Har jeg kompleks PTSD ?

[Gjest Tutte]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva som er et ekstremt traume eller ikke er individuelt. Folk blir traumatisert av vildt forskjellige belastninger.

Anonymkode: 608e4...683

Ikke i forhold til å stille diagnosen kompleks PTSD. Det er hva det er snakk om her.

[AnonymBruker]

Dette høres mer ut som borderline. Om du er interessert i å bli bedre bør du lese deg opp om det. Jeg har aldri slitt med å ta ansvar for mine reaksjoner i etterkant. Faktisk blir jeg veldig lei meg og selvgranskende. Det er ikke typisk ptsd å føle at du ikke «var deg selv». 

Anonymkode: 96c29...63b

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres mer ut som borderline. Om du er interessert i å bli bedre bør du lese deg opp om det. Jeg har aldri slitt med å ta ansvar for mine reaksjoner i etterkant. Faktisk blir jeg veldig lei meg og selvgranskende. Det er ikke typisk ptsd å føle at du ikke «var deg selv». 

Anonymkode: 96c29...63b

Tror ikke det er borderline. Har ikke skadet meg selv, takler vonde følelser ofte og klarer å styre meg. Er generelt veldig tålmodig.  Det er kun når jeg får minner om følelsen som liten osv. Den ene foreldre min var mye borte, den andre hadde en narsissist eller dysosial væremåte. Jeg var syndebukk. Det var gullunger som også var dårlig mot meg. Jeg ble ikke møtt med mine følelser. Ble latterliggjort og etterlignet. Ignorert. Fra 6 år og opp... Ts. 

Anonymkode: 106db...9de

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres mer ut som borderline. Om du er interessert i å bli bedre bør du lese deg opp om det. Jeg har aldri slitt med å ta ansvar for mine reaksjoner i etterkant. Faktisk blir jeg veldig lei meg og selvgranskende. Det er ikke typisk ptsd å føle at du ikke «var deg selv». 

Anonymkode: 96c29...63b

Det er derimot typisk dissosiasjon, som er en stor del av kompleks PTSD. 

Anonymkode: fa432...52e

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Tutte skrev:

Ikke i forhold til å stille diagnosen kompleks PTSD. Det er hva det er snakk om her.

Jo, det er ikke traume som legges til grunn for å stille diagnosen. Det er symptomtrykket. 

Anonymkode: a8394...856

[Gjest Tutte]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er ikke traume som legges til grunn for å stille diagnosen. Det er symptomtrykket. 

Anonymkode: a8394...856

Jeg har for noen dager siden sett på en lang forelesning om akkurat denne diagnosen, så har lært litt av hvert. For å få diagnosen så må det ligge ekstreme opplevelser til grunn. Det er blant annet en stor forskjell på diagnosen borderline, da trenger det ikke ligge slike traumer bak.

[AnonymBruker]

Det er som du beskriver meg, jeg har opplevd omsorgssvikt i barndommen og er preget enda. Skal til DPS psykolog ganske snart og finne mer ut av det. Du må gjøre det samme. ❤️ 

Anonymkode: 7212d...3f9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Tutte skrev:

Jeg har for noen dager siden sett på en lang forelesning om akkurat denne diagnosen, så har lært litt av hvert. For å få diagnosen så må det ligge ekstreme opplevelser til grunn. Det er blant annet en stor forskjell på diagnosen borderline, da trenger det ikke ligge slike traumer bak.

Jo, men hva noen opplever som ekstremt traume er igjen individuelt. Igjen, det er ikke opplevelsen som er kriterie for å få diagnosen. Kompleks ptsd settes nettop gjerne på mennesker som har store relasjonstraumer. Og ja, det er jeg klar over. Jeg jobber med utredning og har gjort det i mange år, så har lært meg litt av hvert jeg også. 

 

Anonymkode: a8394...856

[Gjest Tutte]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men hva noen opplever som ekstremt traume er igjen individuelt. Igjen, det er ikke opplevelsen som er kriterie for å få diagnosen. Kompleks ptsd settes nettop gjerne på mennesker som har store relasjonstraumer. Og ja, det er jeg klar over. Jeg jobber med utredning og har gjort det i mange år, så har lært meg litt av hvert jeg også. 

 

Anonymkode: a8394...856

Dette er ihvertfall en diagnose som ikke skal misbrukes og kartleggingen av traumeerfaringene må vurderes nøye, nettopp fordi den har mange like symptomer som flere andre lidelser.

 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Tutte skrev:

Dette er ihvertfall en diagnose som ikke skal misbrukes og kartleggingen av traumeerfaringene må vurderes nøye, nettopp fordi den har mange like symptomer som flere andre lidelser.

 

Ja, det er jeg helt enig i.

Anonymkode: a8394...856

[AnonymBruker]

Du sier du sliter med tilknytning, men samtidig så har du samboer. 🤔Det er slett ikke sikkert at du har PTSD. Ingen her inne kan diagnostisere deg. Noe av det du skriver gjør at jeg tenker unnvikende personlighetsforstyrrelse, men igjen, for å få et sikkert svar er du nødt å gå i behandling. 

