Svigerfar som behandler barnebarn og stebarnebarn ulikt.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS er av typen som tror hele verden spinner rundt dattera og at alle skal elske henne like mye

Anonymkode: 1857b...61a

Hahahahaha, nei, men godt forsøk❤

Anonymkode: 21346...9c3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor skrev jeg at det var et problem? Du lager et problem. Vi har respektert dette. Men ei jente på 2-7 år vil glippe på dette av og til. Les svarene ordentlig, er ikke vanskeligere enn det.

Anonymkode: 21346...9c3

Du skrev det som om det var et problem eller for å sette denne bestefaren i dårlig lys. Ellers kunne du droppet å nevne det. Dere må bare respektere hans grenser. Han er vel ikke komfortabel med det.

Anonymkode: d9180...450

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Badbunny skrev:

Jo det gjør jeg. 

Var ikke jeg som spurte deg, men svarer deg likevel. Det høres litt rart ut, men vi har jo alle forskjellige måter å oppføre oss på. Ts

Anonymkode: 21346...9c3

[Gjest Jon Are]

Helt naturlig. Ikke ta det opp. Ikke sikkert barnet merker det og mulig hun til og med forstår det og aksepterer det. Man kan ikke framtvinge følelser. Ikke er det riktig at han skal fake det heller  . Nei , vær trygg på deg selv og gi barnet masse kjærlighet.  Da vil ikke dette være noe problem i det hele tatt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skrev det som om det var et problem eller for å sette denne bestefaren i dårlig lys. Ellers kunne du droppet å nevne det. Dere må bare respektere hans grenser. Han er vel ikke komfortabel med det.

Anonymkode: d9180...450

Hæ, jeg skriver jo at vi respekterer det. Jeg svarte på spm om han gjør andre forskjeller, men ikke at det er et problem. Ts

Anonymkode: 21346...9c3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jon Are skrev:

Helt naturlig. Ikke ta det opp. Ikke sikkert barnet merker det og mulig hun til og med forstår det og aksepterer det. Man kan ikke framtvinge følelser. Ikke er det riktig at han skal fake det heller  . Nei , vær trygg på deg selv og gi barnet masse kjærlighet.  Da vil ikke dette være noe problem i det hele tatt.

Ja, det er sikkert det 😊 Tror nok mine foreldre faker det i det minste litt, men det er jeg igrunn glad for på vegne av min stedatter så hun føler seg likestilt. Ts

Anonymkode: 21346...9c3

[Milky]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var ikke jeg som spurte deg, men svarer deg likevel. Det høres litt rart ut, men vi har jo alle forskjellige måter å oppføre oss på. Ts

Anonymkode: 21346...9c3

Ikke rart det. Jeg oppfører meg forskjellig med forskjellige folk. Eks: jeg møter svigerforeldre. Svigerfar får en vanlig klem og hilsen, han er veldig seriøs av seg. Mens svigermor er sprudlende og glad og hun kommer ofte trippende bort og gir en lang koselig klem. Blir alltid gladere av å se hun enn han. Eks 2: søsken. Har to småsøsken en jente og en gutt. Broren min er ikke opptatt av meg i det hele tatt, gidder såvidt å hilse. Søsteren min kaster seg over meg. Hun får masse kyss og klem, broren min får ikke det fordi han ikke liker det, og da gjør jeg det ikke. Eks 3: foreldre. Stefar får en enkel klem, mor får masse klemmer. Handler om hva som føles naturlig. Jeg klemmer ikke og kysser ikke folk fordi jeg må men fordi jeg ønsker det. Du kan ikke forvente at han er like glad i ditt barn som sitt eget barnebarn. Jeg er absolutt ikke like glad i stesøsken som søsken. Kan ikke sammenlignes engang. Samme med forelder og steforelder. Jeg blir heller ikke kalt søster av stesøsken eller datter av stefar

din datter er barn til sønnens kjæreste. Mannen din er selvfølgelig sykt glad i dere men du kan ikke forvente at hans familie er like på det. Du må se det litt fra bestefarens perspektiv

