Barndomsvenn, forvirret. Hjelp

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på barneskolen, så begynte det en ny gutt i klassen min. Dette var i 5 klasse. Vi var skikkelig uvenner, og jeg, spesielt, mobbet han. (skammer meg forferdelig). En dag snudde det, da min mor og hans mor plutselig kom i prat. Mamma og jeg dro på besøk til dem, og da viste det seg at vi kom fra samme sted med vanskelig oppvekst i rus og en far som ikke var tilstedet. Etter den gangen ble vi kjempegode venner, men jeg flyttet langt bort da jeg var 14.

Lang historie kort, så møttes vi igjen som voksne for en stund siden gjennom samme aktivitet. Han har pause fra dama, og jeg vært singel i noen måneder. Greia er det at nå har vi hatt masse masse kontakt, og vi avtaler og planlegger spennende aktiviteter som svømming, yoga, turer og ja. Hele greia. Kun vennskapelig. Vi klemmer og har det gøy, og ses kanskje to dager i uka. (på dagen). Jeg kjenner jeg er forelska. Jeg vet ikke om han bare syntes det er skikkelig kjekt med ei venninne eller hva det er. 

Jeg er så sinnsykt forelska. Jeg blir glad rundt han, vi ler, tuller og sender hverandre lange meldinger hvor vi planlegger en tur i klatreveggen, eller i skog og mark. Vi har så mye til felles. Og det er så fint og trygt. Jeg er så komfortabel rundt han. 

Hva skal jeg se etter her. Jeg vil aldri i livet ødelegge et så fint vennskap med å fortelle om masse følelser osv. Han tar det rolig. Virker som om han ikke rusher ting. Jeg aner ikke. Fuck.. Han sier han er glad i meg. Jeg vet bare ikke om det er sånn "jeg har fått livsgnist og vil hjelpe min gamle venninne med å finne sin" greie, eller om han faktisk liker meg også mer som en venn.  

Kvinneguiden, hjelp meg her..... 

 

Anonymkode: 917e4...3e8

[AnonymBruker]

Hvordan kan noen på KG vite det da?

Snakker du ikke med han? Det er bare han som kan svare på hvilke følelser han har.

Anonymkode: 62dcf...9a6