Narsisistisk mor

[AnonymBruker]

Har du vokst opp med en narsisistisk mor? Hvordan har du det i dag, og hvordan fant du det ut? Var du syndebukk? 😞 

Anonymkode: e60c5...750

[AnonymBruker]

Narsisistiske trekk, gått verst utover min eldste søster som var litt umoden i oppveksten. Kun kontakt i dag da hun begynner å bli gammel og trenger hjelp. Hun suger all energi ut av meg, og jeg direkte misliker personligheten hennes.  Men, for min egen samvittighet møter jeg henne et par ganger i måndten. Hun ser ikke at dårlig forhold til barna kan til dels skylde henne selv. Hun innrømmer aldri feil, har en gang i løpet av 45 år hørt henne si unnskyld. 

Ser heldigvis at jeg ikke har arvet så mye av hennes trekk.

Må bare holde ut og ha sporadisk kontakt, hun er veldig ensom. 

Anonymkode: 105d3...e09

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Narsisistiske trekk, gått verst utover min eldste søster som var litt umoden i oppveksten. Kun kontakt i dag da hun begynner å bli gammel og trenger hjelp. Hun suger all energi ut av meg, og jeg direkte misliker personligheten hennes.  Men, for min egen samvittighet møter jeg henne et par ganger i måndten. Hun ser ikke at dårlig forhold til barna kan til dels skylde henne selv. Hun innrømmer aldri feil, har en gang i løpet av 45 år hørt henne si unnskyld. 

Ser heldigvis at jeg ikke har arvet så mye av hennes trekk.

Må bare holde ut og ha sporadisk kontakt, hun er veldig ensom. 

Anonymkode: 105d3...e09

Trøstet hun deg når du var liten, eller har hun ingen empati? Min mor latterliggjor meg når jeg var lei meg, og fikk eldre søsken med på det, ellers ba hun andre fjerne meg for hun ikke orket å høre på det bråket. Gråt meg ofte til utmattelse, siden jeg ikke visste hvordan jeg skulle trøste meg selv, da jeg ble ignorert eller plassert i ett rom alene. Noen ganger var jeg redd, fordi hun framsto voldelig, ble lugget noen ganger, men blåmerkene var ikke hovedsaklig på utsiden, men på innsiden, der var det mange. Men ingen som kunne se dem. 

Hun skjermet empatiske personer fra meg for å ikke bli avslørt. De personene som var rundt meg, de hadde hun manipulert til å tro at jeg bare sutret fordi jeg ikke fikk skjokolade feks, alt som fikk det til å virke "logisk". Eller at jeg plaget søsken, det var tyngst, for det var ofte ikke jeg som plaget. Jeg fikk stempelet "vanskelige barnet" som hun fikk andre til å tro, så da var det mange som bidro med mishandlingen, jeg ble etterlatt alene uten støtte fra noen. 

Hun fikk skolen til å se på meg som "problem barn" også, hun var etter meg og kontrollerte absolutt alt i mitt liv og saboterte det.

Jeg var egentlig ikke noe problem barn, jeg var veldig empatisk og omsorgsfull, nygerrig. Den med mest empati av søsken. Trøstet andre. En ekte empat. 

Dette er bare under 1% av hva jeg opplevde... Er mange flere gale situasjoner som jeg faktisk ikke klarer å skrive.  Føler meg så alene med dette, at ingen andre har hatt det slik.

Anonymkode: e60c5...750