Min datter hater meg.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dine følelser. Kjenner på smerten hver dag. Hadde hun ikke hatt søsken, hadde jeg flyttet ut av landet. Føler meg totalt mislykket som hennes mor, alt jeg sier vris på en slik måte at det oppfattes slemt i hennes ører. 
 

Ønsker henne bare alt godt, hun ønsker meg ikke i livet virker det som, hun oppfører seg frekk og likegyldig. Nå som hun er myndig, hadde jeg som nevnt flyttet ut av landet dersom jeg kun hadde henne.

 

Det er nok flere her inne som vil dømme deg. Sette spørsmål ved din rolle i barndommen hennes. Fordi de aldri har vært der selv, de kjenner ikke til den smerten som ligger i dette. 
 

Vil råde deg til å gjøre det du føler er best for deg. Jeg er sikker på at du hele veien har gjort så godt du kan. ❤️

Anonymkode: 2996b...153

[AnonymBruker]

Ikke dra fra henne. Hun er glad i deg, men det er ikke sikkert hun vil klare å vise det før hun er flyttet ut. Forholdet mellom døtre og mødre er ofte komplisert i tenårene. Skilemissse eller ei. 

Anonymkode: 10b23...1c3

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde i så fall svarte tilbake «Etter alt jeg har gjort for deg?» og lukket døra. 

Anonymkode: 36724...1e6

Det hjelper NULL å si det der. Det er moren som er den voksne her, og skal ikke synke ned på tenåringens nivå og gi skyldfølelse. Det vil bare skape mer friksjon. Den voksne må holde seg i flytsonen, og holde følelsene i sjakk, når tenåringens følelser tar overhånd.

 

Jeg hadde heller sagt: " Du har lov å føle akkurat som du gjør, og jeg forstår det er vanskelig! Jeg elsker deg like mye uansett, og vil alltid gjøre det!"

Anonymkode: e6bc0...d7c

[-Titania-]

Tenåringsperioden kan være både utfordrende, og langvarig. Jeg tror jeg ville lest meg opp på hvordan en tenåring fungerer, og kanskje det vil hjelpe å se henne på en annen måte. Forstå en tenåring er ikke alltid like lett.

Å være mye på rommet med pc, er nok normalt. Slik er det her også. Hvor opprørske og oppfarende de kan bli, vil vel variere. Selvfølgelig må du også få sette grenser, men det virker jo som om situasjonen virkelig har låst seg mellom dere.

Hva far har sagt eller ikke sagt, er jo vanskelig å si.

Selvfølgelig kan han ha sagt noe som gjør at hun bærer slik nag til deg. 

Har du spurt henne hvorfor hun ikke vil at du skal komme i selskapet?

 

[AnonymBruker]

Bare måten du uttrykker deg på viser at du høre ganske langt nede og er på veien til å gå ned på hennes nivå. 
søk hjelp for din egen del, og få råd og støtte på hvordan du skal gjøre det. 

Anonymkode: 9cbd3...7ad

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor dro du med datteren din dit om han er en god far? Du kunne bare flyttet ut uten å lage så mye dramatikk rundt det, og dra datteren din inn i det. Skjønner godt at hun sitter med disse følelsene nå. 

Anonymkode: 94bdb...9a5

Hallo. Man er ingen god far dersom man er voldelig mot barnets mor. Det er ikke mor som lager dramatikk når hun flykter fra voldelig ektemann. 
 

TS, har du tenkt tanken at din datter er mer preget av dette enn du tenker på? Barn (eller andre) som er i vanskelige situasjoner reagerer ikke alltid «korrekt». 

Anonymkode: 6651d...aa6

[AnonymBruker]

På 19.9.2020 den 22.56, AnonymBruker skrev:

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst. Man tester grensene på de man er mest glad i og de man er tryggest på, dessverre 

Anonymkode: e7c8d...b19

Den er så viktig...

Ta bør ikke flytte fra en datter som opplagt har det vanskelig etter skilsmissen...
Helt feil tid å i tillegg flytte fra henne.
Det er NÅ hun trenger å vite at du er der. Man kan godt ta en alvorsprat om å ikke finne seg i å bli snakket til slik og sånn, at du er der når hun klarer å si litt greiere ting på en annen måte. Men man flytter jo ikke fra henne i en slik situasjon. 

Anonymkode: 64256...812

[AnonymBruker]

På 19.9.2020 den 22.53, AnonymBruker skrev:

Min datter i tenårene hater meg, og det er sårt. 
 

Etter hennes far og jeg skilte oss har tenåringen virkelig våknet i henne. Hun er sint, frekk, sippete og fæl mot meg, og kun meg. Hun forguder sin far. Dette har pågått i 1 1/2 år. Jeg er så lei av å bli behandlet så bedritent (Beklager uttrykket). 
Hun har snart bursdag, hun ønsker ikke å ha meg i selskapet. Det er leit. Jeg vurderer å flytte til min mor i New York. Jeg vil flykte vekk og så trenger ikke min datter å se meg mer. 
 

 

Anonymkode: 117d8...e9f

jeg ville spurt noen om veiledning. Helsestasjon, barnevern eller noe annet. bare litt veiledning i hvordan du skal møte henne. 

Anonymkode: 8a19f...8bb

[Pia Sofia]

Kan du skrive et brev til henne, der du forklarer hvordan dette føles for deg? Kan det være at faren har sagt usannheter? Det høres ut som om hun anklager deg for mer enn å gå fra en voldelig mann. VET hun at han var sånn mot deg eller skjulte han det?

Jeg synes SÅ synd på deg, dette må være helt grusomt! Hvis du holder ut på en eller annen måte nå, så tror jeg som de over sier, at dere blir nærme hverandre senere. Men jeg ville helt klart ha forsikret meg om at hun har sannheten av hva som har skjedd, for her tror jeg hun er villedet. 

Klem! ❤️ 

[Gjest Dævendøtte]

Faren hennes har garantert satt henne opp mot deg og fortalt henne masse dritt om hvordan du er som menneske.

Veldig vanskelig situasjon og skjønner at du føler deg veldig rådløs. Her tror jeg rett og slett datteren din må bli eldre og at tiden må brukes til å få henne til å forstå deg og din situasjon. 

Tror ikke det er så mye du får gjort. Ikke umulig at jeg hadde flyttet til NY hadde jeg vært deg. Kanskje hun har lyst til å reise dit på besøk, snakk med henne om det, spør hva hun tenker om det. Ønsk henne alltid alt godt og ikke gjør noe forsøk på å kjøpe henne. Lykke til ❤️