Min datter hater meg.

[AnonymBruker]

Min datter i tenårene hater meg, og det er sårt. 
 

Etter hennes far og jeg skilte oss har tenåringen virkelig våknet i henne. Hun er sint, frekk, sippete og fæl mot meg, og kun meg. Hun forguder sin far. Dette har pågått i 1 1/2 år. Jeg er så lei av å bli behandlet så bedritent (Beklager uttrykket). 
Hun har snart bursdag, hun ønsker ikke å ha meg i selskapet. Det er leit. Jeg vurderer å flytte til min mor i New York. Jeg vil flykte vekk og så trenger ikke min datter å se meg mer. 
 

 

Anonymkode: 117d8...e9f

[AnonymBruker]

Du får flytte da, hva er problemet? 

Anonymkode: 94bdb...9a5

[AnonymBruker]

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst. Man tester grensene på de man er mest glad i og de man er tryggest på, dessverre 

Anonymkode: e7c8d...b19

[miztyia]

Jeg skjønner det er sårt. Men det vil ikke bli bedre av å flykte fra det.

Ta det opp med henne. Hva som virkelig plager henne. Si også hva det gjør med deg. Vil tro dere kommer fram til en løsning som begge er fornøyd med.

Det meste løser seg med kommunikasjon.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst. Man tester grensene på de man er mest glad i og de man er tryggest på, dessverre 

Anonymkode: e7c8d...b19

Fattig trøst og ikke riktig. Barn tester gjerne den av foreldrene som ikke greier å distansere seg fra egne følelser mest. For mange mødre betyr det så mye å være god mor. Dette forstår barn etterhvert og da utnytter de det.

Anonymkode: ee368...3a2

[Kenelz]

hvorfor er hun sint på deg og ikke faren sin?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min datter i tenårene hater meg, og det er sårt. 
 

Etter hennes far og jeg skilte oss har tenåringen virkelig våknet i henne. Hun er sint, frekk, sippete og fæl mot meg, og kun meg. Hun forguder sin far. Dette har pågått i 1 1/2 år. Jeg er så lei av å bli behandlet så bedritent (Beklager uttrykket). 
Hun har snart bursdag, hun ønsker ikke å ha meg i selskapet. Det er leit. Jeg vurderer å flytte til min mor i New York. Jeg vil flykte vekk og så trenger ikke min datter å se meg mer. 
 

 

Anonymkode: 117d8...e9f

Hvis forholdet deres er så anspent kan det kanskje være lurt å steppe litt tilbake nå. Hadde jeg vært deg, hadde jeg overøst henne med masse kjærlighet, men holdt meg litt på avstand. Hun har det sikkert ikke lett. Det er lite sannsynlig at hun hater deg. Gi henne tid og rom, men la henne aldri tvile at DU elsker henne. Det viktigste er at hun innerst inne vet at du elsker henne. Det er akkurat denne kjærligheten som kommer til å trekke henne tilbake til deg en dag. Det skal veldig mye til for at et barn skal hate sin mor. Hold ut! ❤️

Anonymkode: 3d215...28f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kenelz skrev:

hvorfor er hun sint på deg og ikke faren sin?

Fordi jeg gikk fra han, og flyttet ut av barndomshjemmet hennes. Min eksmann er en god far, men var voldelig mot meg fysisk og verbalt. Jeg fikk nok etter elleve år, og tok med datteren min på krisesenter. 
Hun ønsket å bo hos far i huset. 
Jeg er kun god nok når hun trenger penger, ny mobil, sminke og diverse. 

Anonymkode: 117d8...e9f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, miztyia skrev:

Jeg skjønner det er sårt. Men det vil ikke bli bedre av å flykte fra det.

Ta det opp med henne. Hva som virkelig plager henne. Si også hva det gjør med deg. Vil tro dere kommer fram til en løsning som begge er fornøyd med.

Det meste løser seg med kommunikasjon.

Vi har hatt samtaler hos BuP. Men i år har det ikke vært møter pga. covid. 
 

Anonymkode: 117d8...e9f

[LitaPia]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min datter i tenårene hater meg, og det er sårt. 
 

