Mysteriet søsteren min

[AnonymBruker]

Dessverre har NAV mange klienter å holde styr på, men foreldrene henne f.eks hadde 2 barn! Boren hennes hadde 1 søster! Jeg synes det er an ansvarsfraskrivelse når man kun legge all skylda på det offentlige. Det samme mener jeg med mobbesaker der et barn/tenåring begår selvgodt og foreldrene kun skylder på skolen, men selv valgte å ikke ta barnet ut av situasjonen selv om de visste hvor ille det var.

Alt i samfunnet kan ikke bli til en insinuasjon hvor det offentlige skal ta ansvar for alt. Da vil vi nok se mange fler slike tilfeller!

Anonymkode: 8074e...796

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre har NAV mange klienter å holde styr på, men foreldrene henne f.eks hadde 2 barn! Boren hennes hadde 1 søster! Jeg synes det er an ansvarsfraskrivelse når man kun legge all skylda på det offentlige. Det samme mener jeg med mobbesaker der et barn/tenåring begår *selvmord og foreldrene kun skylder på skolen, men selv valgte å ikke ta barnet ut av situasjonen selv om de visste hvor ille det var.

Alt i samfunnet kan ikke bli til en insinuasjon hvor det offentlige skal ta ansvar for alt. Da vil vi nok se mange fler slike tilfeller!

Anonymkode: 8074e...796

 

Anonymkode: 8074e...796

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Dessverre har NAV mange klienter å holde styr på, men foreldrene henne f.eks hadde 2 barn! Boren hennes hadde 1 søster! Jeg synes det er an ansvarsfraskrivelse når man kun legge all skylda på det offentlige. Det samme mener jeg med mobbesaker der et barn/tenåring begår selvgodt og foreldrene kun skylder på skolen, men selv valgte å ikke ta barnet ut av situasjonen selv om de visste hvor ille det var.

Alt i samfunnet kan ikke bli til en insinuasjon hvor det offentlige skal ta ansvar for alt. Da vil vi nok se mange fler slike tilfeller!

Anonymkode: 8074e...796

Vi hørte ingenting om foreldrene når broren prøvde å hjelpe, så jeg forstod det som at de var døde. Og hva skal broren gjøre da, når han har prøvd i åresvis, men møter en stengt dør og mottar trusler tilbake? Han har gjort alt han kan. Han er jo heller ikke fagperson som han sier, han hadde trengt hjelp til å få henne inn til behandling av det offentlige.

Vi ser jo andre episoder her i landet nylig, hvor psykisk syke personer har forskanset seg, og politiet i et tilfelle har drept vedkommende. Det er jo det verste utfallet man kan tenke seg. Man kan ikke gi opp personer som ikke ønsker hjelp, de er en fare både for seg selv og samfunnet. Og de påfører familien en enorm smerte og påkjenning.

Anonymkode: 37235...b11

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi hørte ingenting om foreldrene når broren prøvde å hjelpe, så jeg forstod det som at de var døde. Og hva skal broren gjøre da, når han har prøvd i åresvis, men møter en stengt dør og mottar trusler tilbake? Han har gjort alt han kan. Han er jo heller ikke fagperson som han sier, han hadde trengt hjelp til å få henne inn til behandling av det offentlige.

Vi ser jo andre episoder her i landet nylig, hvor psykisk syke personer har forskanset seg, og politiet i et tilfelle har drept vedkommende. Det er jo det verste utfallet man kan tenke seg. Man kan ikke gi opp personer som ikke ønsker hjelp, de er en fare både for seg selv og samfunnet. Og de påfører familien en enorm smerte og påkjenning.

