Asperger test - voksen

[AnonymBruker]

Er 30 år gammel og kvinne. 

Tok en sånn online asperger test igår ( https://www.tengel.no/test-asperger-syndrom/ ), og fikk en score på 39 (!).
Har jo tenkt at slike tester gjerne er mye humbug og ikke nødvendigvis riktige? 
Men samtidig har jeg lest litt om asperger og føler mye av symptomene stemmer egentlig veldig bra på meg. Har sett på meg selv som veldig introvert, liker generelt ikke folk, og har perfeksjonert "hverdags-masken" min (Faker alt når jeg er rundt andre mennesker.), som jeg bruker for å komme meg gjennom dagen til jeg kan komme meg hjem og slappe av igjen uten forstyrrelser.  Gjentar det mandag til fredag, og bruker helgen på å komme meg. Helgen er aldri lang nok.

Har hatt en tøff oppvekst og har lagt mye av skylden på den at jeg har blitt som jeg har blitt. Usosial, uten utdanning, dårlig økonomi, tidligere ut og inn av småjobber, depresjon, angst og selvmordsforsøk. Ja, en hel haug med ting jeg på en måte nå er vant til. Jobber nå 100%, men er alltid totalt utslitt i kropp, hode og sjel. Vet jo at det er mitt eget ansvar å ta tak i livet om jeg vil ha forandring da.

Er det noen som har erfaring med å få asperger diagnose i voksen alder? Har det utgjort noen forskjell i livet ditt? 
Burde jeg nevne testen for fastlege, eller er det bare å kaste vekk alles tid?

 

Anonymkode: 85002...5b3

[AnonymBruker]

Det har ikke gjort noen forskjell i livet mitt, nei. Som psykologen min sa: det er ikke noen tiltak eller kur eller noe man kan gjøre fra eller til, eneste grunnen til å teste seg, er å lære mer om seg selv, og da kanskje forstå seg selv bedre. Så er man gjerne ikke så hard mot seg selv, for man skjønner at dette er faktisk hjernestrukturen min som er sånn, det er ikke bare det at jeg er en vanskelig dritt. 

Så det ikke noen annen grunn enn om du ønsker å vite det, lære litt mer om din egen hjerne. 

Anonymkode: ccb76...e4b

[Gjest BethD]

Vel. Jeg fikk score på 22 og «autistiske tendenser såvidt over gjennomsnittet. Jeg har ikke Asperger  ei heller mistanke om det, noengang

[AnonymBruker]

Det er forøvrig ganske vanlig å ha mange asperger-trekk uten at man faktisk har asperger. Jeg jobber i it-bransjen, og omtrent 80% av kollegaene mine faller inn under "Har flere sterke asperger-trekk", men jeg tviler på at de har det alle sammen 😛

En slik test er bare en indikator, ikke en fasit, så du har helt rett i at de ikke kan brukes til å stille diagnosen alene

Anonymkode: ccb76...e4b

[AnonymBruker]

I slike tester kan diagnoser stemme for alle og enhver, og jeg vil tro at legen din ikke tar deg særlig seriøst om du forteller at du har tatt nettet. Jeg har prøvd noen slike tester og det er da ikke måte på hva jeg har. Megahøy IQ, store psykiske problemer osv osv.    Lurer på hva jeg skal bruke den megahøye iqen til...   Og om jeg snart blir innlagt..  kanskje bør jeg donere hjernen min til forskning siden den tydeligvis er svært unik. 

Anonymkode: 9045d...ad5

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har ikke gjort noen forskjell i livet mitt, nei. Som psykologen min sa: det er ikke noen tiltak eller kur eller noe man kan gjøre fra eller til, eneste grunnen til å teste seg, er å lære mer om seg selv, og da kanskje forstå seg selv bedre. Så er man gjerne ikke så hard mot seg selv, for man skjønner at dette er faktisk hjernestrukturen min som er sånn, det er ikke bare det at jeg er en vanskelig dritt. 

Så det ikke noen annen grunn enn om du ønsker å vite det, lære litt mer om din egen hjerne. 

Anonymkode: ccb76...e4b

Kan vel alltid være greit å lære mer om egen hjerne, og hvorfor/hvordan den fungerer som den gjør.
 

Takk for svar
 

Anonymkode: 85002...5b3

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at jeg har asperger, men jeg vil ikke sjekke meg for det. Jeg har utfordninger, ja, men til gjengjeld har jeg så mye ideer, kreativitet og glede 😉 Jeg føler at hvis jeg har rett - og får diagnosen kommer jeg til å forandre meg. At jeg blir diagnosen. 

