Onani - barn - løsning

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kleint🙈

Anonymkode: 8d188...e2e

Vel ikke mindre kleint enn at hun snakket om sex med oss og sikker sex. Hun kjøpte kondomer til oss og slikt. Slik at vi alltid var sikker og tok ansvar 🤷‍♀️ 
 

Ikke mange foreldre som gjør sånt. Synes det er viktig at seksualitet skal være normalt og ikke tabubelagt. Kommer nok til å gjøre det samme med sønnen min når han blir eldre

Anonymkode: 7b464...cd9

[Menchit]

5 timer siden, Troyamin skrev:

Synes du skal ta praten om utløsning og renslighet rundt det. Så får det bare være flaut. Han henter nok ikke hele tørkerullen. Han tar (når dere ikke er tilstede) bare arkene han trenger og putter i lomma. Ikke sett ting inn på rommet. Det blir bare kleint. For da ser dere jo at tingene blir brukt. La guttungen klare dette selv.

Hvorfor kan hun ikke gi gutten mulighet til å ordne dette på egenhånd før hun gjør noe som helst? 

Helt enig i at onani er naturlig, barn skal ikke påføres skam. Det betyr ikke at man skal ta initiativ til å diskutere barnets egen seksualitet uten at det er nødvendig, dvs problematisk adferd eller at barnet signaliserer at det ønsker en slik samtale.

Barn har like mye rett til og behov for privatliv og som voksne. Hadde du gjort det samme med rotete Onkel Henry som kommer på overnatting?

 

[Troyamin]

Akkurat nå, Menchit skrev:

Hvorfor kan hun ikke gi gutten mulighet til å ordne dette på egenhånd før hun gjør noe som helst? 

Helt enig i at onani er naturlig, barn skal ikke påføres skam. Det betyr ikke at man skal ta initiativ til å diskutere barnets egen seksualitet uten at det er nødvendig, dvs problematisk adferd eller at barnet signaliserer at det ønsker en slik samtale.

Barn har like mye rett til og behov for privatliv og som voksne. Hadde du gjort det samme med rotete Onkel Henry som kommer på overnatting?

 

Fordi gutten har en diagnose som tilsier at ting må forklares nøye. Gjerne også vise hvor ting ligger og hvor det skal etterpå. Det kommer selvsagt an på graden av autisme og hvor utfordringene ligger. 

Og ja, hadde det vært tidligere utfordringer med Onkel Henry og utløsning på uønskede steder, ville han fått samme regla...

[powerpuffen]

3 timer siden, Troyamin skrev:

Og ja, hadde det vært tidligere utfordringer med Onkel Henry og utløsning på uønskede steder, ville han fått samme regla...

Jeg har sterk tvil på at du ville sett din egen onkel eller bror dypt inn i øynene og sagt: «kutt ut med den runkingen der». 

[Troyamin]

1 time siden, Sprinkle skrev:

Jeg har sterk tvil på at du ville sett din egen onkel eller bror dypt inn i øynene og sagt: «kutt ut med den runkingen der». 

Dette blir for dumt...

Kontakt Autismeforeningen dersom du har spørsmål om autismespekteret.

Ha en finfin kveld videre!😊

[powerpuffen]

1 time siden, Troyamin skrev:

Dette blir for dumt...

Kontakt Autismeforeningen dersom du har spørsmål om autismespekteret.

Ha en finfin kveld videre!😊

Kjære deg, som nevnt tidligere er jeg godt kjent med autismespekteret, da jeg har familiemedlemmene med autisme. 

Dette var bare et dårlig svar fordi du rett og slett ikke hadde noe godt motargument. Du vet at jeg har rett, dessverre. Du sa jo at du hadde svart med samme mynt til onkel, ser ikke slik ut likevel.

ha en fin kveld du også  

[AnonymBruker]

På 27.10.2020 den 11.39, minister-mio skrev:

Det er viktig å ha et åpent forhold til seksualitet og her forventer du sikkert ros for din åpenhet, men nyansene i å snakke åpent om seksualitet og å kjøpe glidemiddel barnet ikke har utrykkt ønske om er små. Det du gjorde er grenseoverskridende.

