Noen her med barn med autisme?

[AnonymBruker]

Har det vært til hjelp å få diagnosen autisme eller har det stigmatisert barnet ytterligere? Har det vært noen tiltak som dere opplever har fungert godt og bedret sosiale funksjoner for barnet? Ble dere forespeilet diagnosen før utredningen var påbegynt eller ble diagnosen først nevnt etter noe tids utredning? 

Anonymkode: 6360a...0f3

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det vært til hjelp å få diagnosen autisme eller har det stigmatisert barnet ytterligere? Har det vært noen tiltak som dere opplever har fungert godt og bedret sosiale funksjoner for barnet? Ble dere forespeilet diagnosen før utredningen var påbegynt eller ble diagnosen først nevnt etter noe tids utredning? 

Anonymkode: 6360a...0f3

Hvor gammelt er barnet det dreier seg om, og er det snakk om mild autisme ?

Anonymkode: 28f5a...d34

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt er barnet det dreier seg om, og er det snakk om mild autisme ?

Anonymkode: 28f5a...d34

Barnet er 13. Aner ikke hva BUP tenker om graden. De sa at alt blir kalt autisme i dag samtidig som de orienterte oss om at det var dette de utredet for. Dette ble sagt før utredningen ble igangsatt og jeg er i sjokk!

Anonymkode: 6360a...0f3

[Stril]

Vi har en gutt på 4 som er autist. Vi merket noe var annerledes i 8 måneders alderen. Mistet blikkontakt, oppførte seg unormalt, altså rare håndbevegelser, gynge i sofaen osv. Begynte en stund etter det med utredning. Når han var 16 måneder gammel fikk vi det konstantert at han har autisme. Begynte i barnehagen like etter,og der satt de igang ett svært apparat med BUP,ppt og spesial pedagog. Han har siden det hatt 100% hjelp,alltid en som er med han hele tiden. Utviklingen har virkelig vært bra. Han er idag mye mer sosial,vi får ofte øyekontakt med han, han kjenner oss igjen når vi henter han, og mye annet som var vanskelig å få til med han for ett par år siden. Største problemet idag er at han ikke snakker,er ennå babyspråk. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er 13. Aner ikke hva BUP tenker om graden. De sa at alt blir kalt autisme i dag samtidig som de orienterte oss om at det var dette de utredet for. Dette ble sagt før utredningen ble igangsatt og jeg er i sjokk!

Anonymkode: 6360a...0f3

Men hvis hen ble utredet nå nylig så må det vel være en veldig mild autisme? Da kan det vel være mer personlighetstrekk som gjør barnet annerledes enn at det er autisme?

Anonymkode: 28f5a...d34

[Stril]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er 13. Aner ikke hva BUP tenker om graden. De sa at alt blir kalt autisme i dag samtidig som de orienterte oss om at det var dette de utredet for. Dette ble sagt før utredningen ble igangsatt og jeg er i sjokk!

Anonymkode: 6360a...0f3

D var seint å få en sånn diagnose. Finnes mange grader av autisme og kan ta lang tid før de kan konstatere hvilken grad de er i. Hos vår gutt mener de at de ikke kan si hvilken grad før i skolealder

[Stril]

Er det ting med væremåten til ungen som først nå har gitt grunnlag til å mene at det har autisme?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis hen ble utredet nå nylig så må det vel være en veldig mild autisme? Da kan det vel være mer personlighetstrekk som gjør barnet annerledes enn at det er autisme?

Anonymkode: 28f5a...d34

Det jeg reagerer på er at de synes å ha diagmostisert FØR vi starter utredningen. Er nå veldig i tvil om det er større ulempe enn fordel for han å gjennomgå dette dersom det kun settes en diagnose som føles helt malplassert for både gutten og oss voksne. Virker ikke som at det kan komme noe godt ut av dette. Jeg er i sjokk. Trodde ikke det var sånn det skulle være.

Anonymkode: 6360a...0f3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Stril skrev:

Er det ting med væremåten til ungen som først nå har gitt grunnlag til å mene at det har autisme?

