Sår distraksjon

[AnonymBruker]

I en tid med et splittet USA, blodige angrep, en verden med pustebesvær, territorielle kriger og skyhøy arbeidsledighet leter jeg desperat etter noe til å oppta tiden min. Dessverre fører alle veier til politikk og tilhørende konflikter, kulturkrasj med døden til følge. Bøkene omhandler  rasisme; låtene omhandler sosiale utfordringer som appellerer til "alle", alle utenom meg, og; filmene er om enten eller. På veien om nevnte plattformer svinger jeg innom banale vitser, fordummende videoer og overfladiske personer, ting jeg har reagert og reagerer kraftig på. Det er konstruert drama, parforhold som vekker mine følelser rundt kjærlighetssorg og koselige stunder jeg ikke tar del i. Tegning, dansing og skriving minner meg på talentene jeg ikke har, for, med mine evner, fører det ingen steder. I min avfeielse trår jeg atter en gang mot spiseforstyrrelsen jeg trodde jeg ble frisk fra. Det fungerer som et tidsfordriv, men jeg vil jo selvsagt ikke dit igjen. For det er vondt og vanskelig, og fører meg ingen steder, men det gjør ikke alternativene heller.

Jeg lurer litt på hva jeg kan gjøre. For både omverdenen og mitt indre ve gjør meg syk av aggresjon og fortvilelse.

Anonymkode: cd966...284