Etter hennes far og jeg skilte oss har tenåringen virkelig våknet i henne. Hun er sint, frekk, sippete og fæl mot meg, og kun meg. Hun forguder sin far. Dette har pågått i 1 1/2 år. Jeg er så lei av å bli behandlet så bedritent (Beklager uttrykket). 
Hun har snart bursdag, hun ønsker ikke å ha meg i selskapet. Det er leit. Jeg vurderer å flytte til min mor i New York. Jeg vil flykte vekk og så trenger ikke min datter å se meg mer. 
 

 

Anonymkode: 117d8...e9f

Jeg var akkurat som din datter når det sto på som værst med hormoner i tenårene. Det går over - jeg lover deg! Stå i det og vis at du er gla i henne. 
 

nå når jeg er voksen er mamma min beste venn

[AnonymBruker]

Min mor var helt overbevist om at jeg var en vanskelig tenåring og slem mot henne på trass og det var visst så innmari sårt og vondt for henne. Men fakta er at hun var fullstendig håpløs i sine forsøk på oppdragelse. Særdeles lite konsekvent, lite forståelsesfull ovenfor ting som betydde noe for meg og fullstendig følelsesstyrt i sin grensesetting. 

Anonymkode: 4420a...4d6

[Maleficenta]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg gikk fra han, og flyttet ut av barndomshjemmet hennes. Min eksmann er en god far, men var voldelig mot meg fysisk og verbalt. Jeg fikk nok etter elleve år, og tok med datteren min på krisesenter. 
Hun ønsket å bo hos far i huset. 
Jeg er kun god nok når hun trenger penger, ny mobil, sminke og diverse. 

Anonymkode: 117d8...e9f

Hmm. Høres ut som hun har sett og lært av sin far... 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg gikk fra han, og flyttet ut av barndomshjemmet hennes. Min eksmann er en god far, men var voldelig mot meg fysisk og verbalt. Jeg fikk nok etter elleve år, og tok med datteren min på krisesenter. 
Hun ønsket å bo hos far i huset. 
Jeg er kun god nok når hun trenger penger, ny mobil, sminke og diverse. 

Anonymkode: 117d8...e9f

Hvorfor dro du med datteren din dit om han er en god far? Du kunne bare flyttet ut uten å lage så mye dramatikk rundt det, og dra datteren din inn i det. Skjønner godt at hun sitter med disse følelsene nå. 

Anonymkode: 94bdb...9a5

[AnonymBruker]

Jeg var eksakt lik i tenårene mot mamma. Herregud så fæl jeg var. Jeg kan gråte av det nå i voksen alder .. 

 

Da jeg fikk mitt første barn selv, var 20 år - ble mamma bestevennen min. 
 

Mine råd? Gi hun rom og kjærlighet. Hele hennes verden er snudd på hodet, men jeg tror aldri hun ville klart seg uten deg ❤️ Gi det tid. Og enda litt mer tid ❤️

Anonymkode: e9205...029

[Humle Brumle]

Ikke flytt. Det kan hende du mister datteren din for alltid. Skjønner dette er sårt men det hjelper ikke å øke avstanden. Hun hater deg egentlig ikke, det er jeg helt sikker på.❤️

[Kenelz]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Fordi jeg gikk fra han, og flyttet ut av barndomshjemmet hennes. Min eksmann er en god far, men var voldelig mot meg fysisk og verbalt. Jeg fikk nok etter elleve år, og tok med datteren min på krisesenter. 
Hun ønsket å bo hos far i huset. 
Jeg er kun god nok når hun trenger penger, ny mobil, sminke og diverse. 

Anonymkode: 117d8...e9f

Veldig trist å lese! Har du prøvd å snakke med hun om dette? Fortelle henne hvor mye dette sårer deg? 
 

Hun tror sikkert at du bare ville bort fra familien (hennes trygge rammer) pga egoisme, men hun vil nok skjønne i senere alder at det var noe annet. Snakk med henne, fortell at du hadde det vondt i forholdet og fortell at hennes oppførsel er vond.

