Angstrelatert spiseforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg skriver dette, fordi jeg lurer på om noen har opplevd det samme. Føler meg så ensom om dette. 
 

Når jeg skal spise får jeg alltid angst, i større eller mindre grad. Måltider trigger det faktisk. Jeg blir «trang i halsen» når jeg får angst, føles dermed ut som maten ikke skal skli ned. Må spise ting som kan tygges heeelt flytende, mye kjøtt synes jeg er vanskelig å få ned. Bruker også en evighet på å spise, fordi jeg tygger og tygger.. pluss at det er ubehagelig. Dette påvirker hva jeg spiser og når jeg spiser - lunsjpause på 30 min er ofte for lite for at jeg rekker å få i meg det jeg skal. Pluss at jeg fort kan få et panikkanfall etter måltid - føles som noe sitter fast (tviler sterkt på at noe er fysisk galt, selv om jeg alltid har vært treg til å spise og tygger mer enn normalt) 
 

Måtte slutte på p-piller i vår ettersom jeg slet så mye med å svelge de. Gikk helt fint i typ 4 år, men så fikk jeg såklart hovne mandler og streptokokker som ga meg en ekkel pille opplevelse. Etter det slet jeg, følte ofte den satt igjen eller at jeg måtte hoste/ ta mer vann. Så blusset angsten opp mer og mer, og jeg hadde ikke lenger sjangs til å få ned piller. 
 

Flere som har opplevd dette? Evt. noen råd til å løse det? Eller tips til næringsrik lettspist mat? 

Anonymkode: 32e5b...77b

[AnonymBruker]

Mos alt, lag supper, pureer og smoothies.

Anonymkode: 68bd2...2f6

[AnonymBruker]

Det er ikke spiseforstyrrelse. Det er angst for svelgevansker. Det lureste du gjør er å fortsette å spise selv om angsten er der. Da lærer du kroppen at det ikke er farlig. Ta små biter og tygg godt. 

Anonymkode: db010...9c9

[AnonymBruker]

Hei hei.

Jeg sliter med nøyaktig det samme. Har hatt denne lidelsen siden jeg var 14-15 år og jeg er nå 37 år. Det er selvfølgelig verre i perioder. Men, når jeg var ca 20-21 år måtte jeg alltid lese et blad f.eks mens jeg spiste og prøvde febrilsk å avlede meg selv fra angsten. Jeg hata måltider og rasa da ned 20 kg. Til og med angst medisinen min (Cipralex) klarte jeg ikke svelge.

Jeg blei jo bedre fra dette etterhvert, men har aldri kunnet spise ute på restaurant eller i bryllup etc. Da låser det seg alltid. 

Snakket litt med psykiateren min om det her om dagen. Da spurte han om jeg ble "tvunget" i mat når jeg var liten. Og det blei jeg faktisk. Mamma har unnskyldt seg for dette. Hun var bekymret fordi jeg spiste så lite. Så da var det hamaras ved hvert eneste måltid. Men, jeg har liksom aldri trodd at det var SÅ ille. Men, han mener at det er derfor jeg har dette mønsteret.

Psykiateren min forklarte meg litt om hvordan halsen fungerer. Om strupelokket som ligger over pusterøret slik at vi ikke skal få mat ned der. Han sa til meg at for meg så er det nærmest umulig å "sette i halsen" og evnt. dø fordi man må være veldig glupsk og puste sterkt inn samtidig hvis man skal klare å sette noe i halsen. Han sa at jeg som er så nøye med å tygge til småbiter før jeg svelger har ikke sjans til å sette seg fast. Jeg sa da at jeg føler jo at det setter seg fast allikevel. Ja, men da setter det seg fast i spiserøret. Og det er ubehagelig, men ikke farlig. Det kommer ned uansett, man blir ikke kvalt av det. 

Likevel så er jeg usikker på om jeg får angst fordi jeg er redd for å sette i halsen? Eller har jeg angst for angsten? Er det fordi jeg er redd for å få angst og skape oppstyr foran mennesker? Eller hva er det jeg er redd for?

Ubehagelig er det hvertfall....

Anonymkode: 433b3...030

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke spiseforstyrrelse. Det er angst for svelgevansker. Det lureste du gjør er å fortsette å spise selv om angsten er der. Da lærer du kroppen at det ikke er farlig. Ta små biter og tygg godt. 

Anonymkode: db010...9c9

Det stemmer nok! Jeg har slitt med dette i ett år nå, og merker at det går litt opp og ned. Men i det hele har det blitt verre. Spiser minst 3 måltider daglig, så det er jo veldig slitsomt å ha det sånn her. Mistet litt håpet om at det gir seg. Men kanskje det finnes profesjonell hjelp å få. 

Anonymkode: 32e5b...77b

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei hei.

Jeg sliter med nøyaktig det samme. Har hatt denne lidelsen siden jeg var 14-15 år og jeg er nå 37 år. Det er selvfølgelig verre i perioder. Men, når jeg var ca 20-21 år måtte jeg alltid lese et blad f.eks mens jeg spiste og prøvde febrilsk å avlede meg selv fra angsten. Jeg hata måltider og rasa da ned 20 kg. Til og med angst medisinen min (Cipralex) klarte jeg ikke svelge.