Jeg liker heller å være meg selv!

Anonymkode: bd49e...64e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er forøvrig ganske vanlig å ha mange asperger-trekk uten at man faktisk har asperger. Jeg jobber i it-bransjen, og omtrent 80% av kollegaene mine faller inn under "Har flere sterke asperger-trekk", men jeg tviler på at de har det alle sammen 😛

En slik test er bare en indikator, ikke en fasit, så du har helt rett i at de ikke kan brukes til å stille diagnosen alene

Anonymkode: ccb76...e4b

Ja, mye forskjellige trekk av mye rart som går igjen i mange mennesker, uten at vedkommende har diagnose, selvfølgelig.
 

Ja, vet at testen er en indikator, og ikke på noen måte kan brukes til å stille en diagnose. Men sammen med testen og hva jeg har lest, og av og til tenkt på selv nå og da en sjelden gang, så har jeg begynt å lure. 
Lurte mest på hva andre har opplevd, tenkt og gjort i forhold til det

Takk for svar.

Anonymkode: 85002...5b3

[AnonymBruker]

23 minutter siden, BethD skrev:

Vel. Jeg fikk score på 22 og «autistiske tendenser såvidt over gjennomsnittet. Jeg har ikke Asperger  ei heller mistanke om det, noengang

😅😂 huff mener ikke å være frekk, men for meg er det svaret der i gate med "jeg har 22 i bmi, jeg har ikke fedme  ei heller ikke fare for å få det". Litt sånn utenfor hva jeg spør om. Misforstå meg rett, setter pris på svar altså, følte det bare var litt malplassert. 

Men uansett, takk for svar.   

Anonymkode: 85002...5b3

[Gjest BethD]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

😅😂 huff mener ikke å være frekk, men for meg er det svaret der i gate med "jeg har 22 i bmi, jeg har ikke fedme  ei heller ikke fare for å få det". Litt sånn utenfor hva jeg spør om. Misforstå meg rett, setter pris på svar altså, følte det bare var litt malplassert. 

Men uansett, takk for svar.   

Anonymkode: 85002...5b3

Mente bare at du kanskje ikke trenger å bli urolig for en test på nettet  

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I slike tester kan diagnoser stemme for alle og enhver, og jeg vil tro at legen din ikke tar deg særlig seriøst om du forteller at du har tatt nettet. Jeg har prøvd noen slike tester og det er da ikke måte på hva jeg har. Megahøy IQ, store psykiske problemer osv osv.   *snip*

Anonymkode: 9045d...ad5

Som jeg skrev : Ja, mye forskjellige trekk av mye rart som går igjen i mange mennesker, uten at vedkommende har diagnose, selvfølgelig.

Legen min tror jeg derimot ville tatt meg seriøst, skulle jeg nevnt det. Nå kommer jeg mest sannsynlig ikke til å gjøre det, men har såpass godt forhold til min fastlege at jeg vet hun ville svart, forklart og videre gjort det hun føler er nødvendig. Uansett om det hadde vært oppfølging eller å gi beskjed om at det jeg spør om ikke stemmer.

Takk for svar.

Anonymkode: 85002...5b3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, BethD skrev:

Mente bare at du kanskje ikke trenger å bli urolig for en test på nettet  

Takk  Kan hende jeg leste med litt for kritiske briller der.

Er ikke urolig sånn sett, ble bare satt ut over scoren, samt hvor mye som stemmer av det jeg har lest, i forhold til meg selv.

Blir nok til at jeg bare lar testen og scoren være det de er, en indikator og ikke en fasit, og lar det ligge med det.
 

Takk igjen for svar.

Anonymkode: 85002...5b3

[AnonymBruker]

Jeg fikk score på 32. Har Aspergers, og fikk diagnosen i voksen alder.

Diagnosen forandret livet mitt til det bedre på alle måter. Jeg forstår meg selv mer, og godtar meg selv mer. Og sluttet å leve på akkord med meg selv. Noe som gjorde meg utslitt og deprimert.

Jeg fikk en peilepinn på hva jeg kan jobbe med ift andre mennesker. Og forstår så mye bedre når ting/samtaler blir feiltolket (av begge parter), og dette hjelper meg med min relasjon til andre mennesker.

