Folk som aldri inviterer andre barn med seg hjem

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo kjempesynd. Jeg tviler på at barn ser hvordan folk har det hjemme. Det viktigste er jo at de får kost seg og lekt med andre barn. Her er huset ofte bomba, men jeg bryr meg lite om det. Sånn er det i småbarnsperioden

Anonymkode: 7a7ad...6a4

Bra holdning du har. Det hadde vært lettere hvis de fleste ikke hadde så høye krav og det var lov å ha det rotete. 

Anonymkode: f793b...695

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bra holdning du har. Det hadde vært lettere hvis de fleste ikke hadde så høye krav og det var lov å ha det rotete. 

Anonymkode: f793b...695

Takk, den fineste og koseligste familien jeg kjenner til har et kaoshjem. Men likevel er det den beste plassen å være❤️

Anonymkode: 7a7ad...6a4

[AnonymBruker]

Hva var det jeg leste nå? "Foreldrene inviterer"? 

Hva skjedde med et lite fjes som titter inn mellom sprinklene på gjerdet og spør "Hei, skal vi leke?" Slik var det jeg fikk min første venninnne i en alder av fire og det funket bra i mange år. Etterhvert kom det jo til flere og vi var stadig vekk på døra hos hverandre og ringte på: "Hei! Kan Kari komme ut og leke?"

Og så ble det enten lek eller et "Nei akkurat nå skal vi spise middag, men hun kan komme ut om en halvtime" eller "Hun kan ikke i dag. Vi har besøk." Eller noe helt annet, avhengig av situasjonen. Men som oftest ble det på med sko og ut og leke. Og når vinteren kom var det "Mamma, kan Mette og jeg få leke på rommet mitt i dag?"

Ganske ofte ble det også innvilget. 

Anonymkode: 0f2d2...f81

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva var det jeg leste nå? "Foreldrene inviterer"? 

Hva skjedde med et lite fjes som titter inn mellom sprinklene på gjerdet og spør "Hei, skal vi leke?" Slik var det jeg fikk min første venninnne i en alder av fire og det funket bra i mange år. Etterhvert kom det jo til flere og vi var stadig vekk på døra hos hverandre og ringte på: "Hei! Kan Kari komme ut og leke?"

Og så ble det enten lek eller et "Nei akkurat nå skal vi spise middag, men hun kan komme ut om en halvtime" eller "Hun kan ikke i dag. Vi har besøk." Eller noe helt annet, avhengig av situasjonen. Men som oftest ble det på med sko og ut og leke. Og når vinteren kom var det "Mamma, kan Mette og jeg få leke på rommet mitt i dag?"

Ganske ofte ble det også innvilget. 

Anonymkode: 0f2d2...f81

Ja, slik vokste jeg også opp, men slik er dessverre ikke så vanlig i dag . Sjelden barn ringer på døra selv, og nå i skolealder er det store avstander mellom barna

Anonymkode: 7a7ad...6a4

[AnonymBruker]

Utenom til bursdagslag har jeg som forelder aldri invitert barnas venner hjem til oss, det har da ungene stått for selv. De har alltid visst at de kunne ha med seg venner hjem, og min ene sønn hadde flere kompiser på besøk nesten daglig. Den andre var helt siden han var liten opptatt med organisert fritidsaktivitet (sammen med venner) flere ettermiddager i uken, og likte best å slappe av alene de få dagene det ikke sto noe fast på programmet. 

Anonymkode: e0650...f16

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, slik vokste jeg også opp, men slik er dessverre ikke så vanlig i dag . Sjelden barn ringer på døra selv, og nå i skolealder er det store avstander mellom barna

Anonymkode: 7a7ad...6a4

Jeg innser at jeg er i ferd med å bli fossil altså, men jeg hadde også venner som bodde langt unna og da var det "Pappa, kan du kjøre meg til Annemarie i kveld?" I rettferdighetens navn så må jeg si at vi var litt eldre enn fire år da, men rundt 9 årsalder var jeg en del sammen med en jente som bodde litt lenger unna enn gang/sykkelavstand tilsa. 

