Ingen følelser for stedatter

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ingen følelser for barnet til samboer jeg heller, selv etter flere år. Men det er naturlig, barnet er ikke mitt barn. 
men jeg oppfører meg som en varm stemor fordet, jeg later som og det går helt fint. Man skal ikke la barna føle at man ikke bryr seg. 

Anonymkode: 2964b...1cf

Og tvil ikke, har vært verdens beste skuespiller. Må slippe alt jeg for å tekkes henne, ellers får samboer raserianfall.

Anonymkode: 3daf3...29b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Filleting?

En 12 åring som kommer hit og skriker hent ditt og hent datt til oss hele helgen.

Har begynt å si, isteden for å hente: "du vet hvor glassene er, og brusen er, så det er bare å ta. Du må bare ta det du vil." Min casa, su casa"

Men pappa fortsetter å hente 

Skal ommøblere rommet. Men vi skal gjøre det, og hun står kun og titter på.

Vi hadde planer om praktiske gjøremål en helg. På fredagen kommer en sms, hun kommer likevel på besøk, og vi må droppe planen vår og kun dra på kafe, shopping og restauranter. Skal vi noe praktisk legger hun seg til i bilen og sover og melder seg helt ut og blir furten.

Alle middager hjemme spiser hun to skjeer av. Legger seg heller sulten enn å spise, eller mest spiser hun godteri for å mette magen. Prøv å si noe, nytter ikke.

Hun håner far sin mat. Alltid noe galt med den.

Hun forteller oss at alle høytider feirer hun kun hos oss om mor må jobbe. Som om vi er et dårlig alternativ.

Hun prater non stop og skjer det ikke noe får vi spørsmål: hva skal vi, jeg kjeder meg.

Hun skal velge alle filmer. Blir drittsur hvis vi velger eller påvirker og går på rommet. Ser vi film snakker hun gjennom hele filmen og tar ikke imot korrigering på at det er forstyrrende. Så far gir opp.

Hun er ufin mot besteforeldre, gjør narr av dem.

Hun oppfører seg som en slags diva, som om hun tror vi er beæret med hennes nærvær.

Jeg er ærlig, jeg liker ikke drittunger. Hadde dette vært min biologiske drittunge hadde jeg satt hun så jævlig på plass . Skulle fått legge seg sulten hvis maten ikke var god nok.

Skulle gjort husarbeid før hun fikk klær til 1500 på butikken.

Skulle blitt sendt på rommet om hun bare skulle prate og forstyrre når flertallet satt rolig og prøvde se film.

Skulle rydda tallerken etter middag.

Skulle hjulpet til å lage middag.

Redd sengen sin selv.

Vært høflig med besteforeldre. Hadde aldri akseptert noe annet.

Jeg forventer at alle barn, stebarn, ukjente barn, mine barn irettesettes av foresatte og oppfører seg 

Dessverre har jeg null innvirkning som stemor. Og far er redd for å gjøre noe annet enn å smiske.

Og alt dette knytter jeg til at ingen foreldre-barn relasjon er særlig positiv når man sees to dager i måneden og har vært atskilt i flere år. Det ER en drittvanskelig situasjon.

Ja kanskje for vanskelig for ei stemor?

Og ja til syvende og sist er alt foreldra sin skyld. Jeg blamer ikke jenta for noe av dette.

 

 

Anonymkode: 3daf3...29b

Vel. Alt dette gjør hun fordi dere tillater det. Dere bestemmer hvordan dere vil ha det i hjemmet deres. 

Anonymkode: 5776d...d78

[AnonymBruker]

Jeg kjenner deg forresten igjen. Du har skrevet  tråder om dette før. Og det er SAMBOEREN din som ikke virker helt god. Disse raserianfallene han får, at han nekter ål snakke om ting osv. Dette handler IKKE om relasjonen mellom far og datter, men mellom deg og samboer.