Han har blitt mobbet over flere år og sliter sosialt som følge av dette. Endelig tas det tak i, men tilsynelatende tenker de å sette en autismediagnose på et barn som er påført massivt opp med traumer. Autisme har ikke vært i våre tanker i det hele tatt. Veldig rart i grunn. Og skulle det være en mild form for autisme burde det vel kommet på banen etter en tid som følge av utredning og tester? Ikke noe som fastsettes i forkant?

Anonymkode: 6360a...0f3

[FjellFrua]

Jeg har en på 13 år med autisme-diagnose, han fikk diagnosen om 3 1/2 åring, der ble autisme pekt ut allerede ved 2 års alder, men utredning tok litt tid. Han er semi-godt fungerende. Har egen assistent/spes.ped hele skoledagen, er mest på basen og lite i klassen, men følger læreplan i orienteringsfag, ikke funksjonell lesing og skriving. Osv osv.

Så har jeg en 11 åring som utredes for autisme nå. Hun er nok på mildere ende av skalaen, men hvis ikke noen hjelpetiltak snart kommer i gang på skolen, kommer hun til å bli lavere fungerende også. 

Det som jeg ser fungerer for mine barn er forutsigbarhet, til det kjedsommelige. Og når man er kjempetrygg i omgivelsene, da kan man slå ut håret litt. Vi har øvd i mange år på å bytte ut slik at brødskiver ble middag, og middag ble kveldsmat. Det har eget ord her i huset nå "kveldsmatmiddag" 

 

Angående grader av autisme, det brukes lite her i Norge.  Det er et evig kaos med a-typisk, barneautisme, asperger, mild autisme, sterk autisme etc etc etc. Høyt fungerende, lavtfungerende, midt i.  Det er ikke noen skala som alle utredere i Norge bruker, slik at man kan spikre nøyaktig på skalaen barnet ligger.

Sånn som min 13 åring, han har på papiret en asperger-diagnose. Han har 1-1 hele tiden, leser ikke, skriver ikke, må ha hjelp til det meste. Jeg kjenner barn på samme alder, med barneautisme-diagnose, som har et par timer assistent i uka på skolen. 

 

 

[Stril]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg reagerer på er at de synes å ha diagmostisert FØR vi starter utredningen. Er nå veldig i tvil om det er større ulempe enn fordel for han å gjennomgå dette dersom det kun settes en diagnose som føles helt malplassert for både gutten og oss voksne. Virker ikke som at det kan komme noe godt ut av dette. Jeg er i sjokk. Trodde ikke det var sånn det skulle være.

Anonymkode: 6360a...0f3

Vi og fikk beskjed om at det mest sannsynlig var autisme før utredning. Var ikke noe kjekt, men samtidig fikk vi bekreftelse på at grunnen til at han var som han var ikke var vår feil. Helsesøster mente på ett tidlig stadie etter at han forandret seg at vi var årsaken, at vi ikke hadde lekt med han nok. De sendte til og med melding til barnevernet, men de henla saken umiddelbart heldigvis. Får for deres del håpe at barnet får nødvendig hjelp hvis det får diagnosen. 

[FjellFrua]

Akkurat nå, Stril skrev:

Vi og fikk beskjed om at det mest sannsynlig var autisme før utredning. Var ikke noe kjekt, men samtidig fikk vi bekreftelse på at grunnen til at han var som han var ikke var vår feil. Helsesøster mente på ett tidlig stadie etter at han forandret seg at vi var årsaken, at vi ikke hadde lekt med han nok. De sendte til og med melding til barnevernet, men de henla saken umiddelbart heldigvis. Får for deres del håpe at barnet får nødvendig hjelp hvis det får diagnosen. 

Og her er det jeg og fastlegen som pekte på autisme, og bestilte autisme-utredning hos hab-tjenesten.  

