Gå til innhold

Er det bare jeg som er feig og bekymret?


Fremhevede innlegg

Gjest SumoBryter
Skrevet

Jeg ble litt provosert av min svigermor her en dag da hun beskrev fødsels smertene som en velholdt hemmelighet blandt kvinner, noe ingen snakker om men alle vet hvor ille er.

Men jeg snakker om det og syter og klager og sutrer på at kvinner må igjennom det.

Sender gjerne også bilder av fødsel og morkaker Ol, til min samboer for at han skal være klar over hvor jvlig det er (neida, men jeg har sendt ham et par bilder sist jeg var gravid).

Fant en side med bilder fra ekte fødsler på internett, poster det ikke her fordi noen kan sikkert finne de støtende.

Svigermor sa også at hun forstår at samboeren min ikke vil være i den enden der alt skjer, men jeg skulle gjerne at han skulle sett det, det er jo tross alt mye verre å trykke ut ungen enn å se på?!

men hun har rett, det finnes ingen som syter om det mer enn jeg tror jeg, venninnene mine sier de har glemt hvor vondt det var, jeg har definitivt ikke glemt.

Jeg har vel ikke ben i nesa i det heletatt :ler: Sist var det så vondt at jeg trodde jeg skulle dø rett og slett, alt gikk veldig fort for seg slik at de ikke rakk å gi meg noe smertestillende heller.

De to gnagene før den gikk greiere selv om ungen var større.

Jeg kan heller ikke forstå hvorfor det sved og brant sånn ved siste fødsel, når ikke de to som var over 4 kilo sved og brant slik? Var det fordi de to første hadde så mye hår på hodet?

Ja nå er det definitivt siste fødsel, men jeg gruer meg skikkelig, kommer til å iallefall vite at når det skjer kommer jeg sikkert på et eller annet tidspunkt til å tro at jeg skal dø, men at jeg kanskje overlever til tross for det.

Bare 2 måneder igjen.... :sjokkert::sjokkert::sjokkert:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er helt enig med dig, og jeg skal ha min nr 6 men at føde kan være en tur til helvede og tilbage igen, jeg har haft fødsel på 72 timer og troede min sidste time var kommet det var den første det glemmer jeg aldrig selvom det er 20 år siden, nr 2 no problemo gik som en leg fik da også epdural med det samme og var smerte fri efter 20 minutter, nr 3 endnu en rædsel, nr 4 det værste jeg nogen gang har oplevet troede at første var værst men nej da, jeg gråt til jordmor om at få epdural i flere timer samboer var helt fra den stakkel og viste ikke hvad han skulle gøre selv han bad jordmor om at give mig noget, nr 5 epdural igen og jeg lo under fødslen helt vidunderligt, så nu håber jeg at min sidst her skal blive som nr 5 men det er ikke godt at vide. Men jeg kan ikke få ind i mit hoved hvorfor kvinden skal lide og ha smerter under en fødsel når man kan bedøve og man har det bra, er man syg får man medisn, men for fødsler nejjjjjjjjjjjjj da hvor dumt spør du mig.

Skrevet (endret)
[...] ...det er jo tross alt mye verre å trykke ut ungen enn å se på?! [....]

Det er jeg faktisk ikke så sikker på... Etter hva mannen min fortalte så var det helt jævlig for han å stå der maktesløs å se på mens jeg hadde rier og fødselen pågikk. Det var jo ikke annet han kunne gjøre enn å holde hånda, gi meg vann og ellers passe på at jeg hadde det jeg ville og trengte... Det er jo forferdelig å se på at den du elsker har det vondt vondt vondt.

Og JA! Jeg veit det er vondt... men vi vet jo i hvert fall hvorfor vi har vondt da... og det er en belønning i andre enden! :babyjente::babygutt: (Men hadde jeg hatt like vondt uten å være gravid hadde jeg nok forkommet! ;))

:fred:

Endret av Cr@sh
Skrevet
Ja nå er det definitivt siste fødsel, men jeg gruer meg skikkelig, kommer til å iallefall vite at når det skjer kommer jeg sikkert på et eller annet tidspunkt til å tro at jeg skal dø, men at jeg kanskje overlever til tross for det.

Bare 2 måneder igjen.... :sjokkert:  :sjokkert:  :sjokkert:

Ja, ja, du husker tydeligvis smertene veldig godt. Men det var samtidig tydeligvis ikke verre enn at du orker å få flere barn! Betryggende for oss som aldri har født å vite... ;)

Da var det verre med min tante: Hun syntes fødselen var så jævlig at hun bare orket å få det ene barnet. Dessuten fikk hun alvorlig fødselsdepresjon etterpå.