Anonymkode: 37235...b11

Heller ikke familien burde gi opp. Broren sier selv at han lurer på om han skulle ha gjort mer, selvfølgelig skulle han det. Og foreldrene døde etter hvert, men de levde nok en stund etter at hun hadde blitt psykisk syk. Å levere julegaver er kanskje ikke hjelp nok liksom. Det var ikke det hun trengte. Husker Lene Marie Fossen fra dokumentaren Portett sa det, at alle rundt henne hadde gitt henne opp, men hun hadde ikke gitt opp seg selv. Selv om hun bodde med moren sin, hadde ikke hun lenger noe håp om at hun skulle bli frisk. Ja jeg skjønner det er tøft å være pårørende, men er det ikke et svik å gi opp? 

Anonymkode: 8074e...796

[Little Diva]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Heller ikke familien burde gi opp. Broren sier selv at han lurer på om han skulle ha gjort mer, selvfølgelig skulle han det. Og foreldrene døde etter hvert, men de levde nok en stund etter at hun hadde blitt psykisk syk. Å levere julegaver er kanskje ikke hjelp nok liksom. Det var ikke det hun trengte. Husker Lene Marie Fossen fra dokumentaren Portett sa det, at alle rundt henne hadde gitt henne opp, men hun hadde ikke gitt opp seg selv. Selv om hun bodde med moren sin, hadde ikke hun lenger noe håp om at hun skulle bli frisk. Ja jeg skjønner det er tøft å være pårørende, men er det ikke et svik å gi opp? 

Anonymkode: 8074e...796

Selvfølgelig er det enkelt å si i etterpåklokens navn at man skulle gjort noe mer. Men mer enn hva da? Når man står det som pårørende til psykisk syke personer, som et familiemedlem, nabo eller som en venn og blir møtt av stengte dører og tydelig beskjed om null ønskelig kontakt, så er man egentlig nødt til å respektere de grensene som blir satt.
Denne kvinnen hadde vært på psykiatrisk "utredning" og ble erkjent som samtykkekompetent, dermed er det ikke enkelt å umyndiggjøre noen eller å fatte et tvangsvedtak. Det er mye som spiller inn for å få noen tvangsinnlagt. Men en ting er sikkert, å stå nær noen som sliter psykisk har aldri vært enkelt, og for mange kan det også bli en ekstra stor belastning og byrde. 
Ikke nødvendigvis fordi man ikke ønsker å hjelpe, men fordi man føler seg hjelpesløs. Dermed kan det bli en stor utfordringer for mennesker som ikke er trent til å gi omsorg eller beskytte mennesker med slike lidelser. 

Mennesker har selvbestemmelsesrett såfremt man ikke er i fare for andre eller seg selv. Og når man vet, så håper man og tror på det beste, selv om båndene blir brutt. Det ble også nevnt i denne dokumentaren at kvinnen hadde blitt syk i sin reise til Afrika, og eventuelle ettervirkninger av denne sykdommen. Kanskje burde hun bli fanget opp av primærhelsetjenesten mye tidligere? Kanskje var det dette som måtte til for at det lille samfunnet skulle åpne øynene og se at ikke alt bestandig er sort-hvitt når mennesker er annerledes enn oss selv, ofte så ligger det ganske mye mere bak. "Alle" visste hvem denne kvinne var, og slik det fremkom i programmet, så ble hun dessverre en "snakkis" i bygda på godt og vondt. 

Ansvarsfraskrivelsen fra NAV i denne kommunenen burde definitivt bli lagt under lupen. For hva gjør vel et menneske når til og med myndighetene som skal verne om deg som person nekter å anerkjenne deg?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Little Diva skrev:

Selvfølgelig er det enkelt å si i etterpåklokens navn at man skulle gjort noe mer. Men mer enn hva da? Når man står det som pårørende til psykisk syke personer, som et familiemedlem, nabo eller som en venn og blir møtt av stengte dører og tydelig beskjed om null ønskelig kontakt, så er man egentlig nødt til å respektere de grensene som blir satt.
Denne kvinnen hadde vært på psykiatrisk "utredning" og ble erkjent som samtykkekompetent, dermed er det ikke enkelt å umyndiggjøre noen eller å fatte et tvangsvedtak. Det er mye som spiller inn for å få noen tvangsinnlagt. Men en ting er sikkert, å stå nær noen som sliter psykisk har aldri vært enkelt, og for mange kan det også bli en ekstra stor belastning og byrde. 
Ikke nødvendigvis fordi man ikke ønsker å hjelpe, men fordi man føler seg hjelpesløs. Dermed kan det bli en stor utfordringer for mennesker som ikke er trent til å gi omsorg eller beskytte mennesker med slike lidelser. 

