Spørre barn om syning

[AnonymBruker]

Har et barn på 8 år. Min kjære pappa er alvorlig kreftsyk, og vil dø innen mnd

Hvor vanlig er det at barn er med på syning av folk de kjenner? Bør barnet spørres om det vil delta (under forutsetning at barnet har fått nødvendig info til å ta et valg .? ) 

Bør barm holdes unna syning? Vårt barn er er veldig sensitivt , og leser kroppsspråk og stemning i rommet veldig fort....

Anonymkode: ee4de...8dc

[AnonymBruker]

Et så stort barn burde få treffe bestefaren sin. 

 

Anonymkode: 6de0d...304

[minister-mio]

Nå er det ikke sikkert det blir sånn med din far, men min erfaring er at noen blir veldig preget i døden av hvor syke de har vært og det er ikke noe særlig å se for et barn.

[AnonymBruker]

Det kommer veldig an på barnet. Normalt sett har jeg tro på at det er godt å se noen som er død, det gir en slags avslutning og det er som regel ganske tydelig at personen ikke lenger er der. Men det kan være skremmende òg, så du burde kanskje forberede barnet godt og være sikker på at barnet tåler det.

Anonymkode: 2cd75...3f3

[AnonymBruker]

Barna mine var på syning da faren deres plutselig døde. Yngste var 7 1/2 år da. 

Jeg ville nok ikke hatt barn med om de ikke hadde et veldig nært forhold til avdøde, og kun dersom døden hadde inntruffet plutselig slik at de ikke fikk tatt avskjed mens vedkommende var i live. 

Når det er mulig å ha avskjeden mens vedkommende er i live ville jeg mye heller latt det være barnets siste minne om personen.

Anonymkode: 7a337...d0a

[AnonymBruker]

Jeg jobber på sykehjem, og vi har seremonirom hos oss, og ofte syning. Det er ofte barn med, men like ofte vil de ikke se den døde og venter utenfor til lokket er på. Jeg tenker at de må bestemme selv. 

 

Anonymkode: c51cb...5b2

[AnonymBruker]

Jeg var tolv år da bestefaren min døde og jeg overhørte familien min diskutere om jeg skulle være med og se ham. Jeg ble livredd. Jeg var svært følsom og hadde faktisk mareritt om det i flere år etterpå selv om det endte med at jeg ikke ble med.

Anonymkode: c4ee2...052

[AnonymBruker]

Vår datter var 4 år da hennes oldemor døde. De hadde et veldig nært forhold, og vi valgte å ta henne med på syning.

Først gikk vi voksne inn, mens pappaen ventet ute med henne. Dermed fikk jeg grått fra meg det værste og sett hvordan hun så ut. Etterpå hentet jeg henne inn. Da hadde vi en veldig fin stund ved kista, vi snakket om oldemor og hun fikk lov å stryke henne på kinnet. For oss var det rett. Tror barn ofte kan lage seg forestillinger om døden som er verre enn det de er, ihvertfall når det er eldre, syke mennesker som dør.

Anonymkode: a81fb...661

[Lorieen]

Det er anbefalt å la barna se den døde. Det gjør det lettere for dem å akseptere at personen faktisk er død, og de slipper grusomme fantasibilder i hodet.

Mine tre eldste var 15, 11 og 9 da de mistet sin far til selvmord. De var på syning og det var en utrolig fin opplevelse selv om det var veldig sterkt og veldig trist. Men de vet hvordan pappa så ut som død, og hvordan det så ut i kista osv. Det har gjort det lettere for dem å takle sorgen.

[Gjest MadameDeRosa]

Ikke gjør det. Det vil påvirke i alle år fremover og barnet vil huske han som den syke/døde enn de gode minnene. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det skal mye til før barn bør holdes utenfor. De tenker ofte ikke på samme måte som voksne, og er mindre skummelt for de. 

Om de derimot ikke får sjans til å velge selv, kan det bygges opp skumle bilder i hodet. Døden er naturlig, og så samt det ikke er en ulykke eller lang tid etter dødsfallet ville jeg hatt med barnet. 