Det jeg virkelig ikke skjønner er dette med at foreldrene skal invitere. Unger finner sammen på bakgrunn av interesser eller hvor de bor og så slår de seg sammen med den eller de de har lyst til å leke med. Selvsagt er det bra at foreldre legger til rette for det i form av å skysse unger hit eller dit hvis avstanden er for stor og ved å tillate innelek når det er naturlig, men å aktivt organisere hvem ungene skal være med på fritiden virker bare merkelig. 

Anonymkode: 0f2d2...f81

[AnonymBruker]

Så kjip tråd. Jeg vil gjerne ha sånt hjem hvor man inviterer mange barn hjem, men vi bor i en liten leilighet, i et berykta borettslag. Ungen går i en barnehage med mange svært ressursterke foreldre (typ, både kulturell og økonomisk kapital). Har heldigvis mange lekevenner i nabolaget, men ikke fra selve barnehagen, fordi jeg skammer meg over å ha en leilighet på størrelse med kjøkkenet til de fleste foreldrene. Har ikke mulighet til å kjøpe noe større på noen år. 

Anonymkode: 2d78c...fa3

[AnonymBruker]

Ikke min erfaring. Kjenner en som er konsekvent på ingen besøk, nå går barna på ungdomsskolen. De har ingen slike problemer. 

Ser det er en del med barn som sliter som legger til rette og inviterer og styrer, uten at gevinsten er så voldsom stor.

Hvem barna faktisk liker å være med er uavhengig av hvor mye foreldre åpner sitt hjem. 

 

Anonymkode: c8858...35c

[Gjest Geirfuglen]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så kjip tråd. Jeg vil gjerne ha sånt hjem hvor man inviterer mange barn hjem, men vi bor i en liten leilighet, i et berykta borettslag. Ungen går i en barnehage med mange svært ressursterke foreldre (typ, både kulturell og økonomisk kapital). Har heldigvis mange lekevenner i nabolaget, men ikke fra selve barnehagen, fordi jeg skammer meg over å ha en leilighet på størrelse med kjøkkenet til de fleste foreldrene. Har ikke mulighet til å kjøpe noe større på noen år. 

Anonymkode: 2d78c...fa3

Huff, ikke tenk på det, eventuelt gå sammen med noen du er trygg på. Vi er en gjeng med mødre som har gått sammen om å ha litt mer åpne hjem, og har snakket om nettopp disse tingene og at vi skal ha lav terskel for å besøke hverandre (dette var før korona), selv om det betyr at man ikke har rukket å rydde den dagen.

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har liten plass og jeg er dritflau over hvordan vi har det. Det er grunnen.

Anonymkode: a8671...68c

Samme her. Har ikke soverom en gang, så det er litt pinlig å invitere folk hit. Vi sparer til å kunne kjøpe noe større, men det tar tid..

Anonymkode: ad646...a6b

[AnonymBruker]

Der er ingen automatikk at om man inviterer andre til seg, så blir man selv invitert til andre! 

Anonymkode: ce139...ccc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Deretter klager de på at barnet ikke blir invitert med hjem/på noe. Man må gi litt for å få litt tilbake, og hvis foreldre ikke organiserer litt treff mellom barna når de er små/ og i småskolealder er min erfaring at mange barn havner utenfor? Noen som er enige? Her har vi ofte 4-5 venner av barnet på besøk samtidig. Det er kjempekoselig. Men det virker som en del foreldre avskyr at barna har besøk. 
 

Noen som er enige? 

Anonymkode: 7a7ad...6a4

Hvorfor må det være sånn at foreldrene avskyr det? For en merkelig holdning. 
 

Vi har feks to soverom hvor tenåringen har eget rom - og alltid (!!) besøk, mens 5 åringen sover med oss. Så det har rett og slett ikke vært plass. Nå som vi bygger på og pusser opp slik at vi får et ekstra soverom så får han og kompiser et eget sted å være. Snakker du ikke med andre foreldre siden du bare antar noe så stygt? 

