Gå til innhold

Borderline personlighetsforstyrrelse og jobb


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei

Jeg har borderline personlighetsforstyrrelse som gjør at jeg har masse utfordringer i livet. Det har periodevis gått bra men den siste tiden har der gått utrolig dårlig, jeg får ikke sove, er veldig deprimert, ensom, masse bekymringer og jeg har en del skumle tanker og har veldig ofte null livslyst. 
 

Jeg har fått fast jobb i år og kjøpt meg leilighet men siden jeg har hatt det så dårlig dette året har jeg vært sykemeldt veldig ofte. Jeg er virkelig bekymret for om dette kan gå utover jobben min. Jeg har ikke fått noe klager og sjefen virker å være veldig fornøyd og har egentlig bare fått positive tilbakemeldinger men hver gang jeg er syk føler jeg dette kan gi negativ virkning. Jeg er livredd for at det kan gå så langt at jeg mister jobben fordi jeg ofte ikke klarer jobb. Det er ikke slik at jeg er borte hver mnd men det kan være hver 2 eller 3 måned og da som regel 1 uke. Sjefen er klar over at jeg har depresjoner og er støttende men jeg har ikke fortalt om diagnosen. Jeg vet jo at de ikke kan si meg opp pga sykdom men likevel så går jeg rundt med denne bekymringen (ligger vel i diagnosen at man ikke føler seg bra nok)

Jeg vet ikke hva jeg egentlig vil med innlegget. Kanskje høre at jeg ikke trenger å bekymre meg med miste jobben? Er det noen andre i samme situajson? Hvordan håndterer dere jobb? Bør jeg si til sjefen om diagnosen? Er utrolig kjipt å ha det sånn for jeg elsker jobben min og føler det er det son gir meg mest glede i hverdagen men når man har det slik som jeg har så er der vanskelig å være tilstede og jeg ender med å sykemelde meg. 
 

Anonymkode: a3300...fca

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kan du høre med legen din? Kansje du skulle gått ned i stillingprosent. 

Anonymkode: 1539c...57c

Skrevet

Går du til psykolog da? får du hjelp med tankene? 

Kansje du bare trenger litt ekstra deg tid, ta vare på deg selv og stresse ned. At sjefen liker deg er superbra. inntekt og egen leilighet synes jeg du skal prøve å holde på. Men husk på deg selv og stress ned når du kan. lege,psykolog, mer natur og utetid og deg tid. klem.

Anonymkode: 5ef01...6ed

Skrevet

Jeg går til psykolog ca annenhver uke, begynte i år etter nesten 14 år med slike tanker, nå er jeg 29. har blitt henvist flere ganger til psykolog men har alltid latt være. Var først når jeg gikk gjennom et stygt brudd tidlig i år jeg valgte å gå. Fikk diagnosen i år og da falt mye på plass om hvorfor jeg er slik jeg er. Jeg føler alt i livet er kaos bortsett fra det med jobb og leilighet, det er det eneste jeg er stolt av og er livredd for å miste dette også.  Har jeg ikke dette har jeg ingenting, er nok derfor jeg stresser enda mer. Veldig redd for at dette skal påvirke jobb men er jo ikke noe jet kan gjøre noe med bortsett fra å få den hjelpen jeg får. 
 

Kjærlighets Relasjoner kan jeg bare glemme, jeg blir veldig fort forelsket men det ender alltid i kaos fordi jeg har ekstremt sinne utbrudd når jeg føler meg såret/sviktet. Jeg skyver alltid folk vekk fra meg. Jeg klarer ikke ha seriøse forhold lengre selvom drømmen min er å stifte familie. Jeg har egentlig gitt opp det med å finne den rette, mine relasjoner varer ikke mer enn noen måneder, maks et år før det ender med at dem ikke orker mer. Jobben krever at man er der 100% og det er nok ikke mulig å redusere. jeg har vært sykemeldt og jobbet 50% i noen perioder men jeg kan jo ikke gjøre det hele tiden :( 

Anonymkode: a3300...fca

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...