Å gi seg selv lov å bli lei

[AnonymBruker]

Klarer ikke gå skikkelig inn i vonde følelser, reagerer med å bli sint eller irritert selv om jeg vet at naturlig reaksjon ville vært å bli lei seg eller gråte. Om jeg så begynner å gråte stopper dette fort om noen gir meg en klem eller prøver å vise omsorg. Det er vondt å ikke kunne ta i mot omsorg, noen som har jobbet med seg selv på dette områedet?

Anonymkode: a1069...60b

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet mye med mindfulness-meditasjon, med det å kjenne på følelser. Lære meg å føle det jeg føler, og forstå hva jeg føler. 

Sinne og irritasjon er såkalte "sekundærfølelser", altså følelser som ofte kommer etter det vi egentlig føler. Som i at når du blir redd (ungen din løper rett mot bilveien) reagerer du med sinne mot barnet. 

Jeg ble sendt til psykolog ifbm fødselsdepresjon, og der var egentlig behandlingen hennes bare det jeg allerede gjorde, altså kjenne etter i kroppen på følelsene, lære seg å godta at følelsen er der, uten å gjøre noe med den, sette ord på den, gjenkjenne den, osv. Også sinne og irritasjon. Det å si til seg selv "Nå føler jeg redsel/sorg/sinne" er med på å roe intensiteten av følelsen. 

Anonymkode: fe665...f86

[AnonymBruker]

Fikk du lov til å være lei deg da du var barn, eller fikk du beskjed om å ta deg sammen? 
 

Klarer du å være lei deg når du er alene? Og kjenne på følelsene og akseptere at de er der? 
 

Synes du det er greit at andre mennesker blir lei seg og gråter når du er i nærheten? Forventer du at de skal slutte å gråte hvis du gir dem en klem?

Synes du det er godt å få en klem når du ikke er lei deg? Eller synes du det er ubehagelig?

Anonymkode: 52c59...826