Anonymkode: 5776d...d78

[Raven.Writingdesk]

1 time siden, Hippogriff skrev:

Hun irriterer seg over åpenbare konsekvenser av en utilstrekkelig far-datter-relasjon, og hennes forslag til løsning er mer samvær. Jeg syns ts høres ut som en bra person.

Jeg hadde heller ikke akseptert slikt tull fra mine barn. Heldige er vi som har født barna selv, for ingen setter våre motiver i tvil når vi setter ned foten. 

Veldig få av oss som har født barna selv føler behov for å understreke at vi «hater ikke barnet» heller.. 

Det er jævlig synd på slike barn, uansett hvor uoppdragne de er så finnes det ingenting mer tragisk enn å ha voksne ansvarspersoner i nærmeste omkrets (være seg lærere, steforeldre eller foreldre) - som har så store mengder antipati mot barnet.

Men hey; hun hater i det minste ikke ungen.. applaus for det. 

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Filleting?

(...)

Dessverre har jeg null innvirkning som stemor. Og far er redd for å gjøre noe annet enn å smiske.

Og ja til syvende og sist er alt foreldra sin skyld. Jeg blamer ikke jenta for noe av dette.

Anonymkode: 3daf3...29b

Helt enig at det ikke er filleting. 

Som situasjonen står ville jeg si til far at du ikke vil medvirke til at dette fortsetter. Enten begynner han å oppdra datteren, ellers slutter du å delta i samvær med datteren. 

Anonymkode: 411ac...6d0

[Hippogriff]

1 time siden, Raven.Writingdesk skrev:

Veldig få av oss som har født barna selv føler behov for å understreke at vi «hater ikke barnet» heller.. 

Det er jævlig synd på slike barn, uansett hvor uoppdragne de er så finnes det ingenting mer tragisk enn å ha voksne ansvarspersoner i nærmeste omkrets (være seg lærere, steforeldre eller foreldre) - som har så store mengder antipati mot barnet.

Men hey; hun hater i det minste ikke ungen.. applaus for det. 

Hva er du så sint for? Hun vil jo ha barnet MER.

Jeg leser ikke like vond vilje hos ts som du. Klart hun irriterer seg over en slik oppførsel og dynamikk mellom far og datter, det ville jeg gjort som biologisk mor også, det har ingenting med «hater eller ikke» eller antipatier mot barnet å gjøre. En slik oppførsel er ikke bra og bør korrigeres. Og ts sitt forslag er MER samvær for å få en tettere far-datter-relasjon, hvor ligger antipatiene i det? Men hey; du ser dette så mye klarere enn henne selv som faktisk står i situasjonen..applaus for det  

[Raven.Writingdesk]

14 minutter siden, Hippogriff skrev:

Hva er du så sint for?

Dårlig Hersketeknikk. Bare fordi jeg ikke er enig med deg trenger du ikke llegge meg negative følelser. Sett ord på dine følelser, la meg snakke for meg selv, takk.

14 minutter siden, Hippogriff skrev:

Jeg leser ikke like vond vilje hos ts som du. 

Jeg forholder meg til det hun skriver, å påpeke at man ikke hater en 12 åring er ganske lavmål, det skulle da bare mangle! Og ærlig talt; det er ikke mye å applaudere, det er heller ganske tragisk. 
 

14 minutter siden, Hippogriff skrev:

Og ts sitt forslag er MER samvær for å få en tettere far-datter-relasjon, hvor ligger antipatiene i det? 

Antipatien ligger i utsagn som at barnet er «lik sin mor» (..wtf?!?) -  og ytterligere oppramsing av alt annet som TS mener er negativt/feil med barnet.
 

De aller fleste med en 12-åring kan da lage ei smørbrødliste med hva barnet gjør feil, ettersom det er noe 12åringer ofte gjør: tester grenser, er selvsentrert, tidvis doven osv. 
 

14 minutter siden, Hippogriff skrev:

 

 

- Mer passiv aggressiv hersketeknikk. 