Diagnoser blir ikke satt i hytt og pine her i Norge, det er nok et større problem at barna ikke får de diagnosene de egentlig har, enn at de blir feil-diagnoisert.  Så selv om det er nevnt autisme fra starten av, så betyr ikke det at det er det de ender opp med.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, FjellFrua skrev:

Jeg har en på 13 år med autisme-diagnose, han fikk diagnosen om 3 1/2 åring, der ble autisme pekt ut allerede ved 2 års alder, men utredning tok litt tid. Han er semi-godt fungerende. Har egen assistent/spes.ped hele skoledagen, er mest på basen og lite i klassen, men følger læreplan i orienteringsfag, ikke funksjonell lesing og skriving. Osv osv.

Så har jeg en 11 åring som utredes for autisme nå. Hun er nok på mildere ende av skalaen, men hvis ikke noen hjelpetiltak snart kommer i gang på skolen, kommer hun til å bli lavere fungerende også. 

Det som jeg ser fungerer for mine barn er forutsigbarhet, til det kjedsommelige. Og når man er kjempetrygg i omgivelsene, da kan man slå ut håret litt. Vi har øvd i mange år på å bytte ut slik at brødskiver ble middag, og middag ble kveldsmat. Det har eget ord her i huset nå "kveldsmatmiddag" 

 

Angående grader av autisme, det brukes lite her i Norge.  Det er et evig kaos med a-typisk, barneautisme, asperger, mild autisme, sterk autisme etc etc etc. Høyt fungerende, lavtfungerende, midt i.  Det er ikke noen skala som alle utredere i Norge bruker, slik at man kan spikre nøyaktig på skalaen barnet ligger.

Sånn som min 13 åring, han har på papiret en asperger-diagnose. Han har 1-1 hele tiden, leser ikke, skriver ikke, må ha hjelp til det meste. Jeg kjenner barn på samme alder, med barneautisme-diagnose, som har et par timer assistent i uka på skolen. 

Tusen takk for grundig info! Høres veldig slitsomt ut med behov for så mye forutsigbarhet i ett og alt. Her tenkte vi mere i form av at både barnet og omgivelsene kan trenge noe veiledning i samspillet til ting er roet ned og han kan føle seg trygg igjen. Men det er jo ikke noe i nærheten av symptomene på autisme som jeg leser om på nettet. Tenker bare BUP har misforstått situasjonen og barnet noe helt vanvittig. Så kjipt at de har peilet ut den retningen når det bare skurrer så enormt for oss som kjenner barnet. 

Anonymkode: 6360a...0f3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Stril skrev:

Vi og fikk beskjed om at det mest sannsynlig var autisme før utredning. Var ikke noe kjekt, men samtidig fikk vi bekreftelse på at grunnen til at han var som han var ikke var vår feil. Helsesøster mente på ett tidlig stadie etter at han forandret seg at vi var årsaken, at vi ikke hadde lekt med han nok. De sendte til og med melding til barnevernet, men de henla saken umiddelbart heldigvis. Får for deres del håpe at barnet får nødvendig hjelp hvis det får diagnosen. 

 

4 minutter siden, FjellFrua skrev:

Og her er det jeg og fastlegen som pekte på autisme, og bestilte autisme-utredning hos hab-tjenesten.  

Diagnoser blir ikke satt i hytt og pine her i Norge, det er nok et større problem at barna ikke får de diagnosene de egentlig har, enn at de blir feil-diagnoisert.  Så selv om det er nevnt autisme fra starten av, så betyr ikke det at det er det de ender opp med.

Hvor gamle var barna deres? Regner med at det var ting i utviklingen som dere reagerte på i.f.t. blikkontakt, språkutvikling, svak emosjonell kontakt, mangelfulle kognitive funksjoner, asosial atferd e.l.? 

Anonymkode: 6360a...0f3

[FjellFrua]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for grundig info! Høres veldig slitsomt ut med behov for så mye forutsigbarhet i ett og alt. Her tenkte vi mere i form av at både barnet og omgivelsene kan trenge noe veiledning i samspillet til ting er roet ned og han kan føle seg trygg igjen. Men det er jo ikke noe i nærheten av symptomene på autisme som jeg leser om på nettet. Tenker bare BUP har misforstått situasjonen og barnet noe helt vanvittig. Så kjipt at de har peilet ut den retningen når det bare skurrer så enormt for oss som kjenner barnet. 