Jeg bruker min diagnose som hjelp til å tilpasse meg  bedre til andre, og tillate meg å være litt anderledes uten at det er noe galt med det. 

Nå legges det aldri merke til at jeg er anderledes enn andre. Og jeg lever mer harmonisk. Mot før hvor jeg alltid føltes meg missforstått og i kamp mot omverden.

Anonymkode: ba2d7...461

[AnonymBruker]

Jeg må bare si en ting angående denne testen... Jeg tok den, og fikk en score på 26. I følge denne testen er jeg da "på grensen til å ha en autistiske forstyrrelse." Så har det seg sånn at jeg er en ekstremt sosialt oppegående person. Får stadig tilbakemeldinger fra andre om at jeg er ekstremt god på smalltalk, på å være menneskekjenner og tilpasse meg forskjellige situasjoner. Har en godt øvet evne til refleksjon, har en såpass stor porsjon ematisk forståelse at jeg ofte ender opp med å hjelpe andre å forstå og å sortere sosiale interaksjoner og eventuelle problemstillinger. Jeg er såpass god på dette samspillet med folk, at jeg seiler rett inn i forskjellige verv i ethvert arbeid jeg foretar meg, og også ellers i livet. Folk setter pris på meg som en ekte "people-person," og jeg får stadige tilbakemeldinger på at jeg er trygg og god å ha i sosiale sammenhenger hvor andre er nervøse eller ubekvemme. Jeg leser folk godt - jeg leser situasjoner godt.

Høres dette ut som en person som er "på grensen til å ha en autistisk forstyrrelse"? Tror ikke dere skal ta denne testen så seriøst. Det som straks slår meg når det gjelder denne testen, er at den overhode ikke tar hensyn til andre variabler i livet, inkludert spesielt traumelidelser og eventuelle problemer og personlighetstrekk som liksågodt kan være et resultat av dette - eller noe helt annet. 

Anonymkode: be58a...5f2

[AnonymBruker]

Må bare si at på PTSD-testen scorer jeg 80%, hvilket samsvarer med diagnosen jeg faktisk har. Tipper dette forkludrer asperger-testen for mitt vedkommende. 

Anonymkode: be58a...5f2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk score på 32. Har Aspergers, og fikk diagnosen i voksen alder.

Diagnosen forandret livet mitt til det bedre på alle måter. Jeg forstår meg selv mer, og godtar meg selv mer. Og sluttet å leve på akkord med meg selv. Noe som gjorde meg utslitt og deprimert.

Jeg fikk en peilepinn på hva jeg kan jobbe med ift andre mennesker. Og forstår så mye bedre når ting/samtaler blir feiltolket (av begge parter), og dette hjelper meg med min relasjon til andre mennesker.

Jeg bruker min diagnose som hjelp til å tilpasse meg  bedre til andre, og tillate meg å være litt anderledes uten at det er noe galt med det. 

Nå legges det aldri merke til at jeg er anderledes enn andre. Og jeg lever mer harmonisk. Mot før hvor jeg alltid føltes meg missforstått og i kamp mot omverden.

Anonymkode: ba2d7...461

Om jeg får lov å spørre, hvordan fikk du diagnosen?
Var det noe du oppsøkte lege/hjelp for selv? 

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver, spesialt angående å leve på akkord med seg selv, og relasjoner til andre mennesker.

Takk for svar.

 

Anonymkode: 85002...5b3

[AnonymBruker]

For å få en Aspergerdiagnose i voksen alder må fastlegen din henvise deg til Habiliteringstjenesten for voksne. De utreder og tilbyr kurs for dem som får diagnosen. Slik er det i alle fall her jeg bor. 
Mulig man også kan utredes i psykisk helsevern.

Anonymkode: 332d1...abb

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare si en ting angående denne testen... Jeg tok den, og fikk en score på 26. I følge denne testen er jeg da "på grensen til å ha en autistiske forstyrrelse." Så har det seg sånn at jeg er en ekstremt sosialt oppegående person. Får stadig tilbakemeldinger fra andre om at jeg er ekstremt god på smalltalk, på å være menneskekjenner og tilpasse meg forskjellige situasjoner. Har en godt øvet evne til refleksjon, har en såpass stor porsjon ematisk forståelse at jeg ofte ender opp med å hjelpe andre å forstå og å sortere sosiale interaksjoner og eventuelle problemstillinger. Jeg er såpass god på dette samspillet med folk, at jeg seiler rett inn i forskjellige verv i ethvert arbeid jeg foretar meg, og også ellers i livet. Folk setter pris på meg som en ekte "people-person," og jeg får stadige tilbakemeldinger på at jeg er trygg og god å ha i sosiale sammenhenger hvor andre er nervøse eller ubekvemme. Jeg leser folk godt - jeg leser situasjoner godt.

