Jeg vil ikke ha barn

[Rekkverk]

Jeg har og kjæresten har vært sammen i åtte år, og hun ønsker barn veldig sterkt. Vi har snakket om temaet før, og hun vet at jeg har vært usikker hele veien. Jeg har nå funnet ut at jeg ikke ønsker barn, og vil gjerne snakke med henne om dette på en ordentlig måte. Jeg elsker henne og kan ikke se for meg livet uten henne, men hun kan ikke se for seg et liv uten barn. Hun har tidligere sagt at om jeg ikke vil ha barn, ønsker hun ikke å være i forholdet. Vi er i slutten av tyveårene. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil ikke bli pappa. Håper noen har råd.

[AnonymBruker]

Si det til henne så raskt som mulig. Det er utrolig uærlig om du lar være, bare fordi du er redd hun går fra deg. 

Du er i din fulle rett til å ikke ville ha barn. Og hun er i sin fulle rett til å ville ha det, og velge vekk et forhold hvor hun ikke vil få det. 

Det eneste som er galt her, er om du holder dette skjult for henne, og villeder henne til å tro at det er en sjangs for at hun kan få barn med det - eller om hun prøver presse deg til å få barn du ikke vil ha. 

Her må du nok være forberedt på å velge: miste henne, eller få barn med henne. 

Jeg ville avsluttet forholdet om mannen min sa han ikke ville ha barn med meg. For for meg er det helt uaktuelt å gå gjennom livet uten å få barn. 

Anonymkode: 7e7af...75a

[AnonymBruker]

Du må prate med henne nå, og være forberedt på at hun går fra deg. Fortsetter dere å være sammen vil hun om 15-20 år sannsynligvis bli bitter for at hun ikke fikk barn, og kan ende opp med å bli bitter på deg.

Anonymkode: 194fd...ab8

[AnonymBruker]

Du må prate med henne så fort du kan og gi henne valget om hun vil forbli barnløs med deg, eller finne noen å leve med som vil ha barn.

Anonymkode: 759a0...99f

[AnonymBruker]

Snakk med henne så snart som mulig og vær veldig, veldig tydelig. Du vil ikke ha barn. Det er ikke mulig å inngå noe kompromiss her. Hun må enten aktivt velge deg og dermed bort barn (og hun må i så fall faktisk leve med det valget og forstå at det er hun som har tatt det, ikke du som har tvunget henne til det) eller så må hun gå. Ikke si kanskje. Ikke si at vi kan se an. Du vil ikke ha barn, noen gang.

Ikke tro på livsløgnen om at "ingen angrer på barn som de har fått", det er det åpenbart altfor mange som gjør.

Anonymkode: 69dce...818

[Rekkverk]

Takk for svarene som har kommet til nå! Planen er (og har vært hele veien) å snakke med henne om det. Jeg føler jeg lurer henne om jeg ikke gjør det. Har tatt det opp med kompiser også, som mener det er jeg som tvinger henne til å velge. Jeg føler ikke selv at jeg tvinger henne, da jeg ikke kommer til å be henne velge, men heller at vi har en voksen samtale om det. Jeg er klar over at dette betyr at forholdet kan ta slutt, men om hun gjør det er det noe jeg kan forstå. Takk for alle råd til nå, det hjelper virkelig å lese hva dere mener.

[Ulven]

Det er egentlig ingen råd å gi annet enn å si det til henne, og akseptere svaret hun da kommer med. 

[AnonymBruker]

Som flere har nevnt, her finnes det ingen kompromiss. Det er antagelig en mager trøst at dere ikke er alene om denne problemstillingen. 

Hos oss resulterte det i at han valgte å gå med på å få barn. Det ble en veldig tøff overgang da babyen kom, og de første par årene var det egentlig ganske unntakstilstand. Begge syns det var vanskelig å omstille seg og savnet friheten vi hadde før. Det har heldigvis gått seg til. 

Dette er ikke noe forsøk på å overtale deg til å ombestemme deg. Jeg tror alt for mange ikke tenker nøye gjennom konsekvensene før de velger å få barn. For livet blir virkelig aldri det samme igjen. Men dere skylder hverandre en ærlig samtale om temaet. Begge må få muligheten til å velge hva som er viktigst for dem. 

