5-åring med krevende spisevaner

[AnonymBruker]

Vi har en fem år gammel gutt som er ganske krevende i matveien. Han er veldig kresen og vil helst bare ha polarbrød, youghurt osv. Han spiser noe frukt, men nekter å spise grønnsaker. Han kan finne på å nekte å smake hvis han ser en 2mm stor gulrotbit i maten sin. 

Det største problemet er at han spiser så utrolig lite middag. Han sier som oftest æsj til alt jeg lager, og spiser ofte bare 4-5 skjeer før han er «mett». Jeg har prøvd å ikke lage en stor sak ut av det ved å mase og lage dårlig stemning ved middagsbordet, men det begynner å tære på. Jeg prøver så mye forskjellig middagsmat, men han vil helst bare ha pizza osv. Ofte starter han måltidet med å si «jeg spiser bare 5 skjeer!!», og er fornøyd med det. Selvfølgelig går han da og maser etter mat hele resten av ettermiddagen til han skal ha kveldsmat. Jeg er så ufattelig frustrert. Jeg er veldig matglad selv, og spiser alt, og det tærer sånn på meg at vi aldri kan ha hyggelige middagsstunder uten at det skal lages styr ut av alt. Jeg vil ha måltider som samler familien, men nå er middag nesten det største stressmomentet ved hele dagen.. og den masinga etter mat hele ettermiddagen tar knekken på meg! Står og henger i kjøleskapet konstant, føler jeg må ha på hengelås snart! 
 

Noen gode tips? 

Anonymkode: 98139...803

[AnonymBruker]

Det er fysisk umulig å få han til å smake på nye ting også.. han nekter plent.

 

Anonymkode: 98139...803

[AnonymBruker]

Gi han en brødskive en halvtime etter middag da. Kanskje dere begge stresser ned på mat.

Anonymkode: 1bdc1...967

[AnonymBruker]

Men da vet han jo at han ikke trenger å spise middag, siden han uansett blir «belønnet» med brødskive rett etter middag. 

Anonymkode: 98139...803

[AnonymBruker]

Kort og godt; du bestemmer hva han skal spise, han bestemmer hvor mye. Du har kanskje vært den som har introdusert «5skjeer»? Slutt med det, la han spise så lite han vil, det er faktisk ingen barn i Norge som sulter i hjel. Det er ikke farlig å være sulten. Ikke ha fokuset  på hva eller hvor mye han spiser, dekk på det dere har til middag, og så sørg for å ha det hyggelig rundt matbordet, flytt fokuset bort fra «fem skjeer». Ikke rydd bort middagen og tilby han den (evt. tilby å varme den) helt frem til neste måltid. 

Anonymkode: 9a7a2...240

[AnonymBruker]

Jeg har absolutt ingen råd, men ville bare si at jeg føler med deg. Har en sånn 5 åring selv. 
 

Det. Er. Så. Frustrerende. 
 

På sommerferie i år så mistet jeg tålmodigheten totalt ute på restaurant. Han ville ha kun pasta, men de hadde lager pasta med hvit saus - KRISE! Altså, jeg tok han under armen og bar han nedover gata til hotellet. Han skrek og hylte, og jeg grein. Det høres ut som et bitte lite problem, å ha en kresen unge, men det er helt for jævlig. Når vi skal på besøk så spiser han aldri noe. Jeg har forsøkt alt 😅 
Det er ikke bare å gi en brødskive etter middag. Overhodet ikke.
Jeg føler med deg fellow mom. 

Anonymkode: 7f72e...0c5

[AnonymBruker]

Vil han ikke spise det du serverer, får han gå sulten. Ikke gi han erstatning

Anonymkode: b839e...27b

[AnonymBruker]

Hos oss var reglen at hvis man ikke ville spise maten, kunne man kun få rugbrød etterpå. Alt skulle smakes, men det var ikke spisetvang. Salat og grønnsaker var valgfritt i den forstand at man kunne velge rå gulrot eller blomkål som alternativ til det som ble servert, men spises skulle det. Men vi begynte tidlig med det, fra 2-årsalderen, så det har ikke vært en stor kamp senere hen. 