Endret 16. oktober 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Hun har det nok på samme måte og har ikke valgt dette selv. Hvis du skal fortsette å være hjemme når hun kommer, burde du fokusere på det og virkelig gjøre en innsat for at hun skal føle seg ønsket og velkommen. Så får du ta problemene med mannen din

Anonymkode: 55d8a...3c3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og tvil ikke, har vært verdens beste skuespiller. Må slippe alt jeg for å tekkes henne, ellers får samboer raserianfall.

Anonymkode: 3daf3...29b

Da må du slutte å skrive en tråd om jenta og heller skrive om samlivsutfordringene. Det er jo her problemene ligger

Anonymkode: 55d8a...3c3

[Apis]

Umiddelbart høres det ut som barnets mor og far først må bli enige i oppdragelsen og at begge foreldrene må være enige i å være ansvarsbevisste omsorgspersoner, de må fikse relasjonen seg i mellom.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble sammen med en mann for snart tre år siden. Han opplyste om at han hadde en datter han var veldig glad i, men hun bodde 8 timer unna, pga moren hadde flyttet til ny mann med barnet.

I over to år kom jenta litt på besøk. Noen sjeldne uker, og ofte ikke uten trøbbel fra barnemor som egentlig ikke unnet far samvær

Jeg ble sliten av dramaet, men det var sjelden hun kom til oss, så dramaet var bare de få gangene hun skulle komme.

Nå har hun og moren flyttet en time unna oss. Jeg har jo forstått etterhvert at min samboer og datter egentlig mistet 5-6 år sammen, etter han han forlot moren

Du kan si at han mistet farsrollen. Skjønner også at mor fikk nesten full omsorg.

Nå bor hun fortsatt 100% hos mor, selv om hun bor bare en time unna. Hun kommer til oss en helg i måneden

Hun snakker kun om mor, folk og livet der hun bor.

Jeg føler ikke hun er en del av oss, vår familie. Hun kommer bare to dager, og har sagt det er alt hun kommer.

Jul og høytider vil hun kun feire med mor, hun kommer til oss bare hvis mor skal jobbe.

Jeg føler hverken meg eller samboer har noe stor del i livet hennes. Fra gang til gang hun kommer blir det som en slags oppdatering av siste tre ukene, livet der i den andre byen.

Min søster er skilt og har ny mann. Der vet jeg at mitt søsters barn er mye hos sin far og stemor også, og knytter bånd der.

Jeg føler ikke jeg klarer knytte bånd til ei stedatter som kommer en helg i måneden. Det blir vel 24 dager på ett år bestående av 365 dager.

Jeg har forsøkt å ta dette opp med samboer, at jeg stusser over opplegget. Han blir irritert.

Føler vi er en sånn månedsunderholdning. Skal slippe alt og dra ut på aktiviteter med henne og ha type ferietid den helga hun kommer. Hun tar ikke noe del i noe av hverdagen vår.

Går alltid i tusenvis når hun kommer. Skal bare ha mat ute 

Jeg føler hun er sin mors datter, og føler jeg aldri blir kjent med henne. Og synes det er vanskelig å engasjere seg.

Jeg ble sammen med faren. Hvor mye burde jeg engasjere meg i den jenta og hva forventes?

 

Anonymkode: 3daf3...29b

Blod er tykkere enn vann. Du er rett og slett ikke glad i jenta. Les det du har skrevet. Det skinner gjennom . 

Anonymkode: 52e6a...6e7

[Humle Brumle]

Det er jo en jævla helg i på en hel måned! Det tåler du vel? Hvis det er ille så får du dra et annet sted de helgene. Men skjønner ikke problemet her. Du trenger jo ikke tilknytte deg til henne, bare vær hyggelig og legg til rette for at hun har det fint med far.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Blod er tykkere enn vann. Du er rett og slett ikke glad i jenta. Les det du har skrevet. Det skinner gjennom . 

Anonymkode: 52e6a...6e7

Skarpt observert. Det er faktisk nøyaktig det tråden handler om...

Anonymkode: edcd1...0b7