Anonymkode: 6360a...0f3

Jeg tenker at forutsigbarhet er også trygghet. Også stresser vi lite. Ved stress, og brå skifter, da går det i krøll. Også jobber vi masse med det sosiale. Senest i dag hadde vi en lengre samtale under middagen om at det er kanskje ikke så taktisk smart å peke på alle andre sine feil og uhell, hvis man vil ha venner.

Eldste er veldig typisk autist. Det er sånn at alle skjønner at det er "noe" når de møter han, og de skjønner at det er noe innen den banen. Selv om han er lynende intelligent, så er det liksom hans interesser det går i. 

Yngste er en sosial frøken, med de hun velger seg ut. Resten er luft for henne. Hun bare ignorerer de. For de er irriterende. Var på lyder, ramler fort ut, liker ikke forandringer, veldig dårlig på overganger, da blir det ofte raseriutbrudd. Kreativ, men kun i sin egen verden og hvordan hun har tenkt det. 

De er veldig forskjellig, men samtidig veldig like. Men de er i helt i hver sin ende av spektrumet, føler jeg.

[FjellFrua]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Hvor gamle var barna deres? Regner med at det var ting i utviklingen som dere reagerte på i.f.t. blikkontakt, språkutvikling, svak emosjonell kontakt, mangelfulle kognitive funksjoner, asosial atferd e.l.? 

Anonymkode: 6360a...0f3

Eldste var 2 år da han ble henvist. Da hadde han nettopp startet i barnehagen. Det var en røff høst. Jeg hadde hele tiden følt det var NOE, men ble avfeid frem til han begynte i bhg. Begynte i august, i november ble alle alarmer utløst, da hadde de allerede satt inn assistent på han. Det er første gang autisme ble nevnt til oss. For meg var det "aha, DET gir mening!" 
Han snakket ikke før han var 4 år, han lekte på siden av de andre barna, og det var et vannvittig leven ved hver eneste overgang. Og de er det endel av i en barnehage.. 
Etterhvert oppdaget vi at han hang etter i noe, men var langt fremme i annet. Han er lynende smart, men får ikke brukt det. Leser og skriver som sagt ikke, og er på pluss og minus i matte, men kan holde 30 min foredrag - på engelsk (som han har lært seg selv) om politikk i japan for 300 år siden... 

Yngste er nå 11. Der ble alarmen utløst i fjor. Da har jeg prøvd å si fra en stund. Har en ADD diagnose fra før. Autisme ble avvist på BUP da hen var 6-7 år, men nå sto jeg mer på mitt. Fortsatt under utredning, men får hun ikke diagnose, da vet ikke jeg, for å si det sånn.  Men hun er helt annerledes enn broren. Men veldig var på lyder, tekstiler, ting skal være på hennes måte, overganger er vanskelig, hun er lite interessert i det sosiale, untatt med noen få utvalgte, og sliter mer og mer med å henge med på det sosiale spillet, for hun får ikke med seg hva i alle dager som foregår, for det begynner å bli mer avanserte undertoner.  Reagerer følelsesmessig umodent. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, FjellFrua skrev:

Jeg tenker at forutsigbarhet er også trygghet. Også stresser vi lite. Ved stress, og brå skifter, da går det i krøll. Også jobber vi masse med det sosiale. Senest i dag hadde vi en lengre samtale under middagen om at det er kanskje ikke så taktisk smart å peke på alle andre sine feil og uhell, hvis man vil ha venner.

Eldste er veldig typisk autist. Det er sånn at alle skjønner at det er "noe" når de møter han, og de skjønner at det er noe innen den banen. Selv om han er lynende intelligent, så er det liksom hans interesser det går i. 