Mennesker har selvbestemmelsesrett såfremt man ikke er i fare for andre eller seg selv. Og når man vet, så håper man og tror på det beste, selv om båndene blir brutt. Det ble også nevnt i denne dokumentaren at kvinnen hadde blitt syk i sin reise til Afrika, og eventuelle ettervirkninger av denne sykdommen. Kanskje burde hun bli fanget opp av primærhelsetjenesten mye tidligere? Kanskje var det dette som måtte til for at det lille samfunnet skulle åpne øynene og se at ikke alt bestandig er sort-hvitt når mennesker er annerledes enn oss selv, ofte så ligger det ganske mye mere bak. "Alle" visste hvem denne kvinne var, og slik det fremkom i programmet, så ble hun dessverre en "snakkis" i bygda på godt og vondt. 

Ansvarsfraskrivelsen fra NAV i denne kommunenen burde definitivt bli lagt under lupen. For hva gjør vel et menneske når til og med myndighetene som skal verne om deg som person nekter å anerkjenne deg?

I mange land så hadde ikke det blitt sett på som hårreisende, men mye mer hårreisende at familien ikke var der, eller naboene og nærmiljøet for den saks skyld. Men Norge har blitt et kaldt, kaldt land og da er det vel bare myndighetene som skal ha ansvar og omsorg. 

Anonymkode: 8074e...796

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

I mange land så hadde ikke det blitt sett på som hårreisende, men mye mer hårreisende at familien ikke var der, eller naboene og nærmiljøet for den saks skyld. Men Norge har blitt et kaldt, kaldt land og da er det vel bare myndighetene som skal ha ansvar og omsorg. 

Anonymkode: 8074e...796

Noe sier meg at familien var ikke nær i utgangspunktet. 

Anonymkode: 15c65...cf3

[AnonymBruker]

Høres ut som at det var malaria som utløste psykosen. Dette burde vel fastlegen fanget opp? Fastlegen ble vel informert om at hun ble tvangsinnlagt? Det er vel rutine? Hvorfor skrev de ingen epikrise? Dette fikk jo katastrofale konsekvenser. Her han helsevesenet og nav sviktet. Dette viser bare hvor ensom mennesker er når de blir syke og ingen orker å ha noe med dem å gjøre. 

Anonymkode: 00ca4...b9f

[MissPierce]

På 26.10.2020 den 6.22, AnonymBruker skrev:

Noe sier meg at familien var ikke nær i utgangspunktet. 

Anonymkode: 15c65...cf3

Foreldrene døde vel før hun ble syk, eller så syk som hun ble etter hvert. Broren dro jo å hentet henne hjem, men det er dessverre ikke så mye man kan gjøre når folk har samtykkekompetanse og ikke åpner døren for deg lenger. 

Familien på min onkel sin side har en bror som er meget lik denne stakkars damen, men de får ikke gjort noe. De er så fortvilte for de får tlf fra folk som ser han i byen, hvor han oppfører seg plagsomt, skremmende, og truende for en del folk. Han blir hentet av politiet, lagt inn i perioder, og så er det ut igjen. Han er en såkaldt svingdør pasient. De har ordnet så han får mat på døren, men det må settes utenfor for han åpner ikke for noen. Ellers så får de ikke innsyn i noe pga taushetsplikten. 

Det er fortvilende og vondt for familien. 

I denne saken her har jo alt i systemet sviktet. Noe som fikk ett tragisk utfall 😢