Anonymkode: bd4b4...333

[AnonymBruker]

Som alenemamma med lav inntekt,er min erfaring ,at de ungene som kommer hit,og mitt barn til dem, er i samme " sosiale klasse " 🙄 Har nå flyttet til større bolig,med flere muligheter,,,men tviler på at barn fra godt situerte familier kommer på besøk... kun magefølelsen...Håper den er feil,,for mitt hjem er åpent.  Fikk litt innblikk i barnas verden gjennom.våren,da hjemmeskolen pågikk i teams på nett,,for åpen skjerm/ høytaler... Har nå en tredjeklassing.  Ser skjæringspunktet tydelig ,,,når barn er barn,,,og når de preges av status og forventninger,,,dvs det er NÅ de sammenligner slikt.... 🙃 Så ,,, idealisten i meg sier at de fra møblerte hjem trenger å komme hit for frihet og moro 🤣,,, samt det hadde vært hyggelig om min sønn kunne blitt invitert andre veien 🤗

Anonymkode: 990d0...779

[AnonymBruker]

Jeg er alenemamma og vi har en liten leilighet så da frister det ikke så veldig med besøk hver dag etter 8 timer i jobb i barnehage. Hadde de bare lekt ute eller vært på rommet hans så hadde det jo værr greit. Men de vil alltid sitte i stuen der jeg er å tuller og fjaser.

Anonymkode: 49c14...9b5

[AnonymBruker]

Dere som «skammer dere over bosituasjonen,» inviterer dere på andre ting? Tar dere med andres barn på stranden, på skogstur, på kino? 
 

Føler en del bruker dette som en unnskyldning for å selv få barnefri, men aldri selv passe andres barn. 

Anonymkode: 2deae...874

[AnonymBruker]

Fra ungen var 3 år, begynte vi å invitere med hjem. Ble en uskreven regel på at vi inviterte annenhver gang. Da de ble fem år styrte de mye selv. De fleste i bhg var vi naboer med. Fra 1.klasse styrte de alt selv , trenger ikke å spørre om han får ha med noen hjem. Vi bor trangt, men kan gjerne ha 7 kompiser på middag på en gang. Har vi ikke nok mat, løper jeg til butikken. 

Her er det åpent hus fra morgen til kveld. Det aller viktigste for meg er at ungen min har gode vennskap og et relativt stort nettverk. 

 

Anonymkode: 1b4ee...552

[AnonymBruker]

3 timer siden, ti10 skrev:

Mulig de er det utad, men du vet vel ikke hvordan situasjonen er bak fasaden? Å ha høy lønn eller god jobb (eller hva du nå betrakter som ressurssterk) betyr ikke at de ikke har andre utfordringer.

Nå baserer du bare tankene dine på fordommer her.

Anonymkode: 1ce80...1af

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo kjempesynd. Jeg tviler på at barn ser hvordan folk har det hjemme. Det viktigste er jo at de får kost seg og lekt med andre barn. Her er huset ofte bomba, men jeg bryr meg lite om det. Sånn er det i småbarnsperioden

Anonymkode: 7a7ad...6a4

Mange har så liten plass at de ikke plass til at barna skal leke rundt. Kjenner flere som bor i 46 kvm i vårt boligfelt.

Anonymkode: 1ce80...1af

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, slik vokste jeg også opp, men slik er dessverre ikke så vanlig i dag . Sjelden barn ringer på døra selv, og nå i skolealder er det store avstander mellom barna

Anonymkode: 7a7ad...6a4

Her hvor jeg bor så ringer barn støtt og stadig på døra rundt til folk, men de leker heller UTE og koser seg med det. Må man på død og liv invitere hverandre hjem?

Anonymkode: 1ce80...1af

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Har ikke soverom en gang, så det er litt pinlig å invitere folk hit. Vi sparer til å kunne kjøpe noe større, men det tar tid..

Anonymkode: ad646...a6b

Dette er det tydeligvis mange som driter i, folk sitter i sine svære hjem og skal fortelle andre at grunnen til at folk ikke inviterer er fordi de har problemer hjemme. Jeg spyr.

Anonymkode: 1ce80...1af