Endret 26. oktober 2020 av Badbunny

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, mine foreldre er i live. Min stedatter kaller de mormor og morfar. Svigerfar har gitt beskjed om at han ikke ønsker å bli kalt bestefar av mitt barn. Det respekterer vi, men det har vært litt vanskelig å regulere siden alle andre i familien referer til han som bestefar og nesten hele den nærmeste slekta bor samlet på et mindre område. Det hender at hun "glemmer seg". Han reagerer ikke med sinne på dette, men korrigerer. Ts

Anonymkode: 21346...9c3

Du og din mann har dannet en familie- utover det kan du ikke tvinge andre til å lage de «samme liksom - relasjonene» . Om svigerfar korrigerer er det et klart uttrykk for at han ikke vil ha en «liksom»rolle som farfar. 

Han ser sitt barnebarn - siste spiren i slektstreet .

dattera di er datteren til hans sønns nye kone.

Helt ok opptreden. 

Anonymkode: 11fed...4fd

[Gjest Lisa Rowe]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi bodde vegg i vegg, så møttes veldig ofte. Neida, hun virker til å være vandt til det 👍

Anonymkode: 21346...9c3

Har hun aldri reagert på det heller? Det er en forskjell på å være vandt til å føle seg tilsidesatt, og på å være komfortabel med situasjonen. Jeg tenker at så lenge bestefar og datteren din er komfortable med relasjonen de har til hverandre, så blir det dumt og unødvendig av deg å blande deg inn i det på grunn av personlige følelser. Det er mulig dette er noe som vil komme naturlig, med litt tid. Det er heller ikke greit å skulle tvinge bestefar til å være mer fysisk mot datteren din om han ikke er komfortabel med det, men det er klart at dette er et tema som burde tas opp om det påvirker datteren din negativt. Barn skal aldri måtte godta å føle seg tilsidesatt eller mindre prioritert og elsket av voksne i familien. 

[AnonymBruker]

Jeg føler at flere tillegger meg negative følelser rundt min svigerfar som jeg ikke har. Jeg og min svigerfar har et godt forhold. Han kan f.eks. ringe meg på kveldstid og vi snakker sammen i en time, vi kan dra ut og spiser bare oss to. Likevel syns jeg det er sårt å se min datter bli tatt i mot så anderledes enn min stedatter. Det er en ærlig sak. Jeg har aldri nevnt det, og det var derfor jeg skrev disse følelsene her for å høre hva andre tenker om saken. Ts

Anonymkode: 21346...9c3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Lisa Rowe skrev:

Har hun aldri reagert på det heller? Det er en forskjell på å være vandt til å føle seg tilsidesatt, og på å være komfortabel med situasjonen. Jeg tenker at så lenge bestefar og datteren din er komfortable med relasjonen de har til hverandre, så blir det dumt og unødvendig av deg å blande deg inn i det på grunn av personlige følelser. Det er mulig dette er noe som vil komme naturlig, med litt tid. Det er heller ikke greit å skulle tvinge bestefar til å være mer fysisk mot datteren din om han ikke er komfortabel med det, men det er klart at dette er et tema som burde tas opp om det påvirker datteren din negativt. Barn skal aldri måtte godta å føle seg tilsidesatt eller mindre prioritert og elsket av voksne i familien. 

Da hun var mindre pleide hun å løpe han i møte for å gi ham en klem. Det ble bare faset ut. Det er jo dette som er det jeg er redd for. Men vanskelig å si om det er mine følelser som jeg overfører på henne. Ts

Anonymkode: 21346...9c3

[AnonymBruker]

Synes svigerfaren din høres kald ut. Jeg hadde ikke blitt i et forhold der familien til mannen min behandlet barna mine som mindre verdt enn sine egne. 

Heldigvis behandler svigerfamilien min barna mine likt som sine egne barnebarn når vi er sammen. Dette til tross for at de vi kom inn i familien deres når ungene var ganske store. 