Jeg trodde min mor skilte seg fordi hun var egoistisk helt til jeg fikk vite at min far mishandlet henne psykisk. Jeg var rundt 14 år gammel da. Jeg har kontakt med begge, men mest moren min.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis forholdet deres er så anspent kan det kanskje være lurt å steppe litt tilbake nå. Hadde jeg vært deg, hadde jeg overøst henne med masse kjærlighet, men holdt meg litt på avstand. Hun har det sikkert ikke lett. Det er lite sannsynlig at hun hater deg. Gi henne tid og rom, men la henne aldri tvile at DU elsker henne. Det viktigste er at hun innerst inne vet at du elsker henne. Det er akkurat denne kjærligheten som kommer til å trekke henne tilbake til deg en dag. Det skal veldig mye til for at et barn skal hate sin mor. Hold ut! ❤️

Anonymkode: 3d215...28f

Takk. Det er bare sårt at min eneste datter og jeg har et så dårlig forhold. Sist helg sa hun ikke ha det engang, før hun dro. Vi hadde ikke kranglet. Hun vil ikke prate. Hun sitter kun på romme sitt, eller så ligger hun med PC og headset på sofaen. Jeg sier alltid at jeg er glad i henne. Jeg elsker henne over alt på denne jord. Men da hun sa at hun ikke ønsket å feire bursdagen sin med meg, eller ville invitere meg i sitt selskap ble jeg veldig lei meg. 

Anonymkode: 117d8...e9f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Takk. Det er bare sårt at min eneste datter og jeg har et så dårlig forhold. Sist helg sa hun ikke ha det engang, før hun dro. Vi hadde ikke kranglet. Hun vil ikke prate. Hun sitter kun på romme sitt, eller så ligger hun med PC og headset på sofaen. Jeg sier alltid at jeg er glad i henne. Jeg elsker henne over alt på denne jord. Men da hun sa at hun ikke ønsket å feire bursdagen sin med meg, eller ville invitere meg i sitt selskap ble jeg veldig lei meg. 

Anonymkode: 117d8...e9f

Hadde i så fall svarte tilbake «Etter alt jeg har gjort for deg?» og lukket døra. 

Anonymkode: 36724...1e6

[powerpuffen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Det er bare sårt at min eneste datter og jeg har et så dårlig forhold. Sist helg sa hun ikke ha det engang, før hun dro. Vi hadde ikke kranglet. Hun vil ikke prate. Hun sitter kun på romme sitt, eller så ligger hun med PC og headset på sofaen. Jeg sier alltid at jeg er glad i henne. Jeg elsker henne over alt på denne jord. Men da hun sa at hun ikke ønsket å feire bursdagen sin med meg, eller ville invitere meg i sitt selskap ble jeg veldig lei meg. 

Anonymkode: 117d8...e9f

Du tror ikke det er noe faren har fortalt henne om deg som gjør at hun reagerer slik hun gjør? Han kan jo ha sagt noe som ikke er sant.. 

[AnonymBruker]

Var din datter født da din eksmann utøvde fysisk og psykisk vold mot deg? Isåfall er sjansen stor for at hun har fått med seg hvordan han behandlet deg, og ser på deg som en svak part som hun også kan overkjøre. Jeg har snakket med en del ungdommer i lignende situasjoner, og opplever at det er nesten like vanlig å være irritert/forbannet på den forelderen som ble utsatt for psykisk og fysisk vold som å ha medfølelse for vedkommende. 
 

Utover det kan det likså gjerne være hormoner og dritt-oppførsel fra en tenåring, som så mange andre foreldre går igjennom.  Noen blir verre «monstre» enn andre. 
 

Uansett skjønner jeg at det er vanskelig og sårt for deg. Hadde jeg vært deg, i lignende situasjon, ville jeg prøvd å skaffe meg foreldreveiledning. Du kan be skolen til barnet ditt eller helsesøster eller lege om hjelp til å skrive en søknad til barneverntjenesten om MST, for eksempel. Du kan lese mer om det her https://bufdir.no/Barnevern/Tiltak_i_barnevernet/Metoder/Multisystemisk_terapi_MST_Behandlingstilbud_for_familier_med_ungdom_med_alvorlige_atferdsvansker___et_alternativ_til_plassering_utenfor_hjemmet_12_18_ar/

Anonymkode: d19ba...ed9