Overspising, skam, og hjelp?

[AnonymBruker]

Hei! 
jente 26. 

Jeg går rundt og bærer på mye skam, og jeg er sliten av det. De nærmeste, som samboer, fostermamma og fosterpappa er klar over hva jeg sliter med. Men, ikke den fulle sannheten. Jeg har gått til dps for andre problemer, men jeg har også tatt opp denne problematikken, og blitt møtt med svært lite kunnskap eller forståelse. Jeg har alltid så lenge jeg kan huske brukt mat som trøst. Bestemor og bestefar tok meg alltid med ut på restauranter når biologisk pappa f.eks var for full. De tok meg ut av dårlige situasjoner, også gikk vi ut for å spise. Jeg gledet meg alltid til maten, fordi det fikk meg til å føle meg bedre oppi alt sammen. Jeg sliter den dag i dag med overspising, binge-eating og et veldig «usunt» forhold til mat og jeg sliter med konstante tanker om hva jeg skal spise til frokost, lunsj, middag - hva jeg ikke burde spise osv. Det er et konstant tankekjør uten like. Jeg får aldri fri. Kanskje jeg klarer å spise «sunt» og ikke overspise hva jeg spiser den dagen, men det har vært en indre kamp i alle timene jeg har vært våken. Jeg føler skam, jeg føler meg lat, og dum. Jeg vet bedre enn og dytte i meg, fordi jeg føler meg helt forferdelig etterpå, men jeg klarer ikke å slutte. Jeg føler at de eneste spiseforstyrrelsene som er «godkjent» i samfunnet er anoreksia og bulimi. Spiser man for mye, eller binge-eater som jeg gjør, så blir man fort stemplet som lat, umotivert eller at man mangler viljestyrke. Jeg føler ikke at folk klassifiserer overspising som en spiseforstyrrelse, men det er det jo. Jeg er syk. Og jeg sliter meg ut. Det syntes kanskje ikke utenpå at jeg er syk, men jeg strever med en indre kamp hver bidige dag. Jeg føler også at DPS ikke har tatt meg seriøst, de har heller fokusert på andre ting. Jeg har også slankeoperert meg. Det gjør at jeg føler på en vanvittig skam hver dag, for at jeg ikke bare klarer som alle andre som har operert seg, å bare «få et nytt liv» «endre livsstil» osv. Hvor skal jeg starte for å få ordentlig hjelp med dette? Samboer er den eneste som vet omfanget av dette. 
 

mvh sliten jente 

Anonymkode: 11565...e02

[AnonymBruker]

Ta kontakt med ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser

Lykke til! 

Anonymkode: 4a893...373

[AnonymBruker]

I tillegg til å søke profesjonell hjelp vil jeg komme med en oppfordring. Finn små gleder i livet, til å bruke som trøst og avslapping etc. Det jeg skriver blir veldig overforenklet, men jeg drister å skrive uansett. For psykisk helse er mosjon og tilbringe tid i naturen gull verd. Så forsøk å få gjort dette hver dag, som en god rutine. I tillegg kan det å ha orden rundt deg, tenne lys, ta vare på planter osv osv ha beroligende effekt. Å ikke forbinde mestring og gode følelser med mat er en øvelse for de som sliter med dette, men det betyr ikke at det er umulig. Å akseptere at man sliter er det viktigste skrittet til endring. Sender deg en klem og håper du finner riktig hjelp.

Anonymkode: 1388a...a1d

[Perelandra]

Kjære trådstarter, 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som har en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver.

Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Med vennlig hilsen Perelandra, mod.