Ingen følelser for stedatter

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med en mann for snart tre år siden. Han opplyste om at han hadde en datter han var veldig glad i, men hun bodde 8 timer unna, pga moren hadde flyttet til ny mann med barnet.

I over to år kom jenta litt på besøk. Noen sjeldne uker, og ofte ikke uten trøbbel fra barnemor som egentlig ikke unnet far samvær

Jeg ble sliten av dramaet, men det var sjelden hun kom til oss, så dramaet var bare de få gangene hun skulle komme.

Nå har hun og moren flyttet en time unna oss. Jeg har jo forstått etterhvert at min samboer og datter egentlig mistet 5-6 år sammen, etter han han forlot moren

Du kan si at han mistet farsrollen. Skjønner også at mor fikk nesten full omsorg.

Nå bor hun fortsatt 100% hos mor, selv om hun bor bare en time unna. Hun kommer til oss en helg i måneden

Hun snakker kun om mor, folk og livet der hun bor.

Jeg føler ikke hun er en del av oss, vår familie. Hun kommer bare to dager, og har sagt det er alt hun kommer.

Jul og høytider vil hun kun feire med mor, hun kommer til oss bare hvis mor skal jobbe.

Jeg føler hverken meg eller samboer har noe stor del i livet hennes. Fra gang til gang hun kommer blir det som en slags oppdatering av siste tre ukene, livet der i den andre byen.

Min søster er skilt og har ny mann. Der vet jeg at mitt søsters barn er mye hos sin far og stemor også, og knytter bånd der.

Jeg føler ikke jeg klarer knytte bånd til ei stedatter som kommer en helg i måneden. Det blir vel 24 dager på ett år bestående av 365 dager.

Jeg har forsøkt å ta dette opp med samboer, at jeg stusser over opplegget. Han blir irritert.

Føler vi er en sånn månedsunderholdning. Skal slippe alt og dra ut på aktiviteter med henne og ha type ferietid den helga hun kommer. Hun tar ikke noe del i noe av hverdagen vår.

Går alltid i tusenvis når hun kommer. Skal bare ha mat ute 

Jeg føler hun er sin mors datter, og føler jeg aldri blir kjent med henne. Og synes det er vanskelig å engasjere seg.

Jeg ble sammen med faren. Hvor mye burde jeg engasjere meg i den jenta og hva forventes?

 

Anonymkode: 3daf3...29b

[AnonymBruker]

Kan ikke du bare dra til en venninne eller noe den helgen hun er der, så kan far og datter gjøre sin greie?

Anonymkode: 2a67a...67e

[Gjest Dævendøtte]

Du kommer alltid til å se på henne som et irritasjonsmoment, synes du skal sette av den helga til noe annet enn å være sammen med faren og henne.

Hvorfor blir faren irritert på deg, ønsker du å ha henne på besøk oftere? 

[AnonymBruker]

Så rart. Min mann har to tenåringsjenter (ikke barna hans, men nær slekt) som er hos oss et par ganger i året enten en langhelg eller en uke. Jeg synes det bare er superhyggelig, gøy å bli kjent med dem og morsomt å gjøre ting sammen. Vi kan ta dem med og på opplevelse de ikke har anledning til der de bor. Koser meg skikkelig når de er her.  Jeg skjønner ikke hva du mener med at en helg i måneden er for lite til å knytte bånd? Hvilke forventninger har du til henne egentlig? At hun skal betro seg til deg? Jeg klarer ikke helt å tro på at du mener det hadde vært bedre at hun var der mer, det høres heller ut som du ønsker  å se henne mindre. 

Anonymkode: 5776d...d78

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Dævendøtte skrev:

Du kommer alltid til å se på henne som et irritasjonsmoment, synes du skal sette av den helga til noe annet enn å være sammen med faren og henne.

Hvorfor blir faren irritert på deg, ønsker du å ha henne på besøk oftere? 

Ikke irritert, mer som at de følelsene jeg burde fått ikke er der. Føler ingen bånd. Føler hun bor hos sin mor og får omsorg der. Meg og hennes far er liksom... Ikke del av hennes liv slik.

Jeg tenker hun burde kommet mer ja. Så vi kunne fått en relasjon. 

Anonymkode: 3daf3...29b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så rart. Min mann har to tenåringsjenter (ikke barna hans, men nær slekt) som er hos oss et par ganger i året enten en langhelg eller en uke. Jeg synes det bare er superhyggelig, gøy å bli kjent med dem og morsomt å gjøre ting sammen. Vi kan ta dem med og på opplevelse de ikke har anledning til der de bor. Koser meg skikkelig når de er her.  Jeg skjønner ikke hva du mener med at en helg i måneden er for lite til å knytte bånd? Hvilke forventninger har du til henne egentlig? At hun skal betro seg til deg? Jeg klarer ikke helt å tro på at du mener det hadde vært bedre at hun var der mer, det høres heller ut som du ønsker  å se henne mindre. 

