fortelle meg sakens gang, veldig greit ;) Ellers var det egentlig berre å vere der for meg, og hente ting, som f.eks. mat, blad osv. Og det å seie at eg var flink :)

Forventa vel også at han skal takle heile fødselen, dvs ikkje besvime.

Det kan bli kjedelig for mannen, så eit par blad el kan vere grit å ta med til han.

Under fødselen fekk han det for seg at han skulle ta bilder av alt, som dryppet og sparketesten og andre apparat. Huska eg vart veldig irritert, men kan jammen le av det no :ler:

Skrevet (endret)

Han skal vel mest bare være der.

Min mann er typen som ikke blir fort skremt, han var roligheten selv, holdt meg oppe når jeg fikk beskjed om å stå men var redd bena skulle svikte under riene, tuslet lydig "nedentil" for å titte da jordmor ba ham komme og se på hodet (det ødela ingenting for senere ;) ) og ble med da smurfen ble vasket og jeg ble sydd.

Etterpå satt han stolt som en hane og rimelig sliten med en kjempedynebylt på fanget og en sovende baby ett eller annet sted langt inni.

Og så tok han bilder og en liten videosnutt av epiduralen i ryggen min, ja :ler:

Hadde vært veldig rart etterpå om han ikke skulle delt opplevelsen med meg, det er jo vårt barn, så da er det jo også godt at begge husker fødselen til vårt barn. Men så er han jo også typen som passer til å ha med på en fødsel...

Endret av Klips
Gjest Bjørnsdatter
Skrevet

Bjørnemannen var med, min klippe!

Hadde aldri klart det uten ham. Jeg hylte og gråt og holdt på å få total panikk, uten ham vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Opplevde fødselen som noe av det verste jeg har vært gjennom. Tenk om han hadde sittet på gangen og ikke visst hvordan jeg hadde det! Han kunne jo aldri forstått opplevelsen uten å være der.

Han har vært fantastisk etterpå også. Ville ikke byttet ham ut med noen!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...