Blir ikke enige om etternavn..

[AnonymBruker]

Jeg heter Kari Lund, far heter Hans Rasmussen, barnet vårt heter Mari Lund-Rasmussen.

Da fikk far sin vilje med at hans navn er sist, men navnet mitt kan ikke reduseres til L. eller kuttes ut, og på navnelister står hun under L.

Anonymkode: fdd6e...b7d

[AnonymBruker]

Ingen av argumentene er reelle, fra noen av dere. Det er KUN følelser fra begge to. At det ene er sjeldnere betyr egentlig ikke noe, det er bare følelsen din rundt det. Sånn sett stiller dere likt i diskusjonen. 

Nå må dere bare avgjøre hvem som har de sterkeste følelsene, selv om følelser er subjektive hos begge.

Foreslår at dere setter en skala (0-100) for å tallfeste hvor viktig det er. 100 er så viktig at du vil gå fra partneren din for å få viljen din. Så skriver begge sitt tall på en lapp. Dere får se den andres tall. Ikke bare si tallet, for da må den ene si først og den andre kan justere tallet sitt til å ligge rett over. Høyeste tall vinner. 

Dere kan på forhånd forhandle om at den som taper etternavnet kan bestemme fornavn (da kan du evt endre til noe du liker bedre) eller får veto i andre viktige avgjørelser. Dåp/ikke dåp osv, hvis det er noe dere er uenige om.

Tallfesting av følelser/viktighetsgrad kan brukes i veldig mange situasjoner.  

Anonymkode: 0d8e5...fd4

[AnonymBruker]

Ta det som voksne, bli enig. Blir for barnslig å si «jeg har født ungen, etternavnet blir mitt» men dette er min mening. 

Anonymkode: e2036...d70

[AnonymBruker]

Du har et sjeldent gårdsnavn og det er kun din familie som heter det. Ingen tvil om at barnet skal ha ditt etternavn slik at navnet kan føres videre. Far kan ha sitt som mellomnavn. Hadde ikke satt dem sammen med bindestrek. Det blir for voldsomt. Tenk når barnet skal gifte seg med en som også har dobbelt etternavn.

Anonymkode: e7576...761

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av argumentene er reelle, fra noen av dere. Det er KUN følelser fra begge to. At det ene er sjeldnere betyr egentlig ikke noe, det er bare følelsen din rundt det. Sånn sett stiller dere likt i diskusjonen. 

Nå må dere bare avgjøre hvem som har de sterkeste følelsene, selv om følelser er subjektive hos begge.

Foreslår at dere setter en skala (0-100) for å tallfeste hvor viktig det er. 100 er så viktig at du vil gå fra partneren din for å få viljen din. Så skriver begge sitt tall på en lapp. Dere får se den andres tall. Ikke bare si tallet, for da må den ene si først og den andre kan justere tallet sitt til å ligge rett over. Høyeste tall vinner. 

Dere kan på forhånd forhandle om at den som taper etternavnet kan bestemme fornavn (da kan du evt endre til noe du liker bedre) eller får veto i andre viktige avgjørelser. Dåp/ikke dåp osv, hvis det er noe dere er uenige om.

Tallfesting av følelser/viktighetsgrad kan brukes i veldig mange situasjoner.  

Anonymkode: 0d8e5...fd4

At TS sitt etternavn er svært sjeldent og at TS er den eneste i sin slekt som kan føre det videre er da et reelt argument. Når begge har like sterke følelser rundt det med etternavn så er det logisk at det navnet som er mest sjeldent og klinger best å ha bakerst er det som blir valgt. Det er det som blir det mest objektive når begge ønsker sitt etternavn veldig sterkt.

Å tallfeste følelsene sine blir alt for subjektivt, for folk setter helt forskjellig skala på samme følelse. Og det blir ikke riktig at den som "vil gå fra partneren sin for å få viljen sin" på trass vinner.

Anonymkode: 02a2a...6e4