Sorg og venner

[AnonymBruker]

Jeg mistet et ganske nært familiemedlem for par uker siden og har vært helt knust. Jeg åpnet meg opp for ei venninne som jeg liker ganske godt. Og jeg spurte om vi kunne møtes denne uka, noe hun sa ja til. Hun gledet seg til å møte meg igjen, men nå virker det som om hun ikke kan likevel av en dårlig grunn. Jeg vil ikke si grunnen her pga personvern. Men hun hadde lovt meg dette, og jeg forventer ikke at hun skal gjøre alt for meg, men jeg bare forventer at hun kan holde på en avtale vi lagde i lag sammen. Spesielt nå. Jeg vet dette høres egoistisk ut, hun må jo få gjøre det henne selv vil, men jeg ble ganske såra. Jeg sliter med å si til henne at jeg ble såra, fordi jeg vil ikke virke irriterende. Vi er jo voksne og må gjøre det vi selv vil. 

Men det er så dumt å love noe, som man ikke klarer å holde. Jeg føler meg bare enda mer knust og er tilbake til marerittet. Nå må jeg finne noe nytt å glede meg over slik at marerittet blir mindre. Det er så ufattelig tungt å miste noen. Man er liksom på let etter noe som gir enn glede. Og nå må jeg lete på nytt. 

Burde jeg si noe til henne om hva jeg føler? 

Anonymkode: cdb48...030

[Supernova17]

Jeg er lei for å høre at du har det tøft ❤️ Sender deg en klem. Jeg vet at det er vanskelig å miste noen.
Dersom jeg hadde vært i denne situasjonen, hadde jeg ikke sagt noe til henne. Nå kjenner jeg ikke grunnen til at hun avlyste avtalen, men jeg pleier ofte å ha forståelse når noen ikke kan allikevel. Dessuten hadde jeg tenkt at når man er så trist, blir man raskt lei seg over mange ting - både små og store ting. Derfor hadde jeg muligens kontaktet ei annen venninne eller familiemedlem, hvis jeg hadde hatt behov for å snakke om sorgen.
Jeg tenker på deg, TS❤️