Selv har jeg ingen illusjoner om fødselen - tenker at det sikkert er et helvete man bare må gjennom. Men trøster meg med at milliarder av kvinner har klart det før meg!

Skrevet

Ikke alle syns at fødselen var et helvete. Jeg syns begge mine fødsler var FANTASTISKE! Joda, det var ondt som bare fader. Ondt på en måte som ikke kan beskrives, så ondt var det. Men mest av alt var det fantastisk. Jeg var helt fascinert etterpå, fascinert over hva jeg hadde klart.

Skulle gjerne født igjen, jeg. Svangerskapet kan jeg stå over, men å føde, det gjør jeg gjerne :)

Gjest SumoBryter
Skrevet (endret)

Ann Forup... Og huff, her i landet gir de ikke gående epiduraler i det heletatt, jeg hadde en sånn med nummer to og fødselen var så mye lettere!

Crash... Ja det kan sikkert være en grusom maktesløshetsfølelse, men aldri verre enn fødsels smerter, det vil jeg aldri tro :)

The Bride... Jeg tror jeg må være litt gal, er egentlig redd for at jeg kommer til å nekte å føde da det skjer, bare skvise igjen og si JEG VIL IKKE! Ikke bra!

Nala... Gud så heldig du er... hvis jeg var så heldig nå ville jeg vært så takknemilg og så lettet, men jeg tror ikke det vil skje, spesielt ikke hvis alt skjer raskt.

;)

Endret av SumoBryter
Skrevet
The Bride... Jeg tror jeg må være litt gal, er egentlig redd for at jeg kommer til å nekte å føde da det skjer, bare skvise igjen og si JEG VIL IKKE! Ikke bra!

En venninne av meg gjorde nettopp det - hun sa: Beklager, dette går nok ikke! :ler:

Hun ville på forhånd ha epidural, men fødselen gikk så fort at det var ikke tid for det.

Jeg er egentlig litt glad for at jeg ikke vet hva jeg går til... Hvis jeg er så heldig å få føde flere barn, så vil jeg sikkert grue meg som bare det. Er egentlig kjempepysete når det gjelder smerte...

Men fødselsangst skal man ta på alvor, hvis man virkelig plages av det. Kan du snakke med lege/jordmor om det? Hjelper det om du f.eks kan levere en liste til sykehuset om hvordan du ønsker at fødselen skal foregå? (Epidural, akupunktur etc)

Lykke til!

Gjest SumoBryter
Skrevet

Snakket med jordmor en liten stund siden, hun bare betrygget meg at det skal nok gå bra, ikke noe farlig, dette har du gjort før, osv..osv... Jeg følte meg litt bedre, men det varte jo ikke lenge :forvirret: Jeg regner med at jeg ikke får tid til epidural heller og akupunktur er vel en ukjent luksus her i landet har i hvertfall ikke hørt noe tilbud om det. Uansett, jeg vet jeg må gjennom det, og dette skal helt sikkert bli siste gang.

Min første fødsel var ikke så ille, så det kan jeg trøste deg med at min første var i allefall ikke så ille som min siste, men alle fødsler er jo forskjellige.

;)

Skrevet

Det må være grusomt å ha det sånn før fødselen, for det må jo slite deg ut psykisk? Du kan ikke få keisersnitt på grunn av denne angsten for å føde da? Aner ikke om det er bedre, for da får du jo mye styr etterpå.

Sånn for min egen del husker jeg fødselen som en helt fantastisk ting. Ved hjelp av pusteteknikk fikk jeg såpass kontroll over smertene at jeg faktisk ikke kjente dem. Etter 4 timer med rier fikk jeg akupunktur fordi jeg ble sliten, men inntil da kan jeg med hånden på hjertet si at jeg hadde en så og si smertefri åpningsfase. Så når gutten min ble født, og enda hang i navlestrengen, sa jeg at dette gjør jeg igjen. Det var visst ikke ofte de hørte :ler:

Kan ikke annet enn å ønske deg lykke lykke til med forestående fødsel.

