Hobbypsykolog forumet

[AnonymBruker]

Kanskje denne kan være interessant for mange.. 

Hva vil et barn som stadig kjenner på angst og skam i barndom, bli? Hvordan blir det formet av disse følelsene? Eller et barn som er livredd sin far? 

Noen som vet?

Anonymkode: 04f11...fd0

[Gjest Lavande]

Å stadig kjenne på angst og skam kan føre til grunnleggende utrygghet. Det igjen kan føre til vansker i forhold til å skape gode relasjoner. Det kan f.eks. gjelde venner, kjæresteforhold og egne barn.

[AnonymBruker]

Noen blir narsissister

Anonymkode: d33cf...39e

[AnonymBruker]

Noen blir narkomane

Anonymkode: d33cf...39e

[AnonymBruker]

Noen får irritabel tarmsyndrom 

Anonymkode: d33cf...39e

[AnonymBruker]

Noen får PTSD

Anonymkode: d33cf...39e

[Gjest Lavande]

 Anonym 04f11...fd0: Jeg vet ikke bakgrunnen for innlegget ditt, men hvis personen som skaper frykt og angst hos barn er motivert for endring, dvs. ønsker å ta imot hjelp,  så anbefales COS-kurs, enten individuelt eller i gruppe.

Litt info:

http://www.tilknytningspsykologene.no/

 https://sykepleien.no/meninger/innspill/2018/03/foreldreveiledning-pa-helsestasjon-gir-tryggere-foreldre

 

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg også på da jeg også var redd og engstelig for faren min som barn. Følte mye på utrygghet og skam. Sliter i voksen alder da jeg aldri har fått noe hjelp med dette, for hver gang jeg prøvde å fortelle dette til en terapeut på dps ble jeg avfeid og ikke hørt. Står i fare for å uføretrygdes, noe jeg ikke ønsker. 

Anonymkode: f7eb6...1ce

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje denne kan være interessant for mange.. 

Hva vil et barn som stadig kjenner på angst og skam i barndom, bli? Hvordan blir det formet av disse følelsene? Eller et barn som er livredd sin far? 

Noen som vet?

Anonymkode: 04f11...fd0

Jeg endte opp med personlighetsforstyrrelser som tilslutt jar gort meg ufør,  min søster ble narkoman.

Våre foreldre gjorde nok så godt de kunne,jMen de hadde begge to tøffe tak i barndommen, utad fungerer de helt normalt. Jeg skjønte ikke at noe var unormalt med vår familie før langt opp i voksen alder.

Mine problemer var tilstede i hele barndommen, men slo først it i full blomst i voksen alder.

 

Anonymkode: 7df75...651

[AnonymBruker]

Jeg tror borderline er helt vanlig at traumatiserte barn får, og særlig hvis det ikke blir grepet inn tidlig nok. Jeg fikk det selv ihvertfall, og de 15 andre jentene jeg har møtt med samme diagnose har alle samme erfaringen dessverre.

Anonymkode: 7f95b...55d

[AnonymBruker]

Tror ikke man kan oppsummere det på 5 setninger på et forum. Men jeg tipper det vil påvirke tilknytning til andre mennesker https://utforsksinnet.no/usikker-tilknytning-3-typene/

Det vil påvirke selvsikkerhet, forventningene man har til hvordan man blir behandlet av andre. Sannsynligvis blir de til et individ som er redd for å gjøre alt som er nytt og skummelt, om det er framføring foran klassen, bestille kaffe ute på kafe, reise med buss osv. 

Heldigvis finnes det en vei ut av alle disse følelsene, men mange går nok i tiår før de får den hjelpen de trenger. Enten via venner og partner som viser dem kjærlighet og støtte og de gradvis blir tryggere i livet sitt. Eller at de går til behandling og klarer innse at verden ikke er slik den foreldrene presenterte for de da de var barn. Det er ikke slik at man kan forvente kjeft og skriking om man tabber seg ut eller gjør feil. Tvert imot har de fleste forståelse av at alle tabber seg ut innimellom og at det er noe man kan fikse. 

Barn som vokser opp slik blir voksne som kan føle at verden er mer fiendtlig eller umiddelbart farlig enn den er. De har lært at små ting kan føre til eksplosive reaksjoner i andre mennesker. De har lært at små ting er store problemer. 

Og så videre

Anonymkode: e65c7...dab

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke man kan oppsummere det på 5 setninger på et forum. Men jeg tipper det vil påvirke tilknytning til andre mennesker https://utforsksinnet.no/usikker-tilknytning-3-typene/

Det vil påvirke selvsikkerhet, forventningene man har til hvordan man blir behandlet av andre. Sannsynligvis blir de til et individ som er redd for å gjøre alt som er nytt og skummelt, om det er framføring foran klassen, bestille kaffe ute på kafe, reise med buss osv. 

Heldigvis finnes det en vei ut av alle disse følelsene, men mange går nok i tiår før de får den hjelpen de trenger. Enten via venner og partner som viser dem kjærlighet og støtte og de gradvis blir tryggere i livet sitt. Eller at de går til behandling og klarer innse at verden ikke er slik den foreldrene presenterte for de da de var barn. Det er ikke slik at man kan forvente kjeft og skriking om man tabber seg ut eller gjør feil. Tvert imot har de fleste forståelse av at alle tabber seg ut innimellom og at det er noe man kan fikse. 

Barn som vokser opp slik blir voksne som kan føle at verden er mer fiendtlig eller umiddelbart farlig enn den er. De har lært at små ting kan føre til eksplosive reaksjoner i andre mennesker. De har lært at små ting er store problemer. 

Og så videre

Anonymkode: e65c7...dab

Jeg er ikke ts, men her beskriver du meg rett og slett. Jeg vokste opp sånn som ts beskriver, og jeg ble sånn. I papirene mine står det PTSD og bipolar lidelse. Er midt i 40-årene nå og ting har endelig begynt å bli bedre, de siste to tre årene kanskje.

Anonymkode: fbad9...f1a

[AnonymBruker]

22 timer siden, Lavande skrev:

 Anonym 04f11...fd0: Jeg vet ikke bakgrunnen for innlegget ditt, men hvis personen som skaper frykt og angst hos barn er motivert for endring, dvs. ønsker å ta imot hjelp,  så anbefales COS-kurs, enten individuelt eller i gruppe.

Litt info:

http://www.tilknytningspsykologene.no/

 https://sykepleien.no/meninger/innspill/2018/03/foreldreveiledning-pa-helsestasjon-gir-tryggere-foreldre

 

Dette handler mer om meg og mine utfordringer.

Anonymkode: 04f11...fd0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette handler mer om meg og mine utfordringer.

Anonymkode: 04f11...fd0

Altså- det med å oppleve angst og skam. I mitt tilfelle.

Anonymkode: 04f11...fd0

[AnonymBruker]

Jeg fikk problemer med å stole på meg selv, men ikke med å stole på andre. Er fremdeles mektig godtroende, grensende til naiv enkelte ganger.

Anonymkode: d96d5...9dd