AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #1 Skrevet 27. oktober 2020 Jeg går igjennom et samlivsbrudd for tiden, og jeg skal flytte ut om et par uker. Samboer og jeg har to katter sammen, og frem til i dag har vi vært enige om at jeg skal ta meg av kattene videre. Plutselig i dag sa han at han ønsker å ha den ene katten. Disse kattene er vokst opp sammen og er uadskillelige, både ute og inne. Jeg har sagt at jeg ikke går med på å skille dem, men at han kan ha begge om det er veldig viktig for han. Han bor til syvende og sist bedre til enn det jeg kommer til å gjøre, så jeg er ok med det selv om jeg helst vil ha dem selv. Dette går riktignok ikke eksen med på da han bare føler seg knyttet til den ene katten. Han mener at vi bør splitte dem og ta en hver. Jeg står på mitt og sier at jeg nekter å være med på å skille dem, men at han kan ta begge to, noe han nekter. Han sier at dette bare er noe jeg har funnet på. At kattene godt kan skilles og at det er uproblematisk. Dette er da vel feil? Vi kjøpte jo to fordi den eldste trengte en venn, og de må da komme til å reagere kraftig hvis vi fjerner dem fra den største tryggheten de har. Vår lokale dyreklinikk sier også at de ikke anbefaler å skille dem, men eksen vil ikke høre. Meninger? Jeg står helt fast her og kommer ingen vei med han... Anonymkode: b9ac9...7ab
Ulven Skrevet 27. oktober 2020 #2 Skrevet 27. oktober 2020 Nå gjelder erfaringen min hund og ikke katt, men jeg vil tro det blir omtrent det samme. Vi fikk en omplasseringshund som var vokst opp sammen med en annen hund og som hadde et sterkt bånd til denne. Etter tre måneder måtte den andre hunden komme etter, for hun mistrivdes veldig og bare sturet. Så jeg ville ikke skilt to katter som alltid har bodd sammen med mindre det er helt absolutt nødvendig. 3
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #4 Skrevet 27. oktober 2020 Hvis han bare vil ha den ene så bør du få begge. Han må da kunne ta hensyn til dyrene og se hvor mye selskap de har av hverandre. Anonymkode: dcf36...022 3
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #5 Skrevet 27. oktober 2020 Katter er vel egentlig solitære dyr, ikke flokkdyr. Dette med å bo med en eller flere andre "kattevenner" er en tillært egenskap de er blitt satt til av mennesker. Katter klarer seg helt fint som eneste dyr. Katter og hunder er også mere sånn at de lever i nuet, de dveler ikke ved fortiden som vi gjør. Hvis den ene katten din blir med deg til et nytt hjem, tipper jeg den går noen runder de første par dagene og ser om kompisen er der, og så slår den seg til ro med at den ikke er det og at dette er nå dens nye liv. Katter er ganske stedbundne, så det å venne seg til et nytt hjem er verre for den enn å miste en kattevenn. Det kan ta litt tid. Skal den få gå ute i sitt nye hjem også, bør du vente i flere måneder før du slipper den løs, sånn at den blir skikkelig preget av sitt nye hjem først og ikke går seg vill. Anonymkode: 2a01c...a46
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2020 #6 Skrevet 27. oktober 2020 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Katter er vel egentlig solitære dyr, ikke flokkdyr. Dette med å bo med en eller flere andre "kattevenner" er en tillært egenskap de er blitt satt til av mennesker. Katter klarer seg helt fint som eneste dyr. Katter og hunder er også mere sånn at de lever i nuet, de dveler ikke ved fortiden som vi gjør. Hvis den ene katten din blir med deg til et nytt hjem, tipper jeg den går noen runder de første par dagene og ser om kompisen er der, og så slår den seg til ro med at den ikke er det og at dette er nå dens nye liv. Katter er ganske stedbundne, så det å venne seg til et nytt hjem er verre for den enn å miste en kattevenn. Det kan ta litt tid. Skal den få gå ute i sitt nye hjem også, bør du vente i flere måneder før du slipper den løs, sånn at den blir skikkelig preget av sitt nye hjem først og ikke går seg vill. Anonymkode: 2a01c...a46 Forklar da hvorfor min søsters katt går og remjer hvileløst og leter etter sin bror som måtte avlives på fjerde uken, og enkelte katteraser ikke selges som alenekatter. Anonymkode: f2d89...fb2 4
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #7 Skrevet 28. oktober 2020 Vi har to rasekatter (om det har noe å si), og her er det åpenbart at de trenger hverandre. Vår første katt var rastløs og frustrert helt til han fikk en venn. Å skille dem nå virker hjerterått spør du meg. Ts Anonymkode: b9ac9...7ab 2
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #8 Skrevet 28. oktober 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Vi har to rasekatter (om det har noe å si), og her er det åpenbart at de trenger hverandre. Vår første katt var rastløs og frustrert helt til han fikk en venn. Å skille dem nå virker hjerterått spør du meg. Ts Anonymkode: b9ac9...7ab Siden det er rasekatter regner jeg med at dere har kontrakt på de? Hvem står som eier? Anonymkode: ce8c2...31f 2
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #9 Skrevet 28. oktober 2020 Jeg hadde stått på mitt. Begge eller ingen. Ellers kan dere jo ta en hver en stund, kanskje han ombestemmer seg da. De blir ekstra needy, klengete og finner på mye mer ugagn om de går fra to til en. Anonymkode: f2d89...fb2 2
Minya Skrevet 29. oktober 2020 #10 Skrevet 29. oktober 2020 Jeg misforstod hele overskriften og trodde det var snakk om dyr som var siamesiske tvillinger, og er litt lettet over at det er snakk om dyr som har bodd sammen hele livet. (Leste vokst sammen og ikke vokst OPP sammen) Ja, det går an, men det kan føre til at de blir ensomme og litt miserable en stund. Enkelte dyr liker veldig dårlig å være alene, mens andre trives bedre når de får muligheten til å være eneherre i eget hus, selv om de er vant til å være sammen med noen. Kattene du beskriver, ser ut til å trives best sammen, og da gjelder det å stå på sitt; Alle, eller ingen.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå