Livredd for å sende barnet i barnehage

[AnonymBruker]

Jeg har fått mitt første barn, og han blir snart 6 måneder. Og jeg gruer meg allerede så utrolig mye til å sende barnet i barnehage. Jeg er generelt mye plaget av angst og katastrofe tenkning, og dette kan til tider bli ganske overveldende. Når jeg tenker på å sende han i barnehage blir jeg kvalm, svimmel, kjenner at det knyter seg i magen og jeg har lyst til å gråte. Jeg er livredd for at det skal skje noe med han der, at de ikke skal passe godt nok på, man hører jo om barn som har dødd i barnehagen. Jeg er redd for at de andre barna skal være slemme med han, er egentlig redd for alt som går an å være redd for. Er dette normalt? Jeg kjenner jeg bruker mye av tiden til å gå å grue meg til barnehage start. Er det flere som har det/har hatt det slik? 😔

Anonymkode: 7bb46...828

[Gjest Geirfuglen]

Babyen er bare 6 måneder og er fortsatt totalt avhengig av deg. Klart du kjenner på det! Jeg tror det kommer til å endre seg i de neste månedene. Det kan fortsatt bli litt tøft, men min erfaring var at jeg ble mer og mer klar da han nærmet seg ett år og ville utforske mer, og at både han og jeg var relativt klare da den dagen kom. 😊

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Geirfuglen skrev:

Babyen er bare 6 måneder og er fortsatt totalt avhengig av deg. Klart du kjenner på det! Jeg tror det kommer til å endre seg i de neste månedene. Det kan fortsatt bli litt tøft, men min erfaring var at jeg ble mer og mer klar da han nærmet seg ett år og ville utforske mer, og at både han og jeg var relativt klare da den dagen kom. 😊

Støtter meg til denne. Når skal barnet ditt begynne i barnehage? Det skjer veldig mye i utviklingen frem til ett år, og enda mer frem til ett og et halvt. Samtidig roer mammaangsten seg mer og mer i takt med at barnet blir eldre 😊 Om du har mulighet ville jeg prøvd å utsette barnehagestart til barnet er rundt 1,5 år

Anonymkode: 4d2ca...120

[AnonymBruker]

Du kan jo velge å utsette barnehagestart så lenge du vil. Men jeg syns du bør ta tak i angsten din, det er ikke normalt å være SÅ redd nei. Du kommer til å overføre angsten til barnet sånn at han også blir redd for alt, det regner jeg med du ikke vil skal skje. Snakk med noen, og når den tid kommer at du har søkt barnehage så ta kontakt med barnehagen, og besøk de gjerne flere ganger før oppstart, og bruk god tid på oppstarten 😊 Og kanskje søk i en liten barnehage.. 

Anonymkode: 4326d...643

[AnonymBruker]

Det er normalt å bekymre seg, men i den grad du beskriver er ikke godt for hverken deg eller ungen. Dette høres ut som angst, som en over her skriver. Har selv slitt med dette hele livet og det ble om mulig verre når jeg fikk barn. Heldigvis fikk det meg også til å innse at dette kom til å forme barnet, hvis ikke jeg tok tak i det. Har vært innom DPS og går nå ukentlig til psykolog. Er fremdeles ikke helt frisk, men bra nok til at mitt barn ikke vil bli nevneverdig preget av det. Oppsøk hjelp nå og fortell om dine bekymringer slik at du kan få hjelp til veien videre.

Anonymkode: 45b20...448

[kalini]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått mitt første barn, og han blir snart 6 måneder. Og jeg gruer meg allerede så utrolig mye til å sende barnet i barnehage. Jeg er generelt mye plaget av angst og katastrofe tenkning, og dette kan til tider bli ganske overveldende. Når jeg tenker på å sende han i barnehage blir jeg kvalm, svimmel, kjenner at det knyter seg i magen og jeg har lyst til å gråte. Jeg er livredd for at det skal skje noe med han der, at de ikke skal passe godt nok på, man hører jo om barn som har dødd i barnehagen. Jeg er redd for at de andre barna skal være slemme med han, er egentlig redd for alt som går an å være redd for. Er dette normalt? Jeg kjenner jeg bruker mye av tiden til å gå å grue meg til barnehage start. Er det flere som har det/har hatt det slik? 😔

Anonymkode: 7bb46...828

Jeg sliter med de samme tingene som deg, å ødela faktisk permisjonstiden min med å grue meg til dette. For meg virket det HELT uaktuelt å gjennomføre bhg start. vel, det gikk fint, jeg var åpen med bhg ansatte om at jeg var skeptisk og gruet meg samt at jeg hadde behov for bekreftelse på at dagen gikk fint. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det på samme måte helt til tilvenningsdagene var over. Hun startet da hun var 1,5 år. Nå stortrives hun og elsker barnehagen, løper inn. Angrer ikke et sekund på valget. 

