Forsørget hele livet

[AnonymBruker]

Jeg har pga omsorgsvikt, slitt med veldig mye. Jeg har aldri klart å jobbe 100% uten å kollapse helt og bli utmattet og sykemeldt.  Jeg har derfor jobbet i mindre stillinger, eller som ringevikar, slik at jeg selv kan si nei om jeg ikke klarer å arbeide.

Men dette er ikke sikkert for meg i fremtiden, og det gjør meg ekstremt lite selvstendig. Men jeg har skammet meg for tanken, fordi jeg ønsker å fungere som alle andre, være "normal". Men jeg er voksen nå, og ser at dette ikke går lenger. Jeg blir forsørget av min samboer, og det har jeg vært i alle år. Eksen min også.

Jeg har aldri forsørget meg selv, og slik kan det ikke være, jeg må innse at jeg ikke er så frisk som alle andre, og få hjelp fra NAV (uføre) og heller jobbe mindre prosent. Jeg kan ikke legge livet mitt på en mann og stå i en så utrygg situasjon, om han feks ikke kan hjelpe meg mer. Vi har heller ikke penger til å gjøre som vi vil, og det gjør han trist. Jeg ser at han venter på den dagen jeg skal finne en jobb og alt skal bli normalt, men det vet jeg aldri vil skje nå. Men vil aldri nevne det for han, er redd for skuffelsen. Men slik er sannheten som jeg selv har sjult for meg selv.

Jeg må nåkk skaffe meg litt uføre og heller jobbe mindre, slik at jeg kan bidra med å forsørge oss, og at vi en dag kan bli en familie. Hvordan skal jeg "gå ut av skapet" for å skaffe meg uføre? Jeg hater å tenke tanken, men jeg ser at jeg nå må nødt å innse at jeg ikke kan klare meg uten litt hjelp fra uføre. Men hvordan skal jeg begynne dette? Jeg er livredd.

Anonymkode: 7a152...0ad

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har pga omsorgsvikt, slitt med veldig mye. Jeg har aldri klart å jobbe 100% uten å kollapse helt og bli utmattet og sykemeldt.  Jeg har derfor jobbet i mindre stillinger, eller som ringevikar, slik at jeg selv kan si nei om jeg ikke klarer å arbeide.

Men dette er ikke sikkert for meg i fremtiden, og det gjør meg ekstremt lite selvstendig. Men jeg har skammet meg for tanken, fordi jeg ønsker å fungere som alle andre, være "normal". Men jeg er voksen nå, og ser at dette ikke går lenger. Jeg blir forsørget av min samboer, og det har jeg vært i alle år. Eksen min også.

Jeg har aldri forsørget meg selv, og slik kan det ikke være, jeg må innse at jeg ikke er så frisk som alle andre, og få hjelp fra NAV (uføre) og heller jobbe mindre prosent. Jeg kan ikke legge livet mitt på en mann og stå i en så utrygg situasjon, om han feks ikke kan hjelpe meg mer. Vi har heller ikke penger til å gjøre som vi vil, og det gjør han trist. Jeg ser at han venter på den dagen jeg skal finne en jobb og alt skal bli normalt, men det vet jeg aldri vil skje nå. Men vil aldri nevne det for han, er redd for skuffelsen. Men slik er sannheten som jeg selv har sjult for meg selv.

Jeg må nåkk skaffe meg litt uføre og heller jobbe mindre, slik at jeg kan bidra med å forsørge oss, og at vi en dag kan bli en familie. Hvordan skal jeg "gå ut av skapet" for å skaffe meg uføre? Jeg hater å tenke tanken, men jeg ser at jeg nå må nødt å innse at jeg ikke kan klare meg uten litt hjelp fra uføre. Men hvordan skal jeg begynne dette? Jeg er livredd.

Anonymkode: 7a152...0ad

Uføretrygd er ikke noe man bare skaffer seg. Veien for å få det er lang, en prosess som kan ta mange år. Men lykke til med å skaffe deg uføre.

Anonymkode: 82613...74a

[AnonymBruker]

Du går ikke fra å være syk til å bli ufør. Du må jo innom den åpenbart viktige «behandling»! Søk hjelp via fastlege og beskriv utfordringene dine. Kanskje det er hjelp å få? Man må uansett ha en konkret diagnose og være i behandling for å motta arbeidsavklaringspenger. Som er veien til eventuel uføretrygd.