:klem:

Skrevet

jeg fødte på Ahus da jeg fik knotten men som jeg skrev var det helt vild forfærteligt, siden valgte jeg kongsvinger da jeg fik vic og det var bare drømmen, få fødende alle tilbud akupunktur, bad, epdural eller ikke noget helt efter eget valg, jordmødrene og resten af personalet pulser om en så man ikke har lyst på hjem igen, kan kun sige at kongsvinger sykehus's fødeavdeling er helt perfekt, derfor skal jeg dit igen denne gang. Til og med efter fødslen kom de ind med champis og flag på en sølvbakke og gratulerte med babyen har aldrig oplevet noget slik hverken i danmark hvor jeg fik nr 1 eller på Island hvor jeg fik 2 og 3 og på ahus var det som sagt bare et helvede.

Gjest SumoBryter
Skrevet (endret)

Hei Monja :)

Vel jeg tenker ikke så mye på det som kommer, for da vil jeg slite meg ut psykisk :forvirret:

Har du noen pusteråd å gi? Jeg har aldri fått gå på kurs, får liksom aldri tid.

Min åpningsfase gikk sist på omtrent en halv time og før det hadde jeg ingen plager omtrent bare kraftige "falske" rier, hele fødselen gikk på ca en time... grøsss!

Er usikker på keisersnitt, spesielt her med så mye problemer med superbugs på sykehus...

Pusteråd vil jeg gjerne ha! :)

Endret av SumoBryter
Gjest SumoBryter
Skrevet

Ann Forup... min siste ble også født på Ahus, jeg lurte på om de ikke ville gi meg smertestillende fordi de ville spare penger eller noe, men det gikk jo ganske fort. Ahus ble jeg ikke imponert over, jordmødrene var Ok, men det virket som de ikke var særlig godt organisert. De fikk så vidt et rom for meg i siste liten og barnet mitt ble ikke badet før mye senere enn det skulle, for de hadde glemt oss :forvirret: ...

Skrevet

En over her spør om keisersnitt. Man må jo ha riene selv om man tar keisersnitt og det er jo de som er vonde.

Gjest gjest1
Skrevet

Jeg skjønner ikke de som sier at det er en fantastisk reise. Sorry jeg klarer det ikke. Og det er uten de verste skrekk opplevelser under første fødsel.

Jeg brukte 30 timer på å få ut lille trulta vår og det var ikke noe godt. Når det hele var over så tenkte jeg at ok jeg overlevde, men jeg gjør det kun en gang til :)

Jeg mener også at du ikke syter sumo - du snakker om noe du gruer deg til. Selv om du har gjort det før så betyr ikke det at det er gøy å gå slike smerter i vente.

Vi venter nr 2 i oktober og jeg gruer meg som en hund. Jeg vet jo at det sikkert går bra denne gangen også, men jeg gleder meg kun til adrenalin kicket jeg får etter på. DET var noe jeg synes var helt topp. Den følelsen etter at alt er over og du har gullet ditt liggende ved puppen gjør jo at alt er verdt det :) Men dessverre er det vondt først....

Lykke til alle som skal føde, heldigvis er vi faktisk laget for dette...

Gjest ingenting
Skrevet

uæææh!!! Jeg vil ikke føde!! :sur: Blir skikkelig skremt jeg :tristbla:

Skrevet

Slapp av. Ikke alle synes det er så ille. Tenk på hvor mange som har greid det før deg! Dagen etter fødselen tenkte jeg at: Dette var jo ikke så ille. Fødselen varte i fire timer, og jeg fikk epidural, så jeg slapp nok billig fra det. Det er jo vondt å fø, men hvor vondt det er, avhenger av hvor mye du tåler og hvor godt du klarer å slappe av. Svigerinna mi synes nesten ikke at det var vondt i det hele tatt. Hun ventet hele tiden på at det skulle bli så vondt at hun hadde lyst til å dø (Noen hadde fortalt henne at det skulle bli så vondt), men plopp så var ungen der, uten at de store smertene hadde kommet... Eneste smertestillende var sånne varme risposer.

Gjest SumoBryter
Skrevet

La meg bare si at det har ikke bare med hvor mye man tåler og hvor godt man klarer å slappe av!

Jeg har født tre barn. Første tok 17 timer og jeg ble ikke skremt, andre tok 9 timer og jeg syns det var bar ok, men den tredje tok i underkant av en time og var helvete (selv om hun var minst)!

:sur:

Men jeg prøver ikke å skremme, det går jo bra til vanlig.

Skrevet

Jeg synes du skal legge ut en link til den sida du nevnte sumo - jeg vil gjerne se de bildene! Blir nok ei stund til det er min tur, men jeg er veldig fascinert av fødsler og historier fra dem...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...