Gå til innhold

En vanskelig tid med splitta følelser


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Livet var egentlig ganske bra, til tross for at min mann ved flere anledninger har sittet å snakket med andre damer på nett, om det har foregått noe fysisk utroskap vet jeg ikke, men på grunn av følelsene jeg hadde for han så ga jeg han nye sjangser (mulig noen for mye) men jeg trodde den tid var over, jeg trodde vi nå skulle ha en frisk start etter flytting til ny leilighet, men sånn var det ikke og skulle heller ikke bli!!! 
For et par uker siden ble min mann hentet av politiet, siktet for å ha sendt og mottatt bilder som seksualiserer barn
Vi har 3 små barn sammen

Jeg kastet han rett på dør og ga beskjed om at jeg ikke ville ha noe som helst kontakt videre. 
Men selv om jeg er skuffet, lei meg, sint og sjokkert over hva som har skjedd så sitter jeg med et utrolig stort tomrom og et enormt savn, en del av meg vil ha han tilbake mens en annen del av meg ønsker han langt til helvete osv...

Det er også forferdelig vondt å se barnas reaksjoner på at Pappa ikke kommer hjem igjen, de spør hvor er pappa, når kommer pappa hjem, hvorfor kan ikke pappa komme hjem nå.

Eldste barnet sa en dag her at papp må jo komme hjem til jul hvis ikke så har vi ikke noe pappa lenger, bare mamma. Det er forferdelig vondt å høre barna si sånt og det river langt inni mammahjertet mitt. 
Siden dette skjedde har han ikke fått se barna eller snakke med de på telefon, og en del av meg vil egentlig at han aldri skal få se noen av oss igjen. 
Jeg trodde aldri at han hadde slike interesser, og er derfor redd for at han også kan ha utsatt mine barn for noe og vil derfor ikke at han skal være alene med dem.

Hele denne situasjonen er så jævlig at jeg ikke vet hva jeg skal tenke, føle, mene eller tro, alt er tåkete og jeg føler at jeg bare går rundt som en Zombie om dagen. Jeg håper i det lengste at dette bare er en vond drøm og at jeg skal våkne opp og at alt dette vonde er borte.

jeg vet ikke om det er riktig å si men jeg hater han samtidig som jeg elsker han, jeg ønsker han langt vekk samtidig vil jeg ha han her. om kveldene så savner jeg å ha han her, jeg savner å kunne sette meg inn i armkroken etter barna har sovnet, og bare sitte der sammen gjennom kvelden. Jeg savner å høre han si at han elsker meg og jeg savner alt vi hadde sammen.

Jeg vil ha livet mitt og familien min tilbake, men av hensyn til barna så kan jeg bare ikke gjøre det.

jeg er et totalt vrak om dagen som kun fungerer fra a til b. Om kveldene sitter jeg bare å tenker og gråter, jeg gråter så mye at jeg blir helt tom, tom for tårer, tom for tanker, tom for energi, jeg gråter meg i søvn hver eneste kveld.

 Vil det noen gang bli bedre?

 

Anonymkode: 093a0...aaf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det vil bli bedre. Tiden hjelper deg.

Men - ta kontakt med noen som kan hjelpe deg å bearbeide dette! Enten i offentlig helsetjeneste eller i privat. Dette er en voldsom påkjenning for deg og her kan det være veldig mye hjelp å hente!

❤️

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det vil bli bedre. Ta deg en pause fra jobb om du trenger det. Det tar litt tid å finne en balansert hverdag med barna. Men det kommer, bare fortsett å være der for dem slik du pleier. Oppsøk noen å snakke med. Familievernkontoret, psykisk helse i kommunen eller en god venninne. Du trenger ikke sitte alene. Bruk nettverket ditt, det er derfor de er der. Er du ensom på kvelden kan du kanskje invitere noen bort? 

Du kommer ut på andre siden, sterkere og bedre. Om du en dag ønsker, vil du finne deg en mann. En bedre mann, en som fortjener deg, en som ikke er utro eller pedofil. 

Jeg heier på deg! Det tøft med samlivsbrudd uansett årsak. Det føles ut som om du står midt oppe i det umulige, men du gjør ikke det. Det blir bedre, mye bedre❤️

Anonymkode: 491ca...449

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av et slag i ansiktet! Men du har handlet helt rett!

Det lettende i dette forferdelige er jo at barna ikke viser noen tegn til å ha vært utsatt for noe? Kan hende han har klart å holde seg i skinnet! Og isåfall kan det ha vært et spørsmål om tid, og at dette var det beste som kunne skje, altså at han ble tatt! Du trenger støtte, du må finne noen som kan hjelpe deg! Dette er veldig mye å feie under teppet og ta alene! Jeg ville hørt med fastlegen om du kan få henvisning til noen. Men du bør også benytte deg av en venninne eller et familiemedlem. Du trenger all din styrke nå! Men du klarer det!

Anonymkode: 67d5d...aa8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første du må gjøre er å undersøke om dine egne barn har vært ofre i denne saken! Få støtte fra barnevernet eller politiet dersom du trenger det.

Anonymkode: 11930...5b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Nesten som min historie, bare han hadde gått lenger. Så flott du klarte å kaste han på dør. Du kan få hjelp på abup eller familiekontoret eller barnevernet til å finne ut hvordan du skal snakke med barna om det her. Du trenger ikke si hva han har gjort, men noe med at det er mulig pappa har gjort noe han visste var ulovlig og at politiet skal undersøke saken og dermed kan dere ikke treffe pappa før vi vet mer. Men jeg er litt usikker, du sier ikke hvor gamle barna er. Men kontakt mulige instanser for hjelp til å vite hvordan du skal snakke med barna om det her. Mulig du og, før du sier det med pappa, har en samtale med hver og en av dem om hemmeligheter og at noen hemmeligheter er gode og noen er vonde å holde på og at du er der for dem om de skulle ha noe å si til deg. Vær helt åpen. For mulig du kan finne ut om han har gjort noe med dem også på den måten. Still åpne og ikke ledende spørsmål. Du kan også få hjelp til å finne ut hvordan du skal ha en sånn samtale. Det finnes videoer på nett (NRK) som heter kroppen min er bare min, se de selv først og deretter ser du de med barna, en og en og snakker med dem om det hvis de lurer på noe. Vær åpen, mulig de kan komme med noe hvis det har skjedd noe med dem. Selv om sannsynligheten er liten, så er den der. 

Jeg står som sagt oppi det her selv. Ene barnet hater han og andre barnet savner han. Jeg må snakke med dem hver for seg. Det er sårt, vondt, vanskelig og opprivende og man aner ikke hvor man skal begynne. 

Jeg heier på deg, du har gjort det rette med å kaste han på dør. Husk også på at du skal ta samværssaken via retten så du har alt på ditt rene hvis han skal ha samvær. 

Lykke, lykke til ❤️ og god klem fra en medsøster ❤️

Anonymkode: 05120...90a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Og jo, du kan også kontakte krisesenteret for hjelp og støtte. Du kan snakke med dem uten at du tenker på et opphold der, de er der for familier i krise og kan hjelpe deg å komme i kontakt med de rette instansene. 

God klem igjen, vær stolt over det du får til, dette klarer du ❤️

Anonymkode: 05120...90a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva han har gjort på nett så er han fortsatt barnas pappa. Og barna elsker jo også ham og trenger se ham, selv om DU hater han. Tror ikke at han har gjort sine egne barn noe da det er en mye større terskel å begå overgrep mot sine egne biologiske barn enn mot ste barn og andre barn.

Anonymkode: 74d3b...987

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...