 

Anonymkode: f389c...5f4

[Gjest BethD]

For all del si det til henne så fort som overhodet mulig

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Rekkverk skrev:

Takk for svarene som har kommet til nå! Planen er (og har vært hele veien) å snakke med henne om det. Jeg føler jeg lurer henne om jeg ikke gjør det. Har tatt det opp med kompiser også, som mener det er jeg som tvinger henne til å velge. Jeg føler ikke selv at jeg tvinger henne, da jeg ikke kommer til å be henne velge, men heller at vi har en voksen samtale om det. Jeg er klar over at dette betyr at forholdet kan ta slutt, men om hun gjør det er det noe jeg kan forstå. Takk for alle råd til nå, det hjelper virkelig å lese hva dere mener.

Du tvinger henne overhodet ikke til å velge. Du gir henne derimot mulighet til å velge - i motsetning til om du ikke sier noe, og dermed villeder henne og fratar henne det å kunne velge. 

Det er ikke mer tvang fra din side å si ærlig at "jeg ønsker ikke barn, det er ikke noe jeg er villig til å inngå et kompromiss på", enn det er for henne å si "Jeg vil absolutt ha barn, det er ikke noe jeg er villig til å inngå et kompromiss på". 

Anonymkode: 7e7af...75a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Du tvinger henne overhodet ikke til å velge. Du gir henne derimot mulighet til å velge - i motsetning til om du ikke sier noe, og dermed villeder henne og fratar henne det å kunne velge. 

Det er ikke mer tvang fra din side å si ærlig at "jeg ønsker ikke barn, det er ikke noe jeg er villig til å inngå et kompromiss på", enn det er for henne å si "Jeg vil absolutt ha barn, det er ikke noe jeg er villig til å inngå et kompromiss på". 

Anonymkode: 7e7af...75a

Nettopp det her. Ikke noe tvang involvert i det å ærlig fortelle om hvilke ønsker du har for fremtiden, TS. Det som ville vært uredelig, og en form for tvang (i overført betydning) ville vært å la det skure og gå og dermed potensielt frarøve henne muligheten til å velge.

Dere har kommet i den alderen hvor en del veldig bra forhold ryker fordi man ser for seg helt ulike liv. Det er selvfølgelig trist for de involverte, men det kan potensielt bli veldig mye tristere om én eller begge går på akkord med seg selv.

Anonymkode: 69dce...818

[Gjest theTitanic]

1 time siden, Rekkverk skrev:

Jeg har og kjæresten har vært sammen i åtte år, og hun ønsker barn veldig sterkt. Vi har snakket om temaet før, og hun vet at jeg har vært usikker hele veien. Jeg har nå funnet ut at jeg ikke ønsker barn, og vil gjerne snakke med henne om dette på en ordentlig måte. Jeg elsker henne og kan ikke se for meg livet uten henne, men hun kan ikke se for seg et liv uten barn. Hun har tidligere sagt at om jeg ikke vil ha barn, ønsker hun ikke å være i forholdet. Vi er i slutten av tyveårene. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil ikke bli pappa. Håper noen har råd.

Da må du velge henne bort. Jeg må si at om hun har ønsket og ønsker seg barn veldig sterkt så er det utrolig dårlig gjort av deg at hun har håpet i åtte år for så å få beskjeden om at du ikke vil. Bra at du ikke setter barn til verden når det er uønsket av deg, men dårlig gjort mot kjæresten det er det. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, theTitanic said:

Da må du velge henne bort. Jeg må si at om hun har ønsket og ønsker seg barn veldig sterkt så er det utrolig dårlig gjort av deg at hun har håpet i åtte år for så å få beskjeden om at du ikke vil. Bra at du ikke setter barn til verden når det er uønsket av deg, men dårlig gjort mot kjæresten det er det. 

Han skriver at han har vært usikker inntil nylig. Hvis de har kommunisere godt om akkurat det tidligere så er det en kalkulert risiko hun selv har tatt.