Jeg blei jo bedre fra dette etterhvert, men har aldri kunnet spise ute på restaurant eller i bryllup etc. Da låser det seg alltid. 

Snakket litt med psykiateren min om det her om dagen. Da spurte han om jeg ble "tvunget" i mat når jeg var liten. Og det blei jeg faktisk. Mamma har unnskyldt seg for dette. Hun var bekymret fordi jeg spiste så lite. Så da var det hamaras ved hvert eneste måltid. Men, jeg har liksom aldri trodd at det var SÅ ille. Men, han mener at det er derfor jeg har dette mønsteret.

Psykiateren min forklarte meg litt om hvordan halsen fungerer. Om strupelokket som ligger over pusterøret slik at vi ikke skal få mat ned der. Han sa til meg at for meg så er det nærmest umulig å "sette i halsen" og evnt. dø fordi man må være veldig glupsk og puste sterkt inn samtidig hvis man skal klare å sette noe i halsen. Han sa at jeg som er så nøye med å tygge til småbiter før jeg svelger har ikke sjans til å sette seg fast. Jeg sa da at jeg føler jo at det setter seg fast allikevel. Ja, men da setter det seg fast i spiserøret. Og det er ubehagelig, men ikke farlig. Det kommer ned uansett, man blir ikke kvalt av det. 

Likevel så er jeg usikker på om jeg får angst fordi jeg er redd for å sette i halsen? Eller har jeg angst for angsten? Er det fordi jeg er redd for å få angst og skape oppstyr foran mennesker? Eller hva er det jeg er redd for?

Ubehagelig er det hvertfall....

Anonymkode: 433b3...030

Så kjipt å høre at du også sliter med dette - er jo veldig slitsomt. Har selv mistet vekt og var tynn allerede. Men ingen fare enda. Takk for at du skrev her ☺️

Så interessant å lese psykiateren din sine tanker om det. Aldri tenkt over det med å bli tvunget i mat.. slet med at jeg følte meg mye uvel og kvalm en periode som barn og fikk ikke i meg mat. (Viste seg å være begynnelse på angst) Ble det styret med lege og en forelder som allerede har for stort kontrollbehov. Raste i vekt og så virkelig syk ut. Det har i ettertid gjort at forelderen telte hvor mange kjøttboller jeg spiste osv - overvåket. Kan kanskje ha noe å si. 
 

kjenner meg igjen i at jeg ikke vet hva jeg er redd for. Vet hvordan halsen funker, vet jeg har spist masse god mat inkl. masse kjøtt som biff og svelget piller uten problemer i mange år. Det her er så rart.. men de fysiske plagene angsten gir er så ubehagelige at det er ikke enkelt å bare tvinge i seg mat og tenke at det går bra. 

Anonymkode: 32e5b...77b

[AnonymBruker]

For å unngå å gå mye ned i vekt mens dere jobber med angsten, anbefaler jeg næringsdrikker fra apotek.

Anonymkode: db010...9c9

[AnonymBruker]

For å unngå å gå mye ned i vekt mens dere jobber med angsten, anbefaler jeg næringsdrikker fra apotek.

Anonymkode: db010...9c9

[AnonymBruker]

På 8.11.2020 den 18.55, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg skriver dette, fordi jeg lurer på om noen har opplevd det samme. Føler meg så ensom om dette. 
 

Når jeg skal spise får jeg alltid angst, i større eller mindre grad. Måltider trigger det faktisk. Jeg blir «trang i halsen» når jeg får angst, føles dermed ut som maten ikke skal skli ned. Må spise ting som kan tygges heeelt flytende, mye kjøtt synes jeg er vanskelig å få ned. Bruker også en evighet på å spise, fordi jeg tygger og tygger.. pluss at det er ubehagelig. Dette påvirker hva jeg spiser og når jeg spiser - lunsjpause på 30 min er ofte for lite for at jeg rekker å få i meg det jeg skal. Pluss at jeg fort kan få et panikkanfall etter måltid - føles som noe sitter fast (tviler sterkt på at noe er fysisk galt, selv om jeg alltid har vært treg til å spise og tygger mer enn normalt) 
 

Måtte slutte på p-piller i vår ettersom jeg slet så mye med å svelge de. Gikk helt fint i typ 4 år, men så fikk jeg såklart hovne mandler og streptokokker som ga meg en ekkel pille opplevelse. Etter det slet jeg, følte ofte den satt igjen eller at jeg måtte hoste/ ta mer vann. Så blusset angsten opp mer og mer, og jeg hadde ikke lenger sjangs til å få ned piller. 
 

Flere som har opplevd dette? Evt. noen råd til å løse det? Eller tips til næringsrik lettspist mat? 

Anonymkode: 32e5b...77b

https://www.google.no/amp/s/utforsksinnet.no/globus-pharyngis-klump-i-halsen/amp/
 

En sf er det ikke,men kanskje det jeg linker til er gjenkjennbart?

Anonymkode: a92b1...2b2