Anonymkode: 3bae2...91e

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn 3-åring. 

Anonymkode: c624e...070

[Schadenfreude]

Det der er vanvittig frustrerende, jeg har full sympati med dere. 

Det er en del ting man kan prøve å gjøre. Det viktigste er kanskje å senke skuldrene selv. Det er normalt at barn i den alderen er kresne, noen mer enn andre. Og det går fint om de ikke spiser middag hver dag. Ikke minst, det går over! 

Prøv å ikke gjøre noe nummer ut av det. Ingen diskusjoner eller forsøk på å presse ungen til å smake. Heller ikke typ "hvis du smaker, så får du dessert" - utpressing.

Server maten, gi ros om ungen smaker på. Snakk om at man må øve seg på å like noe, og at det kan ta mange ganger før man lærer seg det. Kanskje det er noe du selv ikke likte, som du nå har lært deg til å like? 

Barn er gjerne mer skeptiske til mat som er blandet. Om du legger alt hver for seg, er det mindre skummelt å smake. Ta de med på matlagingen, så kan de smake litt underveis hvis de tør. 

Jeg har også ofte en "rappe-skål" stående mens jeg lager maten. Her legger jeg oppi feks rå grønnsaker eller frukt og sier høyt "Håper ikke noen kommer og rapper disse agurkene nå, altså!". Litt tøys og tulling ufarliggjør det litt, og det er moro for både ungene og meg. 

Men vi gir ikke brødskiver før til kveldsmat. Hvis barna virkelig ikke vil spise NOE av middagen, så må de vente den 1,5-2t det tar før kveldsmat. Derfor passer jeg på at det alltid er én enkelt ingrediens som de spiser. Selv om det kanskje betyr at de bare spiser ris den til middag den dagen, eller noen kjøttbiter.

Og så lager vi middag vi voksne vil ha minst to ganger i uka. Ellers blir jeg koko. Vi har noen gode venner med barn som vi inviterer på middag innimellom og da velger vi aktivt litt hyggelig mat for de voksne. Ungene spiser om de vil. Ofte hjelper det å se de andre spise, så av erfaring vil de gjerne spise mer variert når andre er der.

[AnonymBruker]

Jeg var på randen til å lage samme tråd selv. Min sønn er alt blitt 6 år, men det blir ikke enklere. Det er veldig lite forskjellig han spiser, og han nekter å smake på ny mat. Han verger seg for alt mat der ingrediensene blandet sammen, alt med saus, det er egentlig enklere å si hva han spiser. Måltidene er stress. Han gjør hva som helst ved middagsbordet, bare for å ikke spise. Jeg er redd det ender med spiseforstyrrelse, maten har virkelig blitt en kamp for ham. Og vi har prøvd absolutt alt, alt jeg kunne finne ut om tips til kresne barn, og ingenting hjelper. Greit at ingen sulter ihjel men han er skikkelig tynn, og har tidligere hatt jernmangel og er derfor i risikogruppe for å utvikle det igjen. 

Føler med deg TS.. 

Anonymkode: 003a3...7c5

[AnonymBruker]

Hva med å si at han må sitte ved bordet til alle er ferdige med å spise? Iallfall til søsken er ferdige, hvis han har det? Femåringen her gjør det, for ellers løper hun fra bordet før vi andre er halvveis inn i måltidet. Hun liker også veldig få ting, vil bare ha pølse og spaghetti med ketchup omtrent, helt håpløst. Hun skal alltid smake (har visse unntak), og hun må alltid vente til lillesøsteren er ferdig med sin mat før hun gå fra bordet. 

Anonymkode: 1df03...d84

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hos oss var reglen at hvis man ikke ville spise maten, kunne man kun få rugbrød etterpå. Alt skulle smakes, men det var ikke spisetvang. Salat og grønnsaker var valgfritt i den forstand at man kunne velge rå gulrot eller blomkål som alternativ til det som ble servert, men spises skulle det. Men vi begynte tidlig med det, fra 2-årsalderen, så det har ikke vært en stor kamp senere hen. 

