Mindre glede av ting med årene?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er riktig underforum, men prøver å legge det ut her.

Jeg har de siste årene følt jeg har mindre glede av ting. Jeg er i midten av 30 årene. Tidligere så gledet jeg meg til middagsbesøk, fester, ferier, teaterstykker høytider osv en stund på forhånd, koste meg veldig under gjennomføringen og koste meg med minnene etterpå.

Jeg gleder meg fortsatt på forhånd før jeg skal gjøre koselige ting og jeg koser meg under gjennomføringen. Men etterpå kjennes det litt hult og tomt og jeg tenker det er kortvarig glede og enkelte ting føles litt "bortkastet" fordi gleden er over så raskt. Etter julaften er liksom alt vanlig. Etter ferietur kommer hverdagen tilbake med er smell og turen føles med en gang så fjern. Jeg savner å kunne sitte i ettertid å virkelig kose meg med minnene.

Har litt samme følelse hvis jeg kjøper nye ting til huset, ommøblere , gjør endringer ute i hagen osv. Med en gang endringen er der koser jeg meg, men det tar ikke så lang tid før jeg ikke tenker mer over det og alt er tilbake til hverdagen. 

Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare meg så dere forstår hva jeg mener, men jeg håper det. Håper også noen i tilfelle kan komme med tips til meg.

Anonymkode: 89b85...246

[AnonymBruker]

Jeg er 40, og føler fremdeles stor glede ved ting.Jeg ser fram til, opplever glede underveis, og husker med glede.

Er du tilfreds med livet ditt ellers? Utover ferier, høytider og innkjøp? Lykke er jo mer enn det du nevner, egentlig tenker jeg det hovedsaklig er andre ting. Det du beskriver er krydderet. Å kjøpe ting f.eks gir vel sjelden langvarig lykke. Det høres kanskje ut som om du må ta tak i hverdagen din. Jobben din, samliv, hobbyer eller vennskap? Kan det være at du er bittelitte granne deprimert? Kanskje det kunne hjulpet å snakket med noen. Enten du velger psykolog eller coach. 

Anonymkode: 884c6...77d

[Trolltunge]

Jeg har egentlig ingen konkrete tips, men jeg føler det omvendt. Jeg gleder meg stadig mer over hver eneste hyggelige opplevelse. 

Jeg tror det har noe med å ha vært gjennom en del tunge ting og tider, og ikke lenger ta det å kunne ha det bra som noe selvfølgelig. Jeg er veldig takknemlig over alt som er bra, fordi jeg har opplevd å ha det tøft, tungt og ikke bra. Mens jeg som ung ikke hadde opplevd mye vanskelig, og tok det meste som en selvfølge. 

Jeg vil likevel ikke anbefale deg å oppleve mye tunge ting for å begynne å sette pris på stort og smått. 

Kanskje engasjere deg litt i livet til andre som ikke har det bra? 

[AnonymBruker]

Tror det er veldig indiiduelt. Jeg har fått mer og mer glede over alle ting/småting jo eldre jeg blir - men flere jeg kjenner er som deg, og savner den "barndoms-gledeseg-følelsen".

Jeg lar mitt "Indre barn" gire seg opp osv, gleder meg mer til julaften og pynting nå enn jeg gjorde som barn.

Anonymkode: 1c02f...7ca

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 40, og føler fremdeles stor glede ved ting.Jeg ser fram til, opplever glede underveis, og husker med glede.

Er du tilfreds med livet ditt ellers? Utover ferier, høytider og innkjøp? Lykke er jo mer enn det du nevner, egentlig tenker jeg det hovedsaklig er andre ting. Det du beskriver er krydderet. Å kjøpe ting f.eks gir vel sjelden langvarig lykke. Det høres kanskje ut som om du må ta tak i hverdagen din. Jobben din, samliv, hobbyer eller vennskap? Kan det være at du er bittelitte granne deprimert? Kanskje det kunne hjulpet å snakket med noen. Enten du velger psykolog eller coach. 

Anonymkode: 884c6...77d

Jeg føler meg i det store og hele fornøyd med livet generelt. Jeg tror ikke jeg er deprimert. Trives på jobb og med familie og venner. Det eneste må være at jeg ikke føler arbeidet mitt blir verdsatt i den grad det bør. Men i disse dager er jeg glad bare for å ha en jobb. 

Anonymkode: 89b85...246

[AnonymBruker]

2 timer siden, Trolltunge skrev:

Jeg har egentlig ingen konkrete tips, men jeg føler det omvendt. Jeg gleder meg stadig mer over hver eneste hyggelige opplevelse. 

Jeg tror det har noe med å ha vært gjennom en del tunge ting og tider, og ikke lenger ta det å kunne ha det bra som noe selvfølgelig. Jeg er veldig takknemlig over alt som er bra, fordi jeg har opplevd å ha det tøft, tungt og ikke bra. Mens jeg som ung ikke hadde opplevd mye vanskelig, og tok det meste som en selvfølge. 

Jeg vil likevel ikke anbefale deg å oppleve mye tunge ting for å begynne å sette pris på stort og smått. 

Kanskje engasjere deg litt i livet til andre som ikke har det bra? 

Jeg har vært gjennom tunge ting i livet jeg også, så burde kanskje sette mer pris på livet.

Anonymkode: 89b85...246

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er veldig indiiduelt. Jeg har fått mer og mer glede over alle ting/småting jo eldre jeg blir - men flere jeg kjenner er som deg, og savner den "barndoms-gledeseg-følelsen".

Jeg lar mitt "Indre barn" gire seg opp osv, gleder meg mer til julaften og pynting nå enn jeg gjorde som barn.

Anonymkode: 1c02f...7ca

Ja, det er nok den "barndomsgledefølelsen" jeg savner litt.

Anonymkode: 89b85...246

[AnonymBruker]

Jeg føler også jeg glemmer mer.

Jeg kan lese en bok jeg syns fenger, for så å glemme litt hva den handler om. Det samme med TV serier. Det hender jeg har vært på foredrag med ulike mennesker og de har mye klokt og si som jeg tenker jeg skal ta til meg, men så ender jeg med å glemme det..

Anonymkode: 89b85...246

[AnonymBruker]

Jeg opplever at jeg gleder meg over litt andre ting, og at det føles på en litt annen måte. Ting, reiser, penger og status betyr mindre. Små øyeblikk - takknemlighet, lære noe nytt, dyp kontakt med andre, følelsen av mestring, se sammenhenger og få nye aha-opplevelser - betyr mer. Jeg får ikke like mye trang til å hoppe opp og ned, det er mer en stille tilfredshet. Jeg må rett og slett redefinere "gøy".

Anonymkode: 598e0...7a1