Anonymkode: 69dce...818

[AnonymBruker]

1 time siden, Rekkverk skrev:

Jeg har og kjæresten har vært sammen i åtte år, og hun ønsker barn veldig sterkt. Vi har snakket om temaet før, og hun vet at jeg har vært usikker hele veien. Jeg har nå funnet ut at jeg ikke ønsker barn, og vil gjerne snakke med henne om dette på en ordentlig måte. Jeg elsker henne og kan ikke se for meg livet uten henne, men hun kan ikke se for seg et liv uten barn. Hun har tidligere sagt at om jeg ikke vil ha barn, ønsker hun ikke å være i forholdet. Vi er i slutten av tyveårene. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil ikke bli pappa. Håper noen har råd.

Jeg må jo bare si at jeg synes det er rart at du har «vinglet» frem og tilbake i 8 år, du har jo visst det. Jeg fortalte kjæresten min det etter kanskje 3 måneder og vi har nå vært sammen i 20 år. Han ønsket seg barn, jeg har aldri hatt lyst på, men han tok meg istedenfor. Synes du har dratt henne altfor langt i denne situasjonen. Du bør ihvertfall snakke med henne i dag allerede slik at hun kan få lov til å bestemme seg om hun vil ha deg til tross for det eller om dere må gå hver deres vei pga forskjellige livsvalg. 

Anonymkode: ff678...6ec

[Rekkverk]

Jeg har ikke visst det, jeg har vært oppriktig usikker i åtte år, og det har vi snakket om underveis. Det er mange grunner til at jeg nå har kommet frem til dette, og en av disse kom nå nylig. Jeg har prøvd å finne ut av dette over lang tid. Hadde jeg sagt hele veien at jeg ville ha barn hadde det vært dårlig gjort, men det har jeg ikke.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må jo bare si at jeg synes det er rart at du har «vinglet» frem og tilbake i 8 år, du har jo visst det. Jeg fortalte kjæresten min det etter kanskje 3 måneder og vi har nå vært sammen i 20 år. Han ønsket seg barn, jeg har aldri hatt lyst på, men han tok meg istedenfor. Synes du har dratt henne altfor langt i denne situasjonen. Du bør ihvertfall snakke med henne i dag allerede slik at hun kan få lov til å bestemme seg om hun vil ha deg til tross for det eller om dere må gå hver deres vei pga forskjellige livsvalg. 

Anonymkode: ff678...6ec

Det er ikke rart i det hele tatt. Det er veldig, veldig normalt å være usikker på om man ønsker barn eller ikke. Altså, de er i 20-årene.. Det er HELT normalt å ikke vite med sikkerhet om man ønsker barn eller ei. 

Jeg var veldig usikker helt til vi bestemte oss for at vi går for å få barn, og da var jeg 35. 

Anonymkode: 7e7af...75a

[Gjest theTitanic]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han skriver at han har vært usikker inntil nylig. Hvis de har kommunisere godt om akkurat det tidligere så er det en kalkulert risiko hun selv har tatt.

Anonymkode: 69dce...818

Usikker i 8 år er ikke redelig spill syntes jeg. Syntes synd på henne. 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, theTitanic skrev:

Da må du velge henne bort. Jeg må si at om hun har ønsket og ønsker seg barn veldig sterkt så er det utrolig dårlig gjort av deg at hun har håpet i åtte år for så å få beskjeden om at du ikke vil. Bra at du ikke setter barn til verden når det er uønsket av deg, men dårlig gjort mot kjæresten det er det. 

Han sier jo at han har vært usikker, at hun vet han har vært usikker, og at han først nå har blitt sikker på at han ikke ønsker barn og skal fortelle henne det. Han har ikke gjort noe som helst galt her.

Anonymkode: 893bf...868

[youcancallmejune]

Gjør det slutt og la henne få sjansen til å skape seg det livet hun ønsker seg.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, theTitanic skrev:

Usikker i 8 år er ikke redelig spill syntes jeg. Syntes synd på henne. 

Det er fullstendig redelig, og ikke et spill, når han har vært åpen om det.

Uansett er man ikke statisk som menneske, og hva man ønsker i livet kan endre seg med årene, spesielt når man er i 20-årene. Livssituasjon endrer seg, personlighet endrer seg, forhold og andre faktorer endrer seg. Det gjør ikke at man er er et dårlig menneske. Bare et menneske.

Synes det er flott at TS har refleksjonsevne og ikke tar lett på det å få barn, som alt for mange dessverre gjør.

Anonymkode: 893bf...868