Anonymkode: 5776d...d78

Sånn er det uansett. Som stemor skal du alltid angripes. At jeg gidder

Har stilt opp for den jenta langt over det andre gjør. 

Anonymkode: 3daf3...29b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke du bare dra til en venninne eller noe den helgen hun er der, så kan far og datter gjøre sin greie?

Anonymkode: 2a67a...67e

Er det vanlig? 

Anonymkode: 3daf3...29b

[Gjest Dævendøtte]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke irritert, mer som at de følelsene jeg burde fått ikke er der. Føler ingen bånd. Føler hun bor hos sin mor og får omsorg der. Meg og hennes far er liksom... Ikke del av hennes liv slik.

Jeg tenker hun burde kommet mer ja. Så vi kunne fått en relasjon. 

Anonymkode: 3daf3...29b

Synd det har blitt sånn og ikke så enkelt om mor motarbeider oftere samvær.

Og det er enklere om hun hadde kommet oftere, ikke sikkert det er så enkelt å være stedatter heller, hun føler sikkert det samme tilbake, at dere bare er noen hun "må" på besøk til. 

Far har kanskje dårlig samvittighet og det er litt sårt. Ikke umulig det blir bedre når hun blir eldre. Ikke gi opp og jeg trekker tilbake det jeg skrev om at du bør finne på andre ting. Gjør det beste ut av det  Lykke til.

[Mousj]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ikke irritert, mer som at de følelsene jeg burde fått ikke er der. Føler ingen bånd. Føler hun bor hos sin mor og får omsorg der. Meg og hennes far er liksom... Ikke del av hennes liv slik.

Jeg tenker hun burde kommet mer ja. Så vi kunne fått en relasjon. 

Anonymkode: 3daf3...29b

Jeg tenker at du må være veldig ærlig med deg selv. Vil du egentlig at hun skal komme oftere? Den situasjonen dere har nå, er den dere har. Det er så lett å tenke at alt skulle være annerledes, dersom sånn og slik. Dette er slik det er. En helg i måneden fast. Hvordan gjøre den god? Ingenting hindrer dere i å bruke sosiale medier, snappe hyggelige meldinger, lage avtaler om ting å finne på, møtes en ukedag til en utflukt, stille opp på ev. Kamper eller fremvisninger, rett og slett vise at dere er voksne som er opptatt av at hun har det bra. Må alt være så organisert? Og hva tenker pappaen selv? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Synd det har blitt sånn og ikke så enkelt om mor motarbeider oftere samvær.

Og det er enklere om hun hadde kommet oftere, ikke sikkert det er så enkelt å være stedatter heller, hun føler sikkert det samme tilbake, at dere bare er noen hun "må" på besøk til. 

Far har kanskje dårlig samvittighet og det er litt sårt. Ikke umulig det blir bedre når hun blir eldre. Ikke gi opp og jeg trekker tilbake det jeg skrev om at du bør finne på andre ting. Gjør det beste ut av det  Lykke til.

Takk for et saklig svar.

Leste at kun 20% av stebarn føler noe dyp tilknytning til sine steforeldre.

Jeg synes ofte de som er foreldra forventer glansbilde fra oss som kommer inn.

Jeg er litt mer realistisk. Hverken jeg eller stedatter har valgt hverandre, vi er i et slags pliktforhold.

Men at det skal være så idyllisk og rosenrødt, jeg føler ingen connection ned henne.

Er snill og alt det der, med på ting, men føler ingenting. Bare av plikt jeg gjør det, for å glede far og skape ro.

Bare lurte på om andre har samme erfaring.

 

Anonymkode: 3daf3...29b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mousj skrev:

Jeg tenker at du må være veldig ærlig med deg selv. Vil du egentlig at hun skal komme oftere? Den situasjonen dere har nå, er den dere har. Det er så lett å tenke at alt skulle være annerledes, dersom sånn og slik. Dette er slik det er. En helg i måneden fast. Hvordan gjøre den god? Ingenting hindrer dere i å bruke sosiale medier, snappe hyggelige meldinger, lage avtaler om ting å finne på, møtes en ukedag til en utflukt, stille opp på ev. Kamper eller fremvisninger, rett og slett vise at dere er voksne som er opptatt av at hun har det bra. Må alt være så organisert? Og hva tenker pappaen selv? 

Han er utpsyket av moren som har bevisst holdt barnet unna ham.

Nå smisker han med datteren for at hun skal gidde å komme to dager i måneden.

Han er i en underdanig rolle til datter og barnemor

Anonymkode: 3daf3...29b

[AnonymBruker]

Ønsker du helst at hun skal komme oftere eller sjeldnere? Måten du formulerer deg på gjør at det høres ut som at du egentlig ikke ønsker at hun skal komme i det hele tatt.

Føler far et bånd til henne? Det er jo det viktigste her. Det er deres relasjon som skal pleies.

Hvis du faktisk ønsker at hun skal komme oftere så kan du jo prøve å uttrykke det og få henne til å føle seg ønsket og velkommen. Foreslå at hun skal komme annenhver helg istedet, og si du gjerne ønsker å bli bedre kjent med henne. Den gode relasjonen vil vel komme med tiden.