Anonymkode: 0c684...a54

[AnonymBruker]

Hei❤️ jeg skjønner deg kjempegodt! Jeg var ikke klar til å sende jenta mi i bhg da hun var ett år, så jeg ble hjemme med henne til hun var 2,5. Da merket jeg at hun har behov for litt mer enn mamma. Det hjalp veldig at hun kunne gjøre seg forstått, og at det var større sjans for at hun ville få behovene dekket. Og barnehagen var veldig flink også. 

Det vil bli bedre, men jeg anbefaler at du snakker med noen - og baby trenger ikke starte i bhg før du er komfortabel med det. 

Anonymkode: b53c3...980

[AnonymBruker]

Absolutt normalt! Det som IKKE er normalt er å sende barn i barnehage! Slik vi har skapt samfunnet er helt høl i huet.

Ingen barn har godt av å være i barnehage før de er minst 1.5 år gamle uansett. 

Anonymkode: 891d7...d7e

[AnonymBruker]

De fleste barn som dør i ulykker dør Ikke i barnehagen. Bare så det er sagt;) 

Det går seg til. Og når du starter i bhg, bør du være åpen om bekymringene dine. Det vil lette samarbeidet med barnehagen. Og gjør god reeserch slik at du får en barnehage som holder god kvalitet. Se etter små grupper. (9 småbarn/18 storbarn) lavt sykefravær og høyt score på brukerundersøkelser. Ring rundt og snakk med styrerene slik så du kan få et inntrykk hvordan ting er. 
 

Anonymkode: 78003...da5

[Porselen99]

TS her 

barnet skal etter planen starte i barnehage i august 2021 

[AnonymBruker]

uff så leit å høre. 

hva med å Snakke om det med jordmor på helsestasjonen. Kanskje de har tilknyttet en psykolog hvor du kan få snakket om det? 
har hatt god hjelp i barseltiden med å prate om følelsene som oppstår i barseltiden på helsestasjonen. 
håper det blir bedre ❤️

Anonymkode: ad426...bc5

[Fjaselina]

1 minutt siden, Porselen99 skrev:

TS her 

barnet skal etter planen starte i barnehage i august 2021 

Men då er jo barnet "stort" og du har fått lang tid på å venne deg til at det må skje. Du må ikkje stresse med det no... 

[Porselen99]

Ja, barnet er jo større da og forstår mer. Syns det er vanskelig når man leser at det anbefales å være hjemme så og så lenge med barnet. Har jo lyst å være hjemme lengre med han, men økonomien tillater nok ikke det. 

[Cer3s]

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Jeg sleit med akkurat det samme og endte med at jeg tok ulønnet permisjon og gikk hjemme med sønnen min til han nesten var 2.

Han har nå begynt å barnehage og stortrives. Katastrofetankene kommer tidvis fortsatt og de kommer nok aldri til å bli helt borte. Men det blir bedre med tia ❤️

[AnonymBruker]

Æsj, jeg grudde meg også helt grusomt mye til mitt yngste barn skulle begynne i barnehage. Vi begynte med å få i åpen barnehage sammen og da han var 2,5 år begynte han i vanlig barnehage. Det gikk helt fint, men jeg klarer fortsatt ikke å slappe helt av når han er der. 

Anonymkode: 2e50d...bdd

[Porselen99]

Takk for mange støttende svar ❤️ Vet det er tidlig å grue seg men føler bare på at tiden går veldig fort og det nærmer seg med stormskritt selv om det er nesten ett år til. 

[AnonymBruker]

Jeg kjente på det samme da min var 6 måneder, men da var han jo totalavhengig av meg. Da han bikket året spiste han vanlig mat, kom seg rundt på egenhånd, og kunne kommunisere mer. Vi tenkte å ha ham hjemme til 1,5 (måtte betale for plassen da), men vi starta såvidt da han var 14 måneder. Han elsket de andre barna, og siden alt annet var coronastengt (Ingen åpne barnehager, ingen sanggrupper, ingenting!) og alle vi hadde tilbragt tid med i  permisjonen var plutselig i barnehagen.. 

Så da begynte vi rolig. Han er i barnehagen 5 timer for dag (og sover to av dem), og er der 2-3 dager i uka. Han leker og herjer, og får likevel mye tid hjemme. En lang og rolig start 😊 
 

Men Joda, jeg sleit de første dagene. Det var tungt at vi ikke skulle være sammen hele tiden, men jeg så jo at han hadde godt av å være med de andre barna. Han likte det rett og slett. 

Anonymkode: 8685b...fca

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre for barnet ditt - å sende han i barnehagen! Det er ikke lett å vokse opp i et hjem hvor livet prdges av mye angst og panikk. Unn han å ha et normalt barndom noen timer om dagen.

Anonymkode: 9dc3f...6c9

[Gjest Dorey]

Du må få hjelp. Du kommer til å ødelegge ungen din med katastrofetanker om du lar det styre deg. Barnehage er trygt. Skole er verre, hvordan kommer du til å takle det?