Hva skal til for å bli innlagt?

[AnonymBruker]

Jeg mistet min mormor for en mnd siden. Har slitt litt med alkohol både etter og før hun døde. Nå føler jeg at jeg er i ferd med å miste mer og mer meg selv. Jeg føler jeg tar en del dumme valg. I stad sto jeg full ute i pøsregnet å bare stirret i lufta kanskje i en halvtime. Jeg har drukket litt i dag og skal på skolen i morgen. Likevell føler jeg ar problemet mitt ikke er stort nok til å bli innlagt. Jeg er jo ikke til fare for meg selv. Jeg vet ikke hvordan jeg kan komme meg ut av det. 

Anonymkode: b0aee...5bd

[AnonymBruker]

Ring noen du stoler på, eller mental helse f.eks. nå! Ta kontakt med fastlegen din i morgen og forklar situasjonen. Du er i sorg, men det vil gå bra med deg etterhvert.  Men det kan være lurt å prate med noen om tankene dine 💕

Anonymkode: 368c2...c64

[AnonymBruker]

Ta kontakt med fastlegen hvis du ikke allerede går til psykolog/får hjelp med dine psykiske plager, så begynner du der. Man må være til fare for seg selv, andre, eller ha ganske vanskelig for å ta vare på seg selv for å bli innlagt. Terskelen er nokså høy, så mange som gjerne hadde trengt å bli innlagt blir dessverre ikke det. Det finnes likevel hjelp å få, og du kan få god hjelp selv om du ikke blir innlagt! Ta kontakt med lege så fort som mulig, så ordner det seg nok. 

Anonymkode: 6d8c6...b8d

[AnonymBruker]

Du trenger ikke være i fare for deg selv for å bli innlagt. Start med å ringe fastlegen din i morgen. Si at du er bekymret for deg selv og din mentale helse. At du ikke er i kontakt med deg selv lengre. Så må du vurders videre i systemet.
Om du tror du kommer til å finne på noe tull i natt, så ringer du legevakten 

Anonymkode: c3e8b...e1c

[Lisaaaaa]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta kontakt med fastlegen hvis du ikke allerede går til psykolog/får hjelp med dine psykiske plager, så begynner du der. Man må være til fare for seg selv, andre, eller ha ganske vanskelig for å ta vare på seg selv for å bli innlagt. Terskelen er nokså høy, så mange som gjerne hadde trengt å bli innlagt blir dessverre ikke det. Det finnes likevel hjelp å få, og du kan få god hjelp selv om du ikke blir innlagt! Ta kontakt med lege så fort som mulig, så ordner det seg nok. 

Anonymkode: 6d8c6...b8d

De kriteriene du kommer med der omhandler tvangsinnleggelse. Frivillig innleggelse er jo noe annet ☺️

[AnonymBruker]

Å miste sin mormor er da en helt naturlig ting for alle !!!!!  Helsevesenet har langt viktigere oppgaver å ta seg av.

Anonymkode: a5120...14a

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Å miste sin mormor er da en helt naturlig ting for alle !!!!!  Helsevesenet har langt viktigere oppgaver å ta seg av.

Anonymkode: a5120...14a

Hos noen kan det skape så akutte krisetilstander at de har behov for psykologisk hjelp. Det er heldigvis reaksjonen som gir rett på helsehjelp, ikke hva man har opplevd.

Ville tatt kontakt med fastlegen, TS, og bedt om å få en henvisning til psykisk helse i kommunen. Håper det ordner seg for deg. Sorg er fryktelig vondt, men med tiden blir det forhåpentligvis bedre. ❤️
 

 

[Gjest Lisa Rowe]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å miste sin mormor er da en helt naturlig ting for alle !!!!!  Helsevesenet har langt viktigere oppgaver å ta seg av.

Anonymkode: a5120...14a

Det er ikke nødvendigvis hendelsen i seg selv, men hvordan man håndterer hendelsen. Død i nær familie kan oppleves som et traume for mange, og for enkelte blir dette såpass vanskelig å håndtere at de trenger profesjonell hjelp. 