Anonymkode: f67db...d96

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et saklig svar.

Leste at kun 20% av stebarn føler noe dyp tilknytning til sine steforeldre.

Jeg synes ofte de som er foreldra forventer glansbilde fra oss som kommer inn.

Jeg er litt mer realistisk. Hverken jeg eller stedatter har valgt hverandre, vi er i et slags pliktforhold.

Men at det skal være så idyllisk og rosenrødt, jeg føler ingen connection ned henne.

Er snill og alt det der, med på ting, men føler ingenting. Bare av plikt jeg gjør det, for å glede far og skape ro.

Bare lurte på om andre har samme erfaring.

 

Anonymkode: 3daf3...29b

Den setningen der ga meg en voldsomt bismak. Du valgte en mann med barn. 

Om du ikke klarer å bry deg om barnet hans, burde du gå fra han, både for barnet og farens skyld. 

Barnet eller faren skal ikke lide bare fordi du synes det passer dårlig at han har et barn fra før. 

Anonymkode: f5a65...e74

[Gjest Ezio]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble sammen med faren. Hvor mye burde jeg engasjere meg i den jenta og hva forventes?

Nei, du ble sammen med pakka til faren. Du har et ansvar om å være hyggelig mot datteren hans.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for et saklig svar.

Leste at kun 20% av stebarn føler noe dyp tilknytning til sine steforeldre.

Jeg synes ofte de som er foreldra forventer glansbilde fra oss som kommer inn.

Jeg er litt mer realistisk. Hverken jeg eller stedatter har valgt hverandre, vi er i et slags pliktforhold.

Men at det skal være så idyllisk og rosenrødt, jeg føler ingen connection ned henne.

Er snill og alt det der, med på ting, men føler ingenting. Bare av plikt jeg gjør det, for å glede far og skape ro.

Bare lurte på om andre har samme erfaring.

 

Anonymkode: 3daf3...29b

Du har jo strengt talt valgt henne da, det er hun som ikke har valgt deg. Men det betyr ikke at dere ikke kan få en god relasjon!

Anonymkode: f67db...d96

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Den setningen der ga meg en voldsomt bismak. Du valgte en mann med barn. 

Om du ikke klarer å bry deg om barnet hans, burde du gå fra han, både for barnet og farens skyld. 

Barnet eller faren skal ikke lide bare fordi du synes det passer dårlig at han har et barn fra før. 

Anonymkode: f5a65...e74

Dette er den typiske løgnen som gjør at stemor blir heksa.

Når en dame finner en mann med barn, får hun ikke treffe barnet før forholdet er seriøst.

En biologisk forelder eller en som har adoptert ett barn, bryr seg automatisk om barnet av plikt og ansvarsfølelse.

En stemor/stefar møter barnet etter forholdet er startet, og det samme gjør barnet.

Hvorfor tror alle at dette blir automatisk et kjærlighetsforhold? 

Kanskje flere slike forhold med barn fra fortiden fungerte om folk var ærlige om at svært få steforeldre og stebarn får noe særlig kjemi. Kun 20% faktisk viser forskning.

Når det er fakta for de fleste, hvorfor blir man så irritert når stemor og stefar faktisk ikke føler noe? Ikke være stygge, men altså man føler ikke noe spes 

Anonymkode: 3daf3...29b

[AnonymBruker]

Du trenger ikke føle noe som helst for barnet, men må jo gå ut fra at hennes far gjør det og selvfølgelig støtte opp under at de har kontakt. Du må oppføre deg som folk overfor jenta, være blid og hyggelig mot henne og huske at hun er et barn. Du trenger ikke være glad i henne. 

Jeg har litt vanskelig for å forstå hva du egentlig lurer på. Akkurat hva er det du synes er utfordrende med situasjonen som den er nå, om den funker for barnet og funker for faren?

Anonymkode: 33a1b...c59

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det vanlig? 

Anonymkode: 3daf3...29b

Hva mener du? Er vel ikke spesielt vanlig å ha en stedatter som kun kommer hver 4. helg uansett? Så vanskelig å ha en fasit på hva som er vanlig at stemor gjør i disse svært sjeldne tilfellene.

Hvorfor tenker du at det skulle spille noen rolle hva som er vanlig uansett? 

Anonymkode: 2a67a...67e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ezio skrev:

Nei, du ble sammen med pakka til faren. Du har et ansvar om å være hyggelig mot datteren hans.

Nei jeg har kun ansvar overfor mitt forhold. Barnet er under 100% omsorg av mor. Hun har ansvaret juridisk. 

Anonymkode: 3daf3...29b

[Gjest Ezio]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei jeg har kun ansvar overfor mitt forhold. Barnet er under 100% omsorg av mor. Hun har ansvaret juridisk. 

Anonymkode: 3daf3...29b

Jeg syntes du skrev at datteren kom på besøk? 😉