Yngste er en sosial frøken, med de hun velger seg ut. Resten er luft for henne. Hun bare ignorerer de. For de er irriterende. Var på lyder, ramler fort ut, liker ikke forandringer, veldig dårlig på overganger, da blir det ofte raseriutbrudd. Kreativ, men kun i sin egen verden og hvordan hun har tenkt det. 

De er veldig forskjellig, men samtidig veldig like. Men de er i helt i hver sin ende av spektrumet, føler jeg.

Skjønner at du tenker de er i ulik ende av spekteret. Her får jeg det bare ikke til å stemme med noen ende av spekteret utenom at han er blitt klønete sosialt etter å ha fått knust selvfølelsen fullstendig og mangler selvtillit og evne til godt sosialt samspill med barn som erter han og gir klart uttrykk for ikke å ville være med han. Er så redd de sette diagnose på feil premisser da alt de spør etter ikke stemmer, men de virker ikke å bry seg særlig om det.

Anonymkode: 6360a...0f3

[FjellFrua]

Og jeg føler at diagnose har vært til hjelp. Det er lettere for meg å forstå barnet, og det er lettere for andre å forstå barnet. Nå er min veldig trygg i seg selv, og diagnosen sin. Han vet at den gjør han ikke mindre på noe som helst måte, bare litt annerledes. Vi drar frem de positive sidene, samtidig som jeg er veldig nøye på at det er ingen unnskylding. Nytter ikke komme her i huset og si at "jammen jeg har jo autisme/adhd!" Man skal fortsatt oppføre seg som folk, og stå for det man gjør. 

Med yngste ser jeg at diagnose kan hjelpe veldig på skolen, for de sliter med å se henne.

[FjellFrua]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at du tenker de er i ulik ende av spekteret. Her får jeg det bare ikke til å stemme med noen ende av spekteret utenom at han er blitt klønete sosialt etter å ha fått knust selvfølelsen fullstendig og mangler selvtillit og evne til godt sosialt samspill med barn som erter han og gir klart uttrykk for ikke å ville være med han. Er så redd de sette diagnose på feil premisser da alt de spør etter ikke stemmer, men de virker ikke å bry seg særlig om det.

Anonymkode: 6360a...0f3

De må jo ta endel tester og skjema, og der kommer det jo tydelig frem. Regner med at det blir tatt vineland (foreldreintervju), ADOS og sannsynligvis observasjon på skolen?  wisc test (evnetest) tar de sannsynligvis også.  Og en til som jeg ikke husker navnet på i farten.  Det er veldig skjema-basert.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, FjellFrua skrev:Yngste er en sosial frøken, med de hun velger seg ut. Resten er luft for henne. Hun bare ignorerer de. For de er irriterende. Var på lyder, ramler fort ut, liker ikke forandringer, veldig dårlig på overganger, da blir det ofte raseriutbrudd. Kreativ, men kun i sin egen verden og hvordan hun har tenkt det. 

De er veldig forskjellig, men samtidig veldig like. Men de er i helt i hver sin ende av spektrumet, føler jeg.

Siterer fra denne brukeren, da mye av det som gjelder datra hennes også gjelder sønnen min på 7. Han er anbefalt utredning på BUP, og de mistenker høytfungerende autisme. Mistanken har eksistert i et par år, og han har ekstra ressurs i skolen selv uten diagnose. Vi er litt på vent ift BUP, da vi har et lite håp om at det kan dreie seg om umodenhet. Vi er også redd for at en diagnose kan bli en hemsko mer enn hjelp, i alle fall hvis den i ettertid viser seg å være feil. 
 

Det som jeg synes er ugreit i deres tilfelle er at det ser ut som de forsøker å forklare mobbing med at det feiler sønnen deres noe. Kan ikke like godt vanskene hans forklares med langvarig mobbing? Veldig trist å høre om, det må jeg si. Ble mobbet selv, kanskje jeg er autist? 🤷‍♀️
 

Hvis de mistenker dette i en alder av 13, må det være snakk om høytfungerende...

Anonymkode: 5061c...146