[Gjest Lisa Rowe]

Det spørs litt på kapasiteten deres og hvem som vurderer henvisningen. Men det er mye hjelp å få utenom innleggelse også, så jeg vil virkelig anbefale deg å kontakte fastlegen din og høre hvilke tilbud kommunen din har.

[Duff]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å miste sin mormor er da en helt naturlig ting for alle !!!!!  Helsevesenet har langt viktigere oppgaver å ta seg av.

Anonymkode: a5120...14a

Ikke alle har de mentale verktøyene de trenger for å bearbeide følelser når det blir for mye av dem. Har du det skal du være evig glad for det og heller sende en god tanke til de som ikke har det like lett. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ta kontakt med fastlegen hvis du ikke allerede går til psykolog/får hjelp med dine psykiske plager, så begynner du der. Man må være til fare for seg selv, andre, eller ha ganske vanskelig for å ta vare på seg selv for å bli innlagt. Terskelen er nokså høy, så mange som gjerne hadde trengt å bli innlagt blir dessverre ikke det. Det finnes likevel hjelp å få, og du kan få god hjelp selv om du ikke blir innlagt! Ta kontakt med lege så fort som mulig, så ordner det seg nok. 

Anonymkode: 6d8c6...b8d

Uheldigvis er det nok som første svaret er sier; du må være til fare for deg selv eller andre.

Og nei, som noen andre er inne på, ifb. tvang er det enda mer klare og strenge kriterer.

DPS og akuttpsykiatrien har knappe ressurser, og selv om du (TS) kanskje kan få en innleggelse over natten, så vil den dessverre ikke vare lenge slik du beskriver situasjonen. Du vil raskt være tilbake i normal gange, mulig med en henvisning eller to til DPS og annen psykiatri.

For en som har vært igjennom mølla en gang eller tre, så høres dette sårt ut, men beklageligvis vil jeg bare formidle harde fakta fra egen erfaring; om du blir innlagt blir du der uansett ikke lenge. Om kort tid er du på egne ben igjen, og må finne en annen måte å takle denne sorgen og omveltningen på.

Anonymkode: 37430...16c

[AnonymBruker]

Det finnes kommunal hjelp som er lavterskel, dvs du henviser deg selv til samtaler med en psykiatrisk helsearbeider. Du får svar innen to tre uker og det er ingen egenandel. Mye enklere enn å bli henvist til dps og vente på svar som tar ca 5 uker og så vente på time flere uker etter det igjen.

Anonymkode: 83152...efc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uheldigvis er det nok som første svaret er sier; du må være til fare for deg selv eller andre.

Og nei, som noen andre er inne på, ifb. tvang er det enda mer klare og strenge kriterer.

DPS og akuttpsykiatrien har knappe ressurser, og selv om du (TS) kanskje kan få en innleggelse over natten, så vil den dessverre ikke vare lenge slik du beskriver situasjonen. Du vil raskt være tilbake i normal gange, mulig med en henvisning eller to til DPS og annen psykiatri.

For en som har vært igjennom mølla en gang eller tre, så høres dette sårt ut, men beklageligvis vil jeg bare formidle harde fakta fra egen erfaring; om du blir innlagt blir du der uansett ikke lenge. Om kort tid er du på egne ben igjen, og må finne en annen måte å takle denne sorgen og omveltningen på.

Anonymkode: 37430...16c

Det er viktig at du formidler dette som din erfaring. Jeg har blitt innlagt på tvang på grunn av fare for mitt eget liv og jeg har gått med på frivillig innleggelse uten at det var fare for hverken mitt eller andres liv. Jeg sier ikke at ts nødvendigvis kommer til å bli innlagt, men det er veldig ulikt fra kommune til kommune og fra by til by, så dine erfaringer er ikke nødvendigvis andres erfaringer. 

Anonymkode: 359f6...c20

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er viktig at du formidler dette som din erfaring. Jeg har blitt innlagt på tvang på grunn av fare for mitt eget liv og jeg har gått med på frivillig innleggelse uten at det var fare for hverken mitt eller andres liv. Jeg sier ikke at ts nødvendigvis kommer til å bli innlagt, men det er veldig ulikt fra kommune til kommune og fra by til by, så dine erfaringer er ikke nødvendigvis andres erfaringer. 