Jeg forventer verken ros eller ris for det. Barn onanerer, og det er naturlig, men ikke noe foreldre har så lyst til å forholde seg til tett på egentlig. 

Jeg sto i et dilemma da jeg måtte forholde meg til at min ene sønn ikke bare onanerer, men har kjøpt et leketøy for det, som ble glemt i dusjen. Første gang satte jeg det bare inn på rommet, og håpte det var en engangsforglemmelse, men da det skjedde igjen, og jeg forsto at jeg måtte ta det opp sto jeg i en klemme der det å gi beskjed kanskje kunne gjøre det til en veldig pinlig og skamfull opplevelse for gutten. For å kunne gi beskjed, uten å gi inntrykk av at det å onanere var feil eller noe han skulle føle skam over valgte jeg da å gi en annen beskjed samtidig, som jeg håpte at han skulle forstå som at dette ikke er noe han skulle skamme seg over. Det å sette en glidekrem ved siden av leketøyet var den måten jeg kom på å vise ham at dette ikke er noe jeg mener at han burde skamme seg over. 

Jeg kjøpte det ikke inn til ham, men hadde en ny og ubrukt tilgjengelig, og det var en spesiell situasjon, der jeg var i et dilemma i forhold til å måtte ta opp noe jeg regnet med at ville være litt flaut for ham, og samtidig ikke påføre skam, som medførte at dette ble valgt som løsning på å si to ting samtidig. 

Rett eller galt, det kunne og kan nok være begge deler, men heldigvis ble det oppfattet slik jeg håpte at det ville bli. Nå er som nevnt ikke dette barnet særlig flaut av seg, og jeg tror nesten at jeg opplevde dette mer pinlig enn gutten. For meg var dette en situasjon der jeg svært gjerne skulle hatt en fasit på hva som er rett og galt, og jeg var ekstremt usikker på hva som ville bli rett og galt. Jeg ble også satt ut av at gutten faktisk takket, for det hadde jeg ikke forventet, og da han gjorde det tenkte jeg "Der møtte du deg selv godt i døra. Du vil så gjerne tro at du har et veldig naturlig forhold til det seksuelle, men du har fått et barn som overgår deg på det. Dette taklet han som noe som ikke er skamfullt, men naturlig, bedre enn det du gjorde det."

For jeg ble litt flau, og følte hele situasjonen ganske ubehagelig og vanskelig. Jeg var veldig usikker på om det å sette en glidekrem der hadde vært rett eller veldig feil måte å løse mitt dilemma på, og selv om gutten tydeligvis tok det som det var ment, så kan jeg ikke si sikkert om det egentlig var rett eller galt å gjøre det. Det vet jeg egentlig ikke nå heller. 

Aller helst skulle jeg gjerne ha sluppet å finne hans leketøy, og vært uvitende om det. Iallefall sluppet å si fra om at dette ikke må glemmes på badet, fordi jeg, far og søsken synes det føles som å få noe veldig intimt og personlig for tett på oss. 

I situasjonen, i mitt dilemma med å måtte si to ting samtidig, i det at jeg vurderte det å påføre ham skam som det verste tenkelige alternativet, så valgte jeg en løsning på det som jeg kan forstå at du kan vurdere som grenseoverskridende. Det var det for meg også, det måtte forholde meg til hans onanering så "tett på" at jeg måtte fjerne hans leketøy fra et fellesområde. 

Slikt finnes det ikke noe fasit på i noe håndbok om det å ha barn, og jeg vet egentlig ikke om det var rett eller feil, men det ble hvordan jeg forsøkte å si to ting samtidig. Når jeg først sto i et slikt uventet og noe ubehagelig dilemma. 

At gutten har så naturlig og skamløst forhold til det seksuelle har nok mye med at jeg har forsøkt å gi barna et naturlig og skamløst forhold til det, gjennom diverse svar på ulike spørsmål og diskusjoner, slik mine foreldre gjorde det på en veldig ok måte, men min løsning på akkurat dette dilemmaet er ikke noe jeg forventer ros for. Jeg ville helst ha sluppet en slik situasjon, og jeg vet ikke om jeg løste det riktig. Jeg vet bare at jeg ikke løste det nedbrytende feil ved å påføre barnet skam, som var det jeg anså som det verste jeg kunne gjøre. Det får være godt nok i en situasjon som var såpass vanskelig. 