Anonymkode: 142d3...90d

[Gjest Lisa Rowe]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da hun var mindre pleide hun å løpe han i møte for å gi ham en klem. Det ble bare faset ut. Det er jo dette som er det jeg er redd for. Men vanskelig å si om det er mine følelser som jeg overfører på henne. Ts

Anonymkode: 21346...9c3

Ja, det kan være litt vanskelig å si. Prøv å observer reaksjonene hennes de neste gangene dere er på besøk for å se om hun viser tegn til å være skuffet etter en eventuell "avvisning", eller hør med kjæresten din om han også kan prøve å observere det litt, om du er redd for at du skal blande følelsene dine inn i det og lese for mye inn i kroppsspråket. Jeg tenker at bestefar fint kan sette sine grenser, uten å være direkte avvisende mot barnet. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Badbunny skrev:

Ikke rart det. Jeg oppfører meg forskjellig med forskjellige folk. Eks: jeg møter svigerforeldre. Svigerfar får en vanlig klem og hilsen, han er veldig seriøs av seg. Mens svigermor er sprudlende og glad og hun kommer ofte trippende bort og gir en lang koselig klem. Blir alltid gladere av å se hun enn han. Eks 2: søsken. Har to småsøsken en jente og en gutt. Broren min er ikke opptatt av meg i det hele tatt, gidder såvidt å hilse. Søsteren min kaster seg over meg. Hun får masse kyss og klem, broren min får ikke det fordi han ikke liker det, og da gjør jeg det ikke. Eks 3: foreldre. Stefar får en enkel klem, mor får masse klemmer. Handler om hva som føles naturlig. Jeg klemmer ikke og kysser ikke folk fordi jeg må men fordi jeg ønsker det. Du kan ikke forvente at han er like glad i ditt barn som sitt eget barnebarn. Jeg er absolutt ikke like glad i stesøsken som søsken. Kan ikke sammenlignes engang. Samme med forelder og steforelder. Jeg blir heller ikke kalt søster av stesøsken eller datter av stefar

din datter er barn til sønnens kjæreste. Mannen din er selvfølgelig sykt glad i dere men du kan ikke forvente at hans familie er like på det. Du må se det litt fra bestefarens perspektiv

Hvis du hadde f.eks en bror som fikk barn og når dette barnet var to år gammelt fikk dette barnet en stemor og et stesøsken på to år og dere var naboer. Hadde det da etter 5 år som naboer falt deg naturlig å ta i mot to barn så forskjellig om de kom på døra di? Jeg spør ikke for å kritisere deg, men for meg hadde det vært hjerteskjærende å gjøre det. 

Anonymkode: 21346...9c3

[Milky]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du hadde f.eks en bror som fikk barn og når dette barnet var to år gammelt fikk dette barnet en stemor og et stesøsken på to år og dere var naboer. Hadde det da etter 5 år som naboer falt deg naturlig å ta i mot to barn så forskjellig om de kom på døra di? Jeg spør ikke for å kritisere deg, men for meg hadde det vært hjerteskjærende å gjøre det. 

Anonymkode: 21346...9c3

Det er jeg usikker på.. må vel være i den situasjonen men finner det svært lite sannsynelig at jeg hadde blitt like glad i det barnet som i evt nevø. Hvis barnet vil gi klem hadde jeg selvfølgelig tatt imot, og selvfølgelig gitt klem ved hilsen. Men tviler på at jeg selv hadde tatt initiativ til å kysse på barnet helt ut av det blå som jeg mest sannsynelig ville gjort med nevø. Handler vel om kjærligheten man har for andre. Og jeg er en sånn person som er glad i få, men dødsglad i de jeg er glad i hvis du skjønner

Endret 26. oktober 2020 av Badbunny

[AnonymBruker]

Er dine foreldre og hans far de eneste besteforeldrene de har? Eller har din datter kontakt med sin biologiske farmor/farfar, og din stedatter kontakt med sin mormor/morfar? 
Jeg skjønner det er sårt, men litt usikker på om jeg hadde gjort noe med det. Han har jo signalisert at han ønsker en viss avstand, og det er kanskje vanskelig å påtvinge noe annet? Om din datter har en farfar som hun har kontakt med så tenker jeg at da blir det kanskje naturlig at det blir en viss avstand? 