Anonymkode: 56871...128

[AnonymBruker]

Snakk med byrået, spør hvordan det eventuelt bli gjort, hvordan avdøde ser ut i kisten. 

Anonymkode: 56871...128

[AnonymBruker]

Spørr barnet! Jeg var med når min bestemor døde, mens mitt jevnaldrende søskenbarnet ville huske «mor» slik som hun var ☺️ Vi var begge barn da 

Anonymkode: deaea...238

[AnonymBruker]

Spør hva barnet vil. 
Hvis den syke er veldig preget av sykdommen, kan det være mer skummelt enn fint å se den avdøde. 
Barn må ikke se døde familiemedlemmer for å bli fortrolig med døden 

Anonymkode: cda22...dab

[AnonymBruker]

Jeg er litt...eh... angående det. Min far døde da jeg var åtte og min mor og onkel var dem som identifiserte han. Det må ha vært hardt for dem. Min fars dødsfall var mord. Så det gjør det verre. Han som drepte min far har blitt dømt, forrwsten. Pappa har på galt sted til gal tid. 

Om jeg ville se min far i kisten? Kan hende de hadde gjort det mer virkelig for meg at han faktisk har død. Jeg fantiserte lenge at han ikke har død, dette var ett spill, ett skuespill. 

Anonymkode: 84078...8c7

[Cata]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn må ikke se døde familiemedlemmer for å bli fortrolig med døden 

Signerer denne. Min bestemor som jeg hadde et nært forhold til døde da jeg var 7. Tror ikke det å se avdøde i kista var noe tema for noen den gang selv om hun døde fredelig hjemme. Jeg hadde likevel ikke noe problem med å forstå konseptet "død" og at hun aldri ville komme tilbake. 

Ble imidlertid ganske sur da jeg ikke fikk være med i begravelsen. Mine foreldre ville skåne meg for det, mens jeg for min del syntes jeg burde vært med og "sagt ha det til bestemor siden vi var så gode venner". 

[AnonymBruker]

Ved brå og uventet død er det noe helt annet, men i dette tilfelle er det en ventet bortgang, og det kan være fint for barnet å se han liggende fredfull i kisten, ikke minst det å kanskje få en avslutning. Jeg gjorde det da min mor døde, jeg var 10 år, og hadde faren min bestemt at jeg ikke "tålte det" hadde jeg kanskje ikke taklet det så bra i ettertid. 

La barnet få valget og vær positiv til opplevelsen. 

Anonymkode: 12fbd...0df

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har et barn på 8 år. Min kjære pappa er alvorlig kreftsyk, og vil dø innen mnd

Hvor vanlig er det at barn er med på syning av folk de kjenner? Bør barnet spørres om det vil delta (under forutsetning at barnet har fått nødvendig info til å ta et valg .? ) 

Bør barm holdes unna syning? Vårt barn er er veldig sensitivt , og leser kroppsspråk og stemning i rommet veldig fort....

Anonymkode: ee4de...8dc

Min sønn fikk velge. Han var 10 da farmor døde.  14 da pappa  døde. Gikk fint. Vi snakket godt om det  før og etter.

Anonymkode: 7a092...ecd

[AnonymBruker]

Jeg tenker at et følsomt barn reagerer vel så mye på stemningen og at de voksne er så rare, enn på døden i seg selv. Snakk med barnet på forhånd slik at det vet hva det kan vente seg, både når det gjelder hvordan den døde ser ut, kjennes ut (jeg kvapp veldig da jeg tok på min fars hånd og kjente hvor kald den var), og at de som er til stede kommer til å være veldig triste og lei seg. 

Anonymkode: 04e30...141

[AnonymBruker]

Jeg var med og så bestefaren min da han døde da jeg var 10. Både yngre og eldre søskenbarn var med, og noen var ikke med, alle fikk velge selv. Det gikk veldig bra, og det som var veldig fint var at de voksne var tydelige på at det var lov å kommentere, stille spørsmål eller gå ut om vi ville. Om noen følte for å snu i døra så var det helt ok.

Anonymkode: ea390...bfe