Så må gjerne kloke hoder gi meg en bedre fasit på hva jeg burde ha gjort. Ja det skulle gjerne vært en detaljert håndbok å finne svar på slikt i. Det skulle jeg gjerne hatt mange ganger, men siden barn er svært ulike er det nok umulig å lage en slik, og man må ofte takle ting uventet, stå i et dilemma, og bare håpe på at man ikke gjør ting altfor feil. 

Om jeg løste dette rett eller galt kan diskuteres, men det var en situasjon uten klar fasit, hvor jeg mente at det verste jeg kunne gjøre var å påføre barnet skam, og hvor jeg da lever greit med at jeg klarte å styre unna det.

Anonymkode: 80f21...daa

[PassionatePatti]

Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, dessverre, annet enn at man uansett hva man gjør ikke skal gjøre det til tabu. Jeg skjønte hva klokka var da han plutselig ble veldig interessert i å vaske egne klær og sengetøy selv, kommenterte det ikke, men viste ham hvordan vaskemaskinen funker, så jeg var heldig der. Har selvfølgelig tatt "praten", men det var mer om viktigheten rundt prevensjon og hvorfor. 

[Refuse]

Sjelden jeg logger inn for å svare på slike diskusjoner, men dette traff meg litt midt i blinken og jeg fant enda mer informasjon jeg skal lese som gjør "onani hos barn" lettere for oss som familie. Og kanskje kan mitt innlegg senere trygge en annen sårbar mor også.

Jeg har sett det gjentar seg et spørsmål, og det er "når" begynner barn å onanere. Jeg trodde helt oppriktig noe var galt med barnet mitt i uker og måneder, før jeg tok mot til meg og spurte HS. Det beste svaret jeg fikk var at det er ingen god fasit. Noen tidlig, noen sent. Men altså, jeg fortsatte å lure, der jeg satt med min 8 måneder gamle baby på fanget... 8 måneder... Og da hadde vi enda ikke turt å spørre. Men det var så tydelig at hun hadde funnet ut at hun kunne gjøre ting med kroppen sin. Først ble jeg redd. Naturlig nok? For min første tanke var panikk... Hvordan har hun funnet ut av dette, helt alene, bare 8 måneder gammel? Eller 6 måneder gammel. Jeg fikk en klump i magen. Heldigvis har den forsvunnet med tiden, og jeg er i dag glad for å ha fått muligheten til å være åpen og ærlig helt fra start av.

Hos oss begynte dette rett og slett med at min datter ble født for tidlig og alt for liten. Hun slet med overstimuli, motorikk og selvregulering. I dag kan vi nok forstå ting litt bedre, men joda, barn kan finne kroppen sin veldig tidlig. Og ut fra vi etterhvert så, var det hennes måte å roe ned kroppen på. Hun hadde funnet ut svært tidlig at dette hjalp på et eller annet inni henne.

Så vi gjorde det beste vi kunne som foreldre. Når hun var baby gjorde vi ikke noe utav det. Og ble på sett og vis vant med at for henne var det like naturlig som å amme. Men vi kom til et punkt hvor praten måtte tas. Det var ikke like greit når man ble 2-3 år og det foregikk midt på sofaen foran barnetv. Ho var heldigvis rå med språk, og allerede da kunne vi fortelle henne at det var fint at hun koste med kroppen sin, men at det er slik man gjør alene og at hun bare kunne si fra om ho ville hvile litt på rommet. Dette er ord hun selv bruker, enda hun nå er 7. Enten sier ho at ho vil være i fred litt, eller så sier ho at ho vil hvile litt. For oss spiller det ingen rolle lengre, selvom det føltes veldig snålt den perioden poden satt på armen til folk og brukte hofta mi til å jokke på. Kjenner det er godt å være der vi er nå, hvor hun forstår 100% og samtidig har sin måte å roe ned på. For det var det det begynte med, den gang ho var liten og prematur og slet med å regulere seg selv til å finne ro. 

Hadde en periode rett etter ho hadde lært at sånt gjorde man på egenhånd, hvor ho lenge lå å tenkte i senga (2 år gammel antar jeg) før hun sa: natta mamma, nå vil jeg være litt alene før jeg skal sove 😂🥰 Den gang samsov jeg og henne, og det passet seg ikke om det ikke hadde løst seg så enkelt. 

