Evig singel?

[mockinbird]

Bortsett fra noen korte, misslykkede forhold har jeg nå bodd alene i snart seks år. Har i alle forhold blitt grundig skuffet/såret. Satt og grunnet over dette ikveld, og fant jeg ut at jeg nå ikke hadde ant hvordan jeg skulle ha forholdt meg til å bo sammens med et annet menneske! Siden jeg var to måneder på vei med ungen min, som nå er to, har jeg ikke hatt en date, eller så mye som en flørt engang. Har vel strengt tatt ikke hatt anledning til det heller, i og med at jeg er hjemme hver kveld.

Problemet er at selv om jeg hadde møtt noen, hadde jeg ikke vissta hvordan jeg skulle ha forholdt meg til den andre, hvordan innlede en samtale, flørte, osv. Er helt ute av trening!

Og så tenker jeg jo såklart at det fysiske lærer man seg å være foruten... Og uten partner eller kjæreste slipper man å bli såret, så det er jo ganske "safe" å holde seg enslig. Men innerst inne vil jeg ikke annet enn å finne meg en å dele livet med... Er det noen som kjenner seg igjen? Hvordan skal jeg tørre og slippe meg løs hvis jeg skulle møte noen? Kort sagt, er det håp?

[Gjest Ananas]

Klart det er håp.

At du ikke ser for deg hvordan det ville være å flytte sammen med noen trenger jo ikke bety noe som helst, man flytter gjerne ikke sammen sånn helt med en gang uansett.

Jeg kan tenke meg at de fleste single mødre legger romantikken på hylla ei stund etter fødselen.

Dumt du ikke bor i Bergen ;-)