Anonymkode: 3bae2...91e

Beklager, men sånne svar som dette er så ufattelig irriterende. "vi begynte tidlig, så aaaaaldri vært et problem her" bla bla. Om du ikke har hatt denne problemstillingen, kan du ikke bare holde kjeft? Vi har 3 barn, ett av de er klin umulig i matveien, absolutt ingenting fungerer. De to andre elsker mat og spiser alt som blir servert. 

Anonymkode: 38fb8...9f2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Beklager, men sånne svar som dette er så ufattelig irriterende. "vi begynte tidlig, så aaaaaldri vært et problem her" bla bla. Om du ikke har hatt denne problemstillingen, kan du ikke bare holde kjeft? Vi har 3 barn, ett av de er klin umulig i matveien, absolutt ingenting fungerer. De to andre elsker mat og spiser alt som blir servert. 

Anonymkode: 38fb8...9f2

Men noen folk bare ikke skjønner. Alle, nesten alle barn har en fase der de er mer kresne. Så alle tror at de har opplevd et kresent barn, og det har de «vunnet» over. Kommer med så mange gode tips, enkle løsninger. Gjenganger er, la ham smake, la ham bli med i matlaginga.. osv. Vi har også to barn, der ene spiser det meste og det er ingen problem med det barnet. Også har vi annet barn, som er ekstremt kresen. Det var noen ynge ambisiøse ansatte i hans barnehage, der de serverte varm mat, som prøvde å få ham til å smake på mat. For det vare jo bare å smake på, så ville han likt det. Ungen brakk seg hver gang og de ga seg forbauset. Vi hjemme har prøvd hardt å ikke gjøre kamp ut av det, ikke gjøre en stor sak ut av det, la ham spise det han vil, osv.. Men han er nå 6 år! Det er slitsomt å aldri kunne gå på besøk, gå på kafé, og reise til utlandet med den ungen er et problem. Han må jo ha egen mat med seg, og det er totalt 10 matvarer han spiser og de må være «riktige». Han prøver ingenting nytt, han har så anstrengt forhold til mat at han får angst når han ser noe nytt som han ikke har spist før. For det liker han sikkert ikke. Og det er sinnsykt, det kan være at farmor kjøpte en «feil» pakke med kjøttboller, og kjøttboller er favoritten, men disse er litt annerledes, og de skal han ikke ha. Og sånn er det med alt... 

Jeg har lest at det kan være en tegn på autisme spektrum, å være så ekstremt matkrisen. Jeg er bare redd han kommer til å slite med mat i voksen alder. 

Anonymkode: 003a3...7c5

[Gjest Albbas]

Føler med deg! 

Jeg er enig i at du må prøve å virkelig senke skuldrene. Ha ETT mål for måltidet for hans del - god stemning. Dere skal hygge dere. Null mas om mat. Gi omså den brødskiva en halvtime etter middag. En grov brødskive er uansett ikke det verste han kan spise. Eventuelt ha brødskiver som tilbehør til middag en periode. Rett og slett for å ta livet av maktkampen (for jeg vet hvor innmari vanskelig det er å ikke vise frustrasjon). Eller kanskje begynne med brødskive til middagstid og middag til kvelds, slik at han ikke er så sulten og det ikke er så farlig om han ikke spiser? Snu hvertfall om på situasjonen og legg vekk ALL mas. 

Her har det hjulpet å snakke litt om det, at man må øve seg på å like nye ting. Vi har også senket terskelen for å smake ved å oppmuntre til å lukte på maten i stedet. Så snakker vi om hva det lukter. Det har resultert i at han ALLTID smaker nå. Ofte sier han "liker ikke" men da snakker vi om hvorfor. Var det bittert? For bløtt? Kaldt? Surt? Klumpete? Lærer han å sette ord på det rett og slett, og lar det være en prosess for utforsking, i stedetfor fokus på å spise. 

