Hvordan utvikler dere følelser?

[AnonymBruker]

Sliter med det selv, men ønsker å treffe noen. 

Anonymkode: fec18...945

[AnonymBruker]

Først av alt må personen bare stemme i den ubeskrivelige kjemien. Så må vi tilbringe mye tid sammen, og tilsvarende prate en god del når vi ikke sees. Oppå dette må det seksuelle være på plass og ikke minst ha en god match i personlighet, fremtidsønsker og holdninger.

Når jeg kan se litt av alt (må være noe av absolutt alle momenter) dette og han viser interesse, først da tillater jeg meg å virkelig få følelser. Jeg viser interesse og være veldig betatt før den tid, men tørr ikke slippe forelskelse til uten å se noe potensielt langvarig der. Slik utvikler mine følelser seg. 

Anonymkode: 3dd78...97a

[GrønnNellik68]

Signerer den over men har bare møtt 1 på 2,5 år litt av alt det der var på plass. Hjalp ikke den gangen. Så regner med det vil ta lang tid før det dukker opp igjen😊. Bare ikke gi opp😊. Og noe med å være litt åpen for de fleste mennesker. Man vet ganske fort hva som ikke er interessant i hvertfall

[AnonymBruker]

Vel, først av alt må du møte en person av interesse. Du kan ikke forvente følelser uten engang å ha møtt noen, eller at det skal skje fra første date. Det kommer naturlig om det føles riktig. 

Anonymkode: 21661...5ed

[AnonymBruker]

Tregt. 

Føler meg mest som menn i dette. Først seksuell interesse, så om jeg liker å tilbringe tid med personen, og følelser tar tid. 

Egentlig er jeg glad for dette, for jeg har liksom hatt full kontroll på følelser til det allerede har vist seg å være noe å gå videre med. 

Jeg er derfor aldri blitt droppet av en jeg ønsket mer med. 

Tror også menn har vært mer interessert fordi jeg har vært veldig tilbakelent. Stort sett jeg som har kuttet ut, om det var noe jeg ikke fant ok. 

Anonymkode: 8122c...674

[AnonymBruker]

De utvikles innen 3 dater eller aldri. Så blir de sterkere med tiden, er ikke som om jeg elsker noen umiddelbart. Og da mer etter sex selvfølgelig. Greit fordi jeg slipper å kaste bort min og deres tid på å møte noen over lang tid, men ulempe de gangene jeg har fått det først og dermed blitt såret. Overraskende nok har det vært flere menn enn meg som har utviklet følelser like fort og blitt forelsket etter 3 møter, trodde menn brukte typ mange måneder.

Anonymkode: 7ea3e...855

[AnonymBruker]

Hvis jeg får en følelse av kontakt og tilhørighet, kan følelsene utvikles ganske tidlig. Jeg kjenner det nesten fra første møte, om dette er en som jeg kan få følelser for. Jeg sliter litt med å fortsette å møtes hvis ikke, fordi jeg er redd for å gi feilaktig inntrykk.

 

Anonymkode: 13584...2ee

[AnonymBruker]

Det bare skjer, av seg selv, med enkelte mennesker med lange og ujevne mellomrom. Jeg vet tidlig at jeg kommer til å falle for vedkommende. Først må der være noe som fanger oppmerksomheten min. Dette er som regel små detaljer. At jeg møter et blikk og øyne jeg liker utrykket i, energien noen viser i måten de fører seg på og gjør ting på f.eks. Så må der være både mental og fysisk kjemi. Er denne sterk nok, får jeg raskt følelser. 

Anonymkode: 97a94...9f6

[AnonymBruker]

Jeg får ikke følelser så lett, men når det skjer er det ofte for feil folk. Jeg skremmes dessverre ikke bort av at fyren ikke passer i livet mitt, har dårlige sider ved seg, er toxic, ect. Det som «fanger» meg er seksuell kjemi og generelt en følelse av at noe er «rett» med det fysiske. Jeg har funnet ut at jeg må styre unna det seksuelle frem til jeg vet om en mann faktisk er bra for meg.

Anonymkode: 136e3...e2f

[AnonymBruker]

Det skjer jo bare av seg selv det, men det er en forutsetning at du er litt åpen for det også. Når man møter noen man liker godt så kommer det gradvis. Når praten flyter, latteren sitter løst og man føler at man virkelig får kontakt. Jeg merker at jeg utvikler følelser raskere hvis han viser mye interesse og er tydelig på at han liker meg. Regner med at det har med at jeg da tør å slappe av og slippe han inn.

Men det er virkelig ikke ofte man møter noen det klaffer såpass med nei.

Anonymkode: 429a0...3e7

[AnonymBruker]

Jeg får det ganske raskt, og det er ikke så lett å se klart. Jeg har skjønt at jeg ikke bør gå etter det åpenbare "veldig kjekk" fordi jeg glemmer så fort de andre tingene hvis jeg først er betatt. Blir helt tussete og tenker mye på han. Må passe meg for å ikke bli overveldende tror jeg, men jeg har blitt god på det. 

Jeg kan like noen veldig godt etter to tre møter.. Hvis han holder "passe" (for meg) med kontakt mellom møtene og det er full klaff når vi møtes, så faller jeg lett. Det må være kjemi både fysisk og mentalt, at jeg er meg selv og praten flyter. I tillegg smelter jeg av fysisk berøring. Haha, det er jo livsfarlig å komme borti meg... 😁

Nå har jeg møtt en som jeg opplever som like interessert som meg selv. Vi får se! 

Anonymkode: a4fe0...963