Høres dette ut som en person som er "på grensen til å ha en autistisk forstyrrelse"? Tror ikke dere skal ta denne testen så seriøst. Det som straks slår meg når det gjelder denne testen, er at den overhode ikke tar hensyn til andre variabler i livet, inkludert spesielt traumelidelser og eventuelle problemer og personlighetstrekk som liksågodt kan være et resultat av dette - eller noe helt annet. 

Anonymkode: be58a...5f2

Testen er som nevnt tidligere, bare en indikasjon, ikke en diagnose. Og du har 100% rett i at den ikke tar noen hensyn til andre variabler i livet, som garantert har stor innvirkning i resultatet man får. En enkel nett-test kan uansett aldri gi svaret.
Og jeg tenker at når du er såpass ekte "people-person", og overhodet ikke kjenner deg igjen i scoren og svaret "på grensen til å ha en autistisk forstyrrelse", så er det nok andre variabler som har innvirkning på resultatet?

Jeg derimot kjente meg veldig igjen i symptomene, ergo virker ikke scoren min så feil/malplassert. 

Takk for svar.

Anonymkode: 85002...5b3

[AnonymBruker]

Jeg fikk satt diagnosen aspergers som 30 åring (kvinne). Gikk til legen og spurte om en utbredelse, og han henviste meg. Selve utredningen gikk over ganske mange timer over 2-3 måneder.

For meg hjalp det veldig å få diagnosen. Som deg har jeg slitt mye med depresjon osv, og jeg har hatt masse småjobber, men klarte aldri å holde meg i en jobb i mer enn 2-3 måneder før jeg bare måtte sykmelde meg. Fant ut at det er vanlig for de med aspergers å få depresjon når man blir sliten. For meg var det umulig å holde på en jobb over tid. Jeg har etter diagnosen fått mer hjelp og støtte fra nav og fastlege. I tillegg har jeg akseptert at jeg aldri kommer til å fungere som en normal person, og at jeg ikke trenger å prøve å være 'perfekt' hele tiden. Istedenfor har jeg falt til ro med at jeg har begrensninger og at jeg heller bør fokusere på mine sterke sider.

I tillegg til det, så har jeg kunne forklare min familie hvorfor jeg reagerer på visse ting, og trenger da ikke å gjemme problemene jeg har i så stor grad som før. Når min søster sine barn bråker og jeg kjenner at det blir litt mye (lydsensitiv), så kan jeg enkelt bare gå vekk og sette meg alene på et rom uten at noen blir såra/irritert fordi 'jeg ikke vil tilbringe tid med dem'. Jeg kan også si til venner at "du, jeg trenger en hviledag", og de tar det ikke personlig.

Jeg trenger mye alenetid, og det er nødvendig for meg å få alenetid akkurat når jeg kjenner at jeg trenger det. Om jeg presser meg selv for mye, så blir jeg deprimert. Etter at jeg fikk diagnosen, så har jeg ikke vært deprimert en eneste gang (hele 6mnd!) fordi jeg kan fritt kontrollere hvor mye egentid jeg får og passe på at jeg ikke sliter meg ut.

For meg har det hjulpet masse

Anonymkode: e1814...4bc

[Gjest Elder Millennial]

Jeg ser vi har noen fellestrekk. Jeg har hatt en vanskelig oppvekst, har mye angst og har hatt perioder med depresjon. Jeg har heller ingen utdannelse, men har en grei jobb som sliter meg ut. Det er spesielt det å forholde meg til andre mennesker som jeg synes er ekstremt slitsomt. 
 

Jeg tok testen å fikk 37🤷‍♀️ Nå har jeg hatt mange forskjellige diagnoser opp igjennom, men ikke Asberger. Min erfaring er at diagnosene man får i helsevesenet er mye basert på hva som er i vinden den perioden. Jeg ville anbefalt å fokusere på å få hjelp til det som er vanskelig og finne en måte å leve greit med det som ikke kan forandres på. Diagnoser i seg selv har lite å si, med mindre det er en kjemisk ubalanse som kan reguleres med medisiner. Det er hvertfall min erfaring.