Men jeg har gått fra å være livredd noe hadde skjedd barnet mitt, og livredd noe ikke var normalt - til å ha et utrolig fint og åpent forhold til min nå 7 åring som enda roer seg på samme måte.

Hun var forresten sånn at siden hun var så liten når alt startet, så vet det har vært sett i barnehage og hos besteforeldre også. Men vi hadde hele veien en god kommunikasjon på det, og føler alle vi fikk løst det på best mulig vis uten at det skapte skam eller har gjort ting mer vanskelig å snakke om senere. Snarere tvert imot, så tror jeg det har gjort ho trygg at vi har hatt den praten, for det falt så naturlig inn å snakke om at hennes kropp er bare hennes også 🥰

[Refuse]

Marjam83 skrev (På 5/23/2015 den 15.19):

Jeg er utdannet pedagog. Det er helt naturlig med barn som onanerer og ikke noe man trenger å lage et nummer ut av så lenge barnet er såpass lite. Enkelte barn kan ha funnet en måte å oppnå orgasme på og så vil de gjerne få det til igjen og blir veldig ivrige med kosen. Sålenge barnet ellers virker glad, tillitsfull og frisk er det liten grunn til bekymring. Jeg har ikke pleid å avbryte barn som onanerer under frilek men i samlingsstund er det greit å minne på at vi sitter rolig i samling og ved bordet er det greit å si at nå er det spise og sitte i ro som gjelder. Barn i skolealder synes jeg kan få beskjed om at det er helt greit å kose med seg selv men at det er noe de kan gjøre på rommet sitt hjemme.

 

Jeg tror ikke barn som ikke selv har oppdaget onani vil forstå hva barnet gjør og se på det som ekkelt og upassende slik voksne reagerer på andre voksne som gjør noe seksuelt i en upassende setting. Men er hun mye i sin egen verden kan det være lurt å få barnet med på andre aktiviteter ved å få friste med noe attraktivt og vri oppmerksomheten til barnet over på noe annet på en positiv måte. Samtidig er det viktig å huske på at barn er like forskjellige som oss voksne- noen trenger mer alenetid enn andre og en barnehagehverdag kan bli i overkant hektisk og sosial for enkelte og de trenger rett og slett alenetid.

 

Men enig med dem over her, du bør diskutere det med den som er leder der du jobber.

Enig med deg. Jeg fødte en prematur og dysmatur frøken, og hun begynte så tidlig som vet 6 måneder. På hoftekammen når ho var på armen, på en pute, og gjennom årene så ble det faktisk hennes måte å avreagere og roe ned stimuli på 🙊 Ho fant det bare ut fryktelig tidlig. I dag en 7 år gammel frisk frøken, som går på rommet og hviler litt eller sier fra at ho vil være litt alene 🥰

[Refuse]

AnonymBruker skrev (På 5/23/2015 den 21.04):

Jeg har vanskelig for å tro at små barn på 3 år får orgasmer.

 

Dette er bare sykt!

 

Jeg tror slike tråder blir laget av pedofile 😠

 

Anonymous poster hash: 05761...6b5

Det er trist for oss som har opplevd dette med små barn, at vi ikke kan skrive om det forholdsvis anonymt på et forum uten at noen mener man er pedofil også. Bare for å snu på ordene dine.

Det er så mye usikkerhet knyttet til oss foreldre og hva som er normalt med onani rundt barn, at når man endelig blir trygg på at det faktisk ikke er noe unormalt med barnet ditt så kan man senke skuldrene og prate med de om det når de er store nok til det. 6 måneder var min. Men å kalles pedofil av den grunn, det er nok det mest sårende hittil. Les deg mer opp. Så skal du se mange barn finner gode følelser i kroppen sin ganske tidlig.

[AnonymBruker]

Refuse skrev (38 minutter siden):

Enig med deg. Jeg fødte en prematur og dysmatur frøken, og hun begynte så tidlig som vet 6 måneder. På hoftekammen når ho var på armen, på en pute, og gjennom årene så ble det faktisk hennes måte å avreagere og roe ned stimuli på 🙊 Ho fant det bare ut fryktelig tidlig. I dag en 7 år gammel frisk frøken, som går på rommet og hviler litt eller sier fra at ho vil være litt alene 🥰

Og du bumpet en 6, snart 7 år gammel tråd fordi...?