Anonymkode: 57429...088

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dine foreldre og hans far de eneste besteforeldrene de har? Eller har din datter kontakt med sin biologiske farmor/farfar, og din stedatter kontakt med sin mormor/morfar? 
Jeg skjønner det er sårt, men litt usikker på om jeg hadde gjort noe med det. Han har jo signalisert at han ønsker en viss avstand, og det er kanskje vanskelig å påtvinge noe annet? Om din datter har en farfar som hun har kontakt med så tenker jeg at da blir det kanskje naturlig at det blir en viss avstand? 

Anonymkode: 57429...088

Min datter har lite til ingen kontakt med sin farmor og farfar (De bor ikke i Norge). Stedatter har en mormor som er gift med en mann som er mer morfar enn den faktiske morfaren, men hun har og en morfar som har flyttet til Thailand. 😊

Anonymkode: 21346...9c3

[Lønnesirup01]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, mine foreldre er i live. Min stedatter kaller de mormor og morfar. Svigerfar har gitt beskjed om at han ikke ønsker å bli kalt bestefar av mitt barn. Det respekterer vi, men det har vært litt vanskelig å regulere siden alle andre i familien referer til han som bestefar og nesten hele den nærmeste slekta bor samlet på et mindre område. Det hender at hun "glemmer seg". Han reagerer ikke med sinne på dette, men korrigerer. Ts

Anonymkode: 21346...9c3

Jeg har erfaring med både "ste-besteforeldre" og steforeldre - ha og være. 

I mitt tilfelle mistet jeg både en forelder tidlig, samt flere besteforeldre tidlig. Da jeg fikk ste-besteforeldre som 6-åring var det derfor et veldig velkomment tilskudd, og noe jeg hadde glede av. Det handlet ikke om å late som de var biologisk familie, kalle dem bestemor/bestefar eller noe slikt. Det var bare nye mennesker som kom inn i livet mitt, og som jeg hadde det hyggelig med, og som kunne lære meg noe. Jeg kalte dem bare ved deres fornavn, og vi hadde ikke mye fysisk kontakt annet enn "velkommen"-klemmen. 

Som voksen kan jeg vel si med sikkerhet at de var mer opptatt av sine egne barnebarn enn av oss. Noe annet ville vært unaturlig. Jeg kjente ikke veldig på dette som barn - riktignok var det en aldersforskjell - men også fordi vi var med dem uten deres andre barnebarn. Vi fikk en egen relasjon separat fra dem. 

Jeg har stor tro på å lære barn at man har ulike relasjoner som kan være ulike, uten at de er mindre verdt. Og alle vil ikke forholde seg til deg som din familie gjør. Faktisk, ingen har akkurat den omsorgen for deg som din familie har.

Fokuser heller på at de er heldige som BÅDE har sine besteforeldre til stede, og i tillegg får et "ekstra sett". Om hun spør hvorfor de andre kaller ham bestefar så sier du at det er deres kallenavn på faren til deres far, slik hun kaller sin morfar for morfar, mens andre kaller ham ved hans fornavn. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tipper han er usikker og synes det er rart eller litt uvant å skulle kose og klappe på et barn han ikke er i slekt med, at han synes det er vanskelig å vurdere hva som er rett oppførsel. 

Anonymkode: 4b491...5f7

Enig, kan hende han kanskje syns det føles unaturlig eller er usikker på hvordan han skal forholde seg, og hva du som mor syns er greit 

Anonymkode: b075f...9b2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig, kan hende han kanskje syns det føles unaturlig eller er usikker på hvordan han skal forholde seg, og hva du som mor syns er greit 

Anonymkode: b075f...9b2

Meget mulig! Ts

Anonymkode: 21346...9c3