Anonymkode: b70a8...52b

[amare]

Det går også å studere på deltid, les til noe som du liker, og så betyr jo ikke det at du må jobbe 100% når du blir ferdig utdanna. Det er veldig deilig og fleksibelt å studere og man kan sitte mye for seg selv å lese om man liker det

[AnonymBruker]

Du begynner med å snakke ærlig og oppriktig med legen din, og så tar dere det derfra.

Det høres ut som du ikke går i noen form for behandling? Har dette vært prøvd tidligere? Kan uansett være lurt å starte med en henvisning til psykolog. Framover i prosessen vil du trenge vurdering og uttalelse fra behandlerne dine. Dess flere leger, eksperter som uttaler seg om ditt tilfelle, dess bedre.

Det er kun i sjeldne tilfeller, med svært alvorlig sykdom, det kan være mulig å søke om uføretrygd direkte. Ikke at jeg vil minimere plagene dine, men for syke flest går veien gjennom AAP. Arbeidsavklarings-penger.

Det kreves vel at du har en aktivitetsplan, med enten mål om arbeidsutprøving eller behandling. Som er nok et poeng med å starte med henvisning til psykolog, psykomotorisk fysioterapeut eller andre ting som kan tenkes å hjelpe deg. NAV forutsetter og krever at alle muligheter til å forbedre arbeidsevne er forsøkt, før det søkes om uføretrygd.

Synes det høres klokt ut at du nå vil ta tak ❤️ gikk selv med sykdom jeg skjulte alt for lenge, fordi jeg ville være som ‘alle andre’. 
 

Begynn å snakk med legen din, alt starter der. Be om en dobbelttime kanskje? Så dere får tid til å snakke. Du kan også ta med deg samboeren på timen - en har liv å ha med seg noen. Ofte kan de som står oss nære gi et mye tydeligere bilde på hvordan det egentlig står til. 
 

 

Anonymkode: e3ddb...527

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du går ikke fra å være syk til å bli ufør. Du må jo innom den åpenbart viktige «behandling»! Søk hjelp via fastlege og beskriv utfordringene dine. Kanskje det er hjelp å få? Man må uansett ha en konkret diagnose og være i behandling for å motta arbeidsavklaringspenger. Som er veien til eventuel uføretrygd.

Anonymkode: b70a8...52b

En må ikke ha en diagnose for å få AAP nei.

Det hjelper å ha en diagnose, men en kan få det med nedsatt arbeidsevne mer enn 50 %, uansett om det finnes en klar diagnose eller ei.

En kan også få innvilget AAP under utredning.

Anonymkode: e3ddb...527

[AnonymBruker]

Vet han så lite om deg? Trives du med et forhold hvor man har så lite kommunikasjon om såpass vesentl7ge ting?

Anonymkode: 3d343...a9e

[Gjest Mysticgirl]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har pga omsorgsvikt, slitt med veldig mye. Jeg har aldri klart å jobbe 100% uten å kollapse helt og bli utmattet og sykemeldt.  Jeg har derfor jobbet i mindre stillinger, eller som ringevikar, slik at jeg selv kan si nei om jeg ikke klarer å arbeide.

Men dette er ikke sikkert for meg i fremtiden, og det gjør meg ekstremt lite selvstendig. Men jeg har skammet meg for tanken, fordi jeg ønsker å fungere som alle andre, være "normal". Men jeg er voksen nå, og ser at dette ikke går lenger. Jeg blir forsørget av min samboer, og det har jeg vært i alle år. Eksen min også.

Jeg har aldri forsørget meg selv, og slik kan det ikke være, jeg må innse at jeg ikke er så frisk som alle andre, og få hjelp fra NAV (uføre) og heller jobbe mindre prosent. Jeg kan ikke legge livet mitt på en mann og stå i en så utrygg situasjon, om han feks ikke kan hjelpe meg mer. Vi har heller ikke penger til å gjøre som vi vil, og det gjør han trist. Jeg ser at han venter på den dagen jeg skal finne en jobb og alt skal bli normalt, men det vet jeg aldri vil skje nå. Men vil aldri nevne det for han, er redd for skuffelsen. Men slik er sannheten som jeg selv har sjult for meg selv.

Jeg må nåkk skaffe meg litt uføre og heller jobbe mindre, slik at jeg kan bidra med å forsørge oss, og at vi en dag kan bli en familie. Hvordan skal jeg "gå ut av skapet" for å skaffe meg uføre? Jeg hater å tenke tanken, men jeg ser at jeg nå må nødt å innse at jeg ikke kan klare meg uten litt hjelp fra uføre. Men hvordan skal jeg begynne dette? Jeg er livredd.