Anonymkode: aa677...bca

[AnonymBruker]

3 hours ago, Refuse said:

Sjelden jeg logger inn for å svare på slike diskusjoner, men dette traff meg litt midt i blinken og jeg fant enda mer informasjon jeg skal lese som gjør "onani hos barn" lettere for oss som familie. Og kanskje kan mitt innlegg senere trygge en annen sårbar mor også.

Jeg har sett det gjentar seg et spørsmål, og det er "når" begynner barn å onanere. Jeg trodde helt oppriktig noe var galt med barnet mitt i uker og måneder, før jeg tok mot til meg og spurte HS. Det beste svaret jeg fikk var at det er ingen god fasit. Noen tidlig, noen sent. Men altså, jeg fortsatte å lure, der jeg satt med min 8 måneder gamle baby på fanget... 8 måneder... Og da hadde vi enda ikke turt å spørre. Men det var så tydelig at hun hadde funnet ut at hun kunne gjøre ting med kroppen sin. Først ble jeg redd. Naturlig nok? For min første tanke var panikk... Hvordan har hun funnet ut av dette, helt alene, bare 8 måneder gammel? Eller 6 måneder gammel. Jeg fikk en klump i magen. Heldigvis har den forsvunnet med tiden, og jeg er i dag glad for å ha fått muligheten til å være åpen og ærlig helt fra start av.

Hos oss begynte dette rett og slett med at min datter ble født for tidlig og alt for liten. Hun slet med overstimuli, motorikk og selvregulering. I dag kan vi nok forstå ting litt bedre, men joda, barn kan finne kroppen sin veldig tidlig. Og ut fra vi etterhvert så, var det hennes måte å roe ned kroppen på. Hun hadde funnet ut svært tidlig at dette hjalp på et eller annet inni henne.

Så vi gjorde det beste vi kunne som foreldre. Når hun var baby gjorde vi ikke noe utav det. Og ble på sett og vis vant med at for henne var det like naturlig som å amme. Men vi kom til et punkt hvor praten måtte tas. Det var ikke like greit når man ble 2-3 år og det foregikk midt på sofaen foran barnetv. Ho var heldigvis rå med språk, og allerede da kunne vi fortelle henne at det var fint at hun koste med kroppen sin, men at det er slik man gjør alene og at hun bare kunne si fra om ho ville hvile litt på rommet. Dette er ord hun selv bruker, enda hun nå er 7. Enten sier ho at ho vil være i fred litt, eller så sier ho at ho vil hvile litt. For oss spiller det ingen rolle lengre, selvom det føltes veldig snålt den perioden poden satt på armen til folk og brukte hofta mi til å jokke på. Kjenner det er godt å være der vi er nå, hvor hun forstår 100% og samtidig har sin måte å roe ned på. For det var det det begynte med, den gang ho var liten og prematur og slet med å regulere seg selv til å finne ro. 

Hadde en periode rett etter ho hadde lært at sånt gjorde man på egenhånd, hvor ho lenge lå å tenkte i senga (2 år gammel antar jeg) før hun sa: natta mamma, nå vil jeg være litt alene før jeg skal sove 😂🥰 Den gang samsov jeg og henne, og det passet seg ikke om det ikke hadde løst seg så enkelt. 

Men jeg har gått fra å være livredd noe hadde skjedd barnet mitt, og livredd noe ikke var normalt - til å ha et utrolig fint og åpent forhold til min nå 7 åring som enda roer seg på samme måte.

Hun var forresten sånn at siden hun var så liten når alt startet, så vet det har vært sett i barnehage og hos besteforeldre også. Men vi hadde hele veien en god kommunikasjon på det, og føler alle vi fikk løst det på best mulig vis uten at det skapte skam eller har gjort ting mer vanskelig å snakke om senere. Snarere tvert imot, så tror jeg det har gjort ho trygg at vi har hatt den praten, for det falt så naturlig inn å snakke om at hennes kropp er bare hennes også 🥰

?