I dag hadde vi torsk til middag. Fireåringen åt bacon og polarbrød. 🙄 Men måltidet var hyggelig og vi er ferdige å krangle om mat. På søndag åt han faktisk kjøttet i fårikål, etter å først ha påstått at han ikke likte det, men etter en smakebit var det visst godt likevel! 

Og hvis disse tipsene ikke funker, så er det bare sånn det er. Det er dessverre normalt. Han kommer garantert til å spise mer enn bare skive når han er 20.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men hørte et råd for noen år siden om å "lure" grønnsaker i barn ved å servere hjemmelaget juice og smoothies. Putt oppi mye av noe de liker (f.eks. blåbær, jordbær e.l.) og så litt grønnsaker som blir kamuflert i smaken, slik at han får i seg viktige næringsstoffer. Og så er det mulig å mose grønnsaker/skjære det i bittesmå biter og putte det inni annen mat. Har ikke lest hele tråden så vet ikke om du har sagt noe om hva slags mat han liker, men det er jo mulig å putte most frukt og moste grønnsaker i mye forskjellig, alt fra kjøttkaker til pannekaker osv. Kunne det vært et alternativ? Så får han bare tro at han får viljen sin om å ikke spise grønnsaker. Det viktigste er jo at han får i seg riktig næring.

Anonymkode: 101fd...acd

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Beklager, men sånne svar som dette er så ufattelig irriterende. "vi begynte tidlig, så aaaaaldri vært et problem her" bla bla. Om du ikke har hatt denne problemstillingen, kan du ikke bare holde kjeft? Vi har 3 barn, ett av de er klin umulig i matveien, absolutt ingenting fungerer. De to andre elsker mat og spiser alt som blir servert. 

Anonymkode: 38fb8...9f2

Excuse me, men jeg sa ingenting om at det gikk lett og smertefritt. Det var den helt korte version av historien, med hvilke regler og tiltak som fungerte for oss. Skal jeg remse opp alt det som ikke fungerte? 

Anonymkode: 3bae2...91e

[Schadenfreude]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

 Jeg er bare redd han kommer til å slite med mat i voksen alder. 

Anonymkode: 003a3...7c5

(kuttet innlegget ditt litt for å ikke spamme tråden) 

Det *kan* bli bedre. Her begynte det å løsne gradvis fra 7 år. Fremdeles kresen som fy, men nå har han utvidet utvalget og smaker frivillig på ganske mye. Og legger dermed stadig nye retter til lista. Selv om han ofte glemmer at han liker det 🙃

Men ja, vi har vært akkurat der dere er nå. Det er vanvittig frustrerende. 

[badevakta]

Uff, føler virkelig med deg. Vi har hatt kortere og lengre perioder med matproblemer selv.

Jeg tenker at "kampen" må elimineres, slik at han ikke får oppmerksomhet rundt det. Lag middag som vanlig, men brødskiver/polarbrød til han. Ikke gjør noen sak ut av det. Verken pisk eller gulrot. Etterhvert kan dere gi ros viss han vil ha eller smaker på  Vi pleier å si at man må smake på X syv ganger før man vet om man liker X, og at h*n nå bare har kommet til 4. Av og til funker det, av og til ikke, men det gjør vi ikke noe ut av. Og en gang sa jeg noe sånn som "åja, du er bare 5år du ja, ja man må være 6 år for å like dette". (usikker på om det er innafor, men det funka 😅)

Støtter ellers forslaget om smoothie hvor man kan snike i noe..

Så senk skuldrene og fjern konflikten er mitt råd. Kommer langt om han vil ha vitaminbjørner, egg, leverpostei og melkeprodukter. Lykke til. 😊🤞

[Cordelia]

Som andre her sier det er mye en kan lure i maten, hvis en er bekymret for grønnsaker tenker jeg. Pizzasnurrer med raspet gulrot. lage suppe fra bunen og ta stavmikseren, i pastaform...Bare tenker høyt...