Anonymkode: 359f6...c20

Ja, som presiserert, det er min erfaring. Og som du også sier, i ditt tilfelle har du vært til fare for ditt eget liv. "Frivillig tvang", som det kanskje kan høres ut som, er noe jeg også har gått med på.

Min uttalelse er dog ikke kun basert på erfaring, men også grunnlagt i hva jeg vet om psykiatrien, ressusbruk og kapasitet. Både hvor jeg bor og andre steder, etter hva jeg kan lese meg opp på og andres erfaringer.

Jeg sier ikke at TS ikke skal oppsøke hjelp, men jeg prøver å dempe et håp og ønske om å være innlagt over tid, uten å være til fare for seg selv eller andre.

Ønsker deg alt godt TS, og håper dette ordner seg. Det er både trygt og godt (på en rar måte) å være innlagt, men jeg ville sett meg om etter andre måter å håndtere dette på, da det er en reel fare for at innleggelse ikke vil vare lenge.

Anonymkode: 37430...16c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Å miste sin mormor er da en helt naturlig ting for alle !!!!!  Helsevesenet har langt viktigere oppgaver å ta seg av.

Anonymkode: a5120...14a

For det første så snakker hun om at hun har slitt med alkohol både før -og etter dette skjedde, så det er ikke kun bestemors død som gjør at livet er i ubalanse.

For det andre -hva i alle dager? Eier du ikke empati? Eller i det minste sympati? Hvordan kan du, som ikke aner noe som helst om denne personen, vite noe som helst om relasjonen mellom TS og hennes mormor? Selv om du kanskje ikke har en tett relasjon med noen, så betyr ikke det at ikke andre har det. Det finnes fullt rapporter om mennesker som blir så fulle av sorg at de ikke klarer å håndtere det selv etterpå, i gamle dager kunne det går riktig galt om man ikke hadde noen å snakke med privat, i dag er det heller ikke alltid hjelp tilstede -men de forsøker i hvertfall, derav finnes telefontjenestene fra Krikens Nødhjelp og Mental Helse, derav finnes psykologer og distrikt-psykiatrisk. Det er mulig du aldri vil ha behov, men om du selv går på en smell en dag (som fryktelig mange gjør minst en gang i livet) så håper du husker med skam de gangene du har kommet med slike uttalelser.

 

Til deg TS så har de rett her oppe, ta kontakt med fastlegen og du kan få hjelp videre. 

I tillegg til telefontilbudene ffra Mental helse og Krikens Nødhjelp så har du også "Mestringstelefonen" som er mer rettet mot akkurat alkohol og rus, søk påå google for å finne telefonen som er nærmest deg.

Det finnes også et sorggrupper, dette er gratis lavterskeltilbud du ikke trenger henvisning for, de er gjerne tilknyttet frivillighetssentralen eller en menighet. Bare google "Sorgruppe" og din kommune, så finner du de nærmest deg.

 

Og.. har du ei venninne som du stoler på men ikke tør å ringe, så ring likevel. Eller kanskje mammen til noen andre, en lærer, helsesøster på skolen -en person du føler deg trygg på.

I tillegg til det så synes jeg du burde begynne å drømme litt fremover, hvem vil du bli til? Hva liker du å gjøre som gjør deg glad? Kan du gjøre noe for å minnes mormor på en god måte? Skrive et dikt, en sang, eller dra til et sted dere begge likte godt? Kan du spørre om å få et klesplagg eller en ting hun eide som minne? Jeg tror du kan gjør mange ting for å både bearbeide sorgen og for å selv finne ut av hvem du vilvære og hvordan du skal få det bedre på lang sikt. Og bare et tips, detå være litt kreativ som å begynne å male eller spille musikk, eller  kanskje bli glad i friluftsliv, eller lære deg å sjonglere eller bli god på rockering kanskje, slike ting hjelper. det tar fokuset vekk fra det negative og over på noe som vil få deg til å smile, le og puste bedre. Bare du vet hva du liker, jeg anbefaler deg bare å prøve noe.