Anonymkode: ad7c7...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og du bumpet en 6, snart 7 år gammel tråd fordi...?

Anonymkode: aa677...bca

Har aldri skjønt slike kommentarer. Temaene som blir diskutert her inn går da ikke ut på dato … 

Anonymkode: e3e6d...c23

[AnonymBruker]

Refuse skrev (4 timer siden):

Enig med deg. Jeg fødte en prematur og dysmatur frøken, og hun begynte så tidlig som vet 6 måneder. På hoftekammen når ho var på armen, på en pute, og gjennom årene så ble det faktisk hennes måte å avreagere og roe ned stimuli på 🙊 Ho fant det bare ut fryktelig tidlig. I dag en 7 år gammel frisk frøken, som går på rommet og hviler litt eller sier fra at ho vil være litt alene 🥰

Hvorfor "🥰" ? Rart..

Anonymkode: f3eee...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor "🥰" ? Rart..

Anonymkode: f3eee...9ec

Hva er rart med det? Hvor gammel er du? Siden du ikke forstår bruken av emojier, mener jeg.

Anonymkode: ab684...bda

[AnonymBruker]

Helt normalt, min treåring begynte når hun var litt over ett år gammel.

Anonymkode: d1838...1be

[Gjest laPistola]

Når jeg jobbet som ringevikarer i barnehage for noen år siden måtte jeg lese igjennom et hefte med en del punkter, hvor det blandt annet sto noe om dette. Noen barn begynner og onanere tidlig, og det skal ikke legges skam på. Spesielt for jenter kan det og lære kroppen sin og kjenne så tidlig føre til bedre sex liv som voksen. Det var en 3 åring der som onanerte mye, riktignok ikke på gulvet med dukker, men når det var hviletid osv. pedagogisk leder sa ting som « koser du deg. « og hun svarte « ja». Ikke noe styr. Synes det er litt rart at dette blir overlatt til en ringevikarer. Vær så snill og ikke si noe som fører til skam. Skammen kommer tidsnok uansett. 

[Rhodiola]

Tråden er slått sammen med tilsvarende emne.
-Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2015 den 15.02):

Jeg er ringevikar i en barnehage, og på avdelingen jeg er mest på er det en jente på 3 som onanerer.. Ofte. Og foran andre barn. Hun legger seg gjerne midt på gulv eller på madrass og spenner seg og blikket er et sted utenfor rommet.. Hun bruker hender, men har også brukt en dukke. Nå har andre barn begynt å reagere på det. Se på henne, ta avstand osv. Jeg vet man skal gå varsomt frem med hva man sier til barnet om seksualitet fordi det er viktig å være trygg på og kjent med sin egen kropp. Hva hadde dere gjort i en situasjon der man finner 3 åringen i sin egen verden i onani midt i mengden av barn som leker? Trenger noen andres syn, tips og råd.

 

Anonymous poster hash: d211d...7bf

Jeg er overbevist om at du mener dette spørsmålet godt, og for å vite at du skal forholde deg til det. Dette synes jeg er upassende å diskutere på en forum som dette. Barns seksualitet er det viktig for nåtidens voksne å bli/være opplyst om, men å diskutere enkelt saker som dette synes jeg ikke er passende. Dette er en sak som bør diskuteres med pedagogisk leder på avdelingen, og om hun ikke ønsker det så bør du ta det med styrer. Ikke fordi onini er uvanlig eller farlig (snarere tvert imot) men hva noen ukjente her synes er uvesentlig uten å kjenne barnets personlighet og familie. 
 

onianin er helt vanlig, også hos små barn. Men det handler om å se det i sammenheng med barnet som individ, og å lære barnet de sosiale kodene knyttet til dette. Evt hvilke signaler h*n forsøker å formidle. 
 

men igjen, dette er en samtale som hører til på jobb. Med de som kjenner barnet og har ansvar for barnet på avdelingen.   Om du har generelle spørsmål om barns seksualitet/seksuelle utvikling  finnes det mange mer pålitelige steder å søke denne informasjonen enn på et åpent forum.   

jeg håper du har kollegaer i denne bhg du føler du kan snakke med dette om. Hvis ikke har bhg en lang vei å gå når det kommer til kompetanse. 

 

Anonymkode: 03e6e...618