Anonymkode: 7a152...0ad

Først går du til legen og forteller hva du sliter med. Så kan legen henvise deg til riktig behandling. Da kan du be om å få søke AAP. Du må¨være i behandling eller utredning for å få AAP og ha mindre enn 50% arbeidsevne. 

Først må du gjennom et AAP løp for å bli ferdig behandlet og avklart opp mot en uføretrygd eller en jobb. Dette finner du ,legen og NAV ut i fellesskap etter at  behandlinger og utprøving i jobb er prøvd   Da finner dere ut hvor mye du kan jobbe eller om du ikke klarer å jobbe i det hele tatt. NAV kan ordne arbeidsprøving for deg   Først etter at de har konkludert med redusert eller ingen arbeidsevne, kan du søke uføretrygd. Det er NAV som må åpne opp for at du skal få søke uføretrygd. 

Lykke til ❤️ 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mysticgirl skrev:

Først går du til legen og forteller hva du sliter med. Så kan legen henvise deg til riktig behandling. Da kan du be om å få søke AAP. Du må¨være i behandling eller utredning for å få AAP og ha mindre enn 50% arbeidsevne. 

Først må du gjennom et AAP løp for å bli ferdig behandlet og avklart opp mot en uføretrygd eller en jobb. Dette finner du ,legen og NAV ut i fellesskap etter at  behandlinger og utprøving i jobb er prøvd   Da finner dere ut hvor mye du kan jobbe eller om du ikke klarer å jobbe i det hele tatt. NAV kan ordne arbeidsprøving for deg   Først etter at de har konkludert med redusert eller ingen arbeidsevne, kan du søke uføretrygd. Det er NAV som må åpne opp for at du skal få søke uføretrygd. 

Lykke til ❤️ 

Har du vært igjennom det løpet?

Anonymkode: 7d519...73f

[Gjest Mysticgirl]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du vært igjennom det løpet?

Anonymkode: 7d519...73f

Nei, det har jeg ikke, men har kunnskap om løpet man må stå i ,før man kan søke uføretrygd  

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du begynner med å snakke ærlig og oppriktig med legen din, og så tar dere det derfra.

Det høres ut som du ikke går i noen form for behandling? Har dette vært prøvd tidligere? Kan uansett være lurt å starte med en henvisning til psykolog. Framover i prosessen vil du trenge vurdering og uttalelse fra behandlerne dine. Dess flere leger, eksperter som uttaler seg om ditt tilfelle, dess bedre.

Det er kun i sjeldne tilfeller, med svært alvorlig sykdom, det kan være mulig å søke om uføretrygd direkte. Ikke at jeg vil minimere plagene dine, men for syke flest går veien gjennom AAP. Arbeidsavklarings-penger.

Det kreves vel at du har en aktivitetsplan, med enten mål om arbeidsutprøving eller behandling. Som er nok et poeng med å starte med henvisning til psykolog, psykomotorisk fysioterapeut eller andre ting som kan tenkes å hjelpe deg. NAV forutsetter og krever at alle muligheter til å forbedre arbeidsevne er forsøkt, før det søkes om uføretrygd.

Synes det høres klokt ut at du nå vil ta tak ❤️ gikk selv med sykdom jeg skjulte alt for lenge, fordi jeg ville være som ‘alle andre’. 
 

Begynn å snakk med legen din, alt starter der. Be om en dobbelttime kanskje? Så dere får tid til å snakke. Du kan også ta med deg samboeren på timen - en har liv å ha med seg noen. Ofte kan de som står oss nære gi et mye tydeligere bilde på hvordan det egentlig står til. 
 

 

Anonymkode: e3ddb...527

Enig i det du skriver, men uføretrygd gis på grunnlag av inntektsevne og ikke arbeidsevne. 

Anonymkode: c6022...ad1

[AnonymBruker]

Enn så tøff du er som begynner prosessen! 

Anonymkode: b81df...514

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det du skriver, men uføretrygd gis på grunnlag av inntektsevne og ikke arbeidsevne. 

Anonymkode: c6022...ad1

Arbeidsevne må være vesentlig nedsatt med minst 40% om du går på AAP, for å kunne søke uføretrygd. Det er uføregraden som regnes ut fra inntektsevne.

Anonymkode: 815a2...103