Ønsker deg lykke til -jeg har vært igjennom dritt jeg og, og vet hvor tøft det kan være. Stor klem

 

Anonymkode: 59ff3...033

[AnonymBruker]

*beklager skrivefeil, på tide å sove nå gitt*

Anonymkode: 59ff3...033

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mistet min mormor for en mnd siden. Har slitt litt med alkohol både etter og før hun døde. Nå føler jeg at jeg er i ferd med å miste mer og mer meg selv. Jeg føler jeg tar en del dumme valg. I stad sto jeg full ute i pøsregnet å bare stirret i lufta kanskje i en halvtime. Jeg har drukket litt i dag og skal på skolen i morgen. Likevell føler jeg ar problemet mitt ikke er stort nok til å bli innlagt. Jeg er jo ikke til fare for meg selv. Jeg vet ikke hvordan jeg kan komme meg ut av det. 

Anonymkode: b0aee...5bd

Nå vet jeg ikke om det er alkoholproblemene dine du trenger hjelp med, eller det psykiske. Men uansett så har du store problemer, og jeg støtter de som sier at du må bestille time hos fastlegen din, også ta det derfra. 

Akutt innleggelse tror jeg ikke du kan regne med, og det kan dessverre ta tid å få hjelp i psykriatrien. Men si klart ifra til legen at du trenger hjelp så fort som mulig.

Det er ikke godt å gå rundt og slite, så jeg håper du får hjelp fort. Ønsker deg masse lykke til. 

Anonymkode: 5d94d...1d9

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg "advarer" mot akutt innleggelse, er at det er fort gjort å ta det som et nederlag om man blir skrevet ut etter en natt eller to.

Følelsen av å bli avvist kan fort komme, og ikke minst følelsen av at dine problemer ikke er så viktige. Det er de! Men akuttpsykatrien har såpass knapt med ressurser at de sannsynligvis ikke er de rette til å adresse problemene - det gjør de nettopp sjeldent, det er mer en oppbevaringsinstutisjon for de som er til fare for seg selv eller andre. I all hovedsak.

Uheldigvis kan man si, men samtidig er det greit å være klar over det. Noe som kanskje kan gi deg et litt bedre håp om lys i enden av tunnelen, uten de store opp- og nedoverbakkene. Fastlege, og henvisning til DPS/psykiatri, hvor det kommer klart frem at det haster, kan være vel så godt.

Et annet alternativ, om du har råd til det, er privatpraktiserende psykologer/behandlere. Da kommer du raskt inn, og kan fort få i hvert fall noe hjelp. Det kan være et ok alternativ i tiden det tar før henvisningen og ventetiden på offentlig behandling er i mål.

❤️ 

Anonymkode: 37430...16c

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å miste sin mormor er da en helt naturlig ting for alle !!!!!  Helsevesenet har langt viktigere oppgaver å ta seg av.

Anonymkode: a5120...14a

For det første så håndterer vi og takler sorg på forskjellige måter. Det kan hende at mormors død er det første ts opplever. Kanskje ts er ung, bor alene og ikke har noen å snakke med. Klart det kan bli mye for enkelte å takle.

For det andre så skriver ts at h*n har slitt med alkoholproblemer både før og etter mormors dødsfall. Dette kan tyde på at det ligger noe mer bak. Kan være ting ts ikke forteller her, eller ting ts har fortrengt eller døyvet med alkohol.

Uansett så trenger ts hjelp - noe t*n selv skjønner, og har tatt første skrittet ved å lage denne tråden. 

Anonymkode: 5d94d...1d9

[AnonymBruker]

13 timer siden, Lisaaaaa skrev:

De kriteriene du kommer med der omhandler tvangsinnleggelse. Frivillig innleggelse er jo noe annet ☺️

Man blir ikke innlagt på tvang fordi man sliter med å ta vare på seg selv, da blir man frivillig innlagt. Man skal mangle samtykkekompetanse eller være i alvorlig og nærliggende fare for eget liv eller andres liv eller helse. Man kan være til fare for seg selv uten at faren er svært alvorlig eller nærliggende. Man blir ikke innlagt bare fordi man ønsker en «pause» eller lignende. Man må være nokså syk, i hvert fall for å være innlagt over tid. Psykiatrien har få sengeplasser, og det er ikke plass til alle som ønsker å bli innlagt. 

Anonymkode: 6d8c6...b8d