Jeg vil ikke ha barn

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må jo bare si at jeg synes det er rart at du har «vinglet» frem og tilbake i 8 år, du har jo visst det. Jeg fortalte kjæresten min det etter kanskje 3 måneder og vi har nå vært sammen i 20 år. Han ønsket seg barn, jeg har aldri hatt lyst på, men han tok meg istedenfor. Synes du har dratt henne altfor langt i denne situasjonen. Du bør ihvertfall snakke med henne i dag allerede slik at hun kan få lov til å bestemme seg om hun vil ha deg til tross for det eller om dere må gå hver deres vei pga forskjellige livsvalg. 

Anonymkode: ff678...6ec

Hun valgte å være sammen med ham med informert kunnskap om at han var usikker. Hvorfor skal TS ta ansvar for hva hun har valgt og eventuelt velger å gjøre? Hun er et voksent menneske.

Anonymkode: 893bf...868

[Gjest theTitanic]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fullstendig redelig, og ikke et spill, når han har vært åpen om det.

Uansett er man ikke statisk som menneske, og hva man ønsker i livet kan endre seg med årene, spesielt når man er i 20-årene. Livssituasjon endrer seg, personlighet endrer seg, forhold og andre faktorer endrer seg. Det gjør ikke at man er er et dårlig menneske. Bare et menneske.

Synes det er flott at TS har refleksjonsevne og ikke tar lett på det å få barn, som alt for mange dessverre gjør.

Anonymkode: 893bf...868

Joda, det er flott at han har refleksjonsevne, ikke tar lett på det å få barn og vet hva han vil. Fjær i hatten for det. Men likevel er det synd på hun som har håpet og ventet så lenge selv om han har brukt ordet usikker. Han skal selvsagt ikke få barn fordi det er synd på henne. Gjort er gjort, og begge blir tapere. Fordi de nå sikkert mister hverandre. 

Hva hadde du syntes om det var deg? 

[bondevett]

Flott at du nå vil ta det opp på en skikkelig måte. Jeg ønsker deg lykke til!! Ønske om barn/ikke barn er helt fundamentalt i et forhold, og man bør være enige her. Jeg tenker at dette ikke er et område man kan inngå kompromiss uten å bli bitter den ene eller andre veien.

 

Lykke til med samtalen! 

[AnonymBruker]

Slik var det med meg og mannen min. Han ville ikke ha, og jeg var helt klar på at jeg kom til å gå ifra han hvis jeg ikke fikk barn. Hadde full forståelse for at han ikke ønsket, men jeg visste at jeg ikke kunne leve uten. Han gikk for barn da...Vi var rundt 30 år. Har fått 3 barn

Anonymkode: a5ecb...b77

[AnonymBruker]

39 minutter siden, theTitanic said:

Joda, det er flott at han har refleksjonsevne, ikke tar lett på det å få barn og vet hva han vil. Fjær i hatten for det. Men likevel er det synd på hun som har håpet og ventet så lenge selv om han har brukt ordet usikker. Han skal selvsagt ikke få barn fordi det er synd på henne. Gjort er gjort, og begge blir tapere. Fordi de nå sikkert mister hverandre. 

Hva hadde du syntes om det var deg? 

Jeg synes synd på TS. Det er synd på begge. To mennesker som elsker hverandre  og ønsker at den andre skal få leve sitt beste liv uten seg. Det er trist det! 

 

Anonymkode: 061df...e00

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer er i akuratt samme situasjon. Det er helt forferdelig for ellers har vi det kjempefint sammen og elsker hverandre. Jeg vil råde deg til å være helt ærlig med henne så snart som mulig. Hun fortjener et klart svar. 

Jeg får ikke et klart svar av min kjæreste, og denne usikkerheten er helt jævlig å leve med. Er redd for at han bare utsetter å fortelle meg det jeg frykter for han er for redd for å miste meg. Jeg kunne ønske han klarte å være helt ærlig, slik at jeg kan ta et valg. Jeg har allerede ventet nærmere 9 år. 

Anonymkode: 5091e...f69

[AnonymBruker]

2 timer siden, theTitanic skrev:

Joda, det er flott at han har refleksjonsevne, ikke tar lett på det å få barn og vet hva han vil. Fjær i hatten for det. Men likevel er det synd på hun som har håpet og ventet så lenge selv om han har brukt ordet usikker. Han skal selvsagt ikke få barn fordi det er synd på henne. Gjort er gjort, og begge blir tapere. Fordi de nå sikkert mister hverandre. 

Hva hadde du syntes om det var deg? 

Det er jo ikke mer synd på henne enn på ham? Hun har da ikke blitt lurt? Det er jo trist å gå og håpe på noe det ikke blir noe av, men man kan ikke skylde på TS. Dette skjer med par hele tiden, og det er en vondt situasjon for begge parter, og ingens skyld.

Anonymkode: 893bf...868