Livredd for å sende barnet i barnehage

[AnonymBruker]

Kos deg masse med babyen din nå. Det er et helt år til han skal i barnehagen, og veldig mye kommer til å skje på det året. 

Her startet første barnet i barnehagen 2 år gammel, neste 10 mnd gammel. Og jeg syntes det var for tidlig med han på 10 mnd, men for sent for hun på 2 år. Så jeg ser jo for meg at 1,5 år er helt perfekt alder å starte i barnehage.

Og hvis du bekymrer deg for mye, kanskje du skal søke hjelp. Jeg og bekymrer meg en del. Og nå er begge mine tenåringer, og jeg ser jo nå at baby tiden, og barnehage var jo bare en dans på roser. I forhold til bekymringene som følger med tenåringer. 

Anonymkode: d31b4...abb

[Porselen99]

Er ikke snakk om å vise barnet at man har det sånn, hvertfall ikke i mitt tilfelle. Har også en samboer som er veldig støttende og hjelper meg. Så dere som mener jeg blir å ødelegge barnet mitt skal bare ta det helt med ro ☺️ Dette er ofte tanker jeg har på kvelden lenge etter jeg har lagt barnet mitt

[AnonymBruker]

Hvor mange barn har du hørt om dødd i barnehagen?? Et?

Anonymkode: 9c132...dfe

[AnonymBruker]

Nå er babyen liten, og på det nåværende tidspunkt er den jo avhengig av deg. Og nå skal du jo ikke levere fra deg barnet. Naturlig at du ikke vil være borte fra barnet nå. 
Om 11 mnd ser jo situasjonen helt annerledes ut. Da har du ikke en baby, men et barn som løper rundt og har stor glede av å leke med andre barn. 

Anonymkode: 2a76d...079

[AnonymBruker]

12 timer siden, Porselen99 skrev:

Er ikke snakk om å vise barnet at man har det sånn, hvertfall ikke i mitt tilfelle. Har også en samboer som er veldig støttende og hjelper meg. Så dere som mener jeg blir å ødelegge barnet mitt skal bare ta det helt med ro ☺️ Dette er ofte tanker jeg har på kvelden lenge etter jeg har lagt barnet mitt

Ikke bry deg om de som sier sånt, det er HELT normalt at mødre bekymrer seg mye for barna sine. Selvfølgelig i varierende grad, vi er jo forskjellige personligheter, men likevel de aller fleste mødre kjenner på mye bekymringer og tanker. Husk likevel at det skjer veldig mye på ett år i den alderen. Når barnet begynner i barnehage er det ikke en baby lenger, men et sosialt barn som mest sannsynlig snakker litt, løper rundt og har stor glede av andre barn. Allerede i løpet av de neste to-tre mnd vil du merke at babyen blir mindre og mindre baby. Den voldsomme «angsten» sim nybakte mødre ofte kjenner på vil gradvis gi seg litt i løpet av de 1-2 første årene

Anonymkode: 4d2ca...120

[AnonymBruker]

Det er normalt å kjenne på en bekymring rundt det å skulle sende barnet i barnehage, og det er iallfall normalt å ikke klare å se for seg, på det abstrakte plan, hvordan dette i det hele tatt skal være overkommelig når det bare et et halvt år siden du fødte barnet. So far so good.

 Men det er absolutt IKKE normalt å sitte der med en baby på 6 mnd, flere måneder før barnehage i det hele tatt er aktuelt, og få panikk over tanken på det. Du beskriver fysiske symptomer på angst, og dette er helt klart noe som påvirker hverdagen din her og nå. Du ser ikke dette her på en rasjonell måte, fordi et eller annet er galt med «brillene» du ser denne nye virkeligheten som forelder gjennom. Det kan skje den beste, og det eneste som kunne gjøre deg til en dårlig mamma er hvis du lar dette ligge. For det som foregår i hodet ditt akkurat nå, det er mye mer skadelig for barnet ditt på sikt enn en hverdag i barnehagen.
 

Du trenger hjelp, og jeg vil råde deg til å ta med det du har skrevet her til helsesøster, fastlegen din, eller annet kvalifisert helsepersonell du stoler på. Du kommer sannsynligvis til å få en henvisning til samtaleterapi, muligens i kombinasjon med medikamentell behandling for angsten dersom du ikke ammer. Og du kommer iallfall helt klart til å få en bekreftelse på at slike følelser på det nivået som du beskriver dem ikke er hverken normalt eller av det gode for deg og barnet ditt. 
 

Og best av alt: Du kommer til å få hjelp FORT, fordi du har ansvar for et lite barn. 

Anonymkode: e90cb...a45

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sendt mitt barn i barnehage i det hele tatt tror jeg, og i alle fall ikke før det var 2 år. Å overlate så små barn til fremmede er jo helt galskap. Men det er en galskap som er normal og akseptert i dette samfunnet, og da blir man jo en "hysteriker" om man ikke ønsker å være så gal.

Anonymkode: 34597...ee9

[AnonymBruker]

Du kommer til å ødelegge barnet når du er så utrolig overbesyttende. Søk hjelp hos psykolog/psykiatrien.

Anonymkode: daec9...428

[AnonymBruker]

Du bør jobbe for å ikke overføre redselen til barnet ditt.

Jeg har en mor som var redd og bekymret for det meste. Ikke så ille som du høres ut, men alt var farlig og skummelt. Det preger meg noe voldsomt. Jeg blir usikkert i mange situasjoner og er redd for så mangt som ikke er noe å være redd for.

Anonymkode: 7f3d5...074

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt på en måte, men det høres ut som at du sliter veldig. Kanskje du skulle snakket med noen før han begynner i bhg, slik at du lærer å roe ned katastrofetankene? Vi hadde mulighet til å vente til datteren var 2,5 år, da var både hun og jeg klar for det.

Anonymkode: 88718...275