Anonymkode: 6d1a3...09b

[AnonymBruker]

Jeg har kompleks ptsd, og har det ikke slik du beskriver.. Dersom du har et høyt lidelsestrykk bør du bestille time hos fastlegen og beskrive symptomene/hverdagen din. Evt ta med samboeren din så han også kan forklare hvordan han opplever det. Så kan hun vurdere hva du trenger. Ut fra det du skriver ville jeg heller mistenkt personlighetsforstyrrelse, sannsynligvis emosjonell ustabil. Men samtidig, det høres også ut som vanlige plager mange har som har hatt en litt trøblete oppvekst.

Anonymkode: 8f197...fe2

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har kompleks ptsd, og har det ikke slik du beskriver.. Dersom du har et høyt lidelsestrykk bør du bestille time hos fastlegen og beskrive symptomene/hverdagen din. Evt ta med samboeren din så han også kan forklare hvordan han opplever det. Så kan hun vurdere hva du trenger. Ut fra det du skriver ville jeg heller mistenkt personlighetsforstyrrelse, sannsynligvis emosjonell ustabil. Men samtidig, det høres også ut som vanlige plager mange har som har hatt en litt trøblete oppvekst.

Anonymkode: 8f197...fe2

Hvordan ville du beskrevet forskjellen på kompleks ptsd og borderline, egentlig? 

Jeg har kjæreste og venner og svært stabilt liv og har endel borderline trekk og svært tunge relasjonstraumer - inkl kompleks ptsd. Det er ikke noe uvanlig. Man blir jo bedre med tiden.

Anonymkode: 608e4...683

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ville du beskrevet forskjellen på kompleks ptsd og borderline, egentlig? 

Jeg har kjæreste og venner og svært stabilt liv og har endel borderline trekk og svært tunge relasjonstraumer - inkl kompleks ptsd. Det er ikke noe uvanlig. Man blir jo bedre med tiden.

Anonymkode: 608e4...683

Forskjellen er vel store konkrete traumer. At man har flashbacks, unngår steder som minner om traumene og konstant følelse av overhengende fare/være på vakt. I tillegg til at man kan være utrygg i relasjoner, ha et negativt selvbilde og ha vanskelig for å regulere følelser.

Borderline trenger ikke ha konkrete traumatiske hendelser, men feks utilgjengelige eller dårlige foreldre, oppvokst på institusjon osv. Mer preget av humørsvingninger, og svart-hvitt-tenkning. Eksplosivt sinne. Kan gå fra og ha det helt greit, til å føle at livet ikke er verdt å leve i løpet av den samme dagen. Ofte voldsomme forelskelser og hyppige dramatiske brudd. Selvfølelsen kan svinge mye fra god til svært dårlig osv. Generelt ustabilt følelsesliv.

Men mye kan overlappe ja, og det er derfor det er viktig med god utredning:) Jeg beskrev bare at jeg ikke har det slik som Ts, og jeg har kompleks ptsd. Så hun burde ikke diagnostisere seg selv, men heller oppsøke helsevesenet for dette.

Anonymkode: 8f197...fe2

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forskjellen er vel store konkrete traumer. At man har flashbacks, unngår steder som minner om traumene og konstant følelse av overhengende fare/være på vakt. I tillegg til at man kan være utrygg i relasjoner, ha et negativt selvbilde og ha vanskelig for å regulere følelser.

Borderline trenger ikke ha konkrete traumatiske hendelser, men feks utilgjengelige eller dårlige foreldre, oppvokst på institusjon osv. Mer preget av humørsvingninger, og svart-hvitt-tenkning. Eksplosivt sinne. Kan gå fra og ha det helt greit, til å føle at livet ikke er verdt å leve i løpet av den samme dagen. Ofte voldsomme forelskelser og hyppige dramatiske brudd. Selvfølelsen kan svinge mye fra god til svært dårlig osv. Generelt ustabilt følelsesliv.

Men mye kan overlappe ja, og det er derfor det er viktig med god utredning:) Jeg beskrev bare at jeg ikke har det slik som Ts, og jeg har kompleks ptsd. Så hun burde ikke diagnostisere seg selv, men heller oppsøke helsevesenet for dette.

Anonymkode: 8f197...fe2

Jeg tenker at alle reagerer forkjellig på kompleks ptsd? Nå har jeg vokst opp i situasjoner som er traumatiske. Narsissist foreldre og søsken rundt meg vær eneste dag. I mange år etter jeg flyttet ut slet jeg med alkohol, fordi jeg følte meg verdiløs edru. Kjæresten den gang var av og på hele tiden. Var mye vondt i det forholdet. Han forsatte den dårlig behandlingen og familien min følgte dritten videre mot meg.

I dag prøver jeg å bygge meg opp. Nesten null kontakt med de narsisistiske søsken og lever ett sundt liv med ny kjæreste som er god. Men han syns jeg ofte tviler på at han er glad i meg, jeg tror ikke alltid på det og kan spørre han noen ganger. Sliter litt med tilknytning i selve forholdet også, men det er ofte jeg føler han elsker meg, for det har han vist mye. 

Etter å ha bygget meg opp ser jeg mer tydelig at jeg sliter med ting. Trodde det bare var meg, at det er min feil osv.  Men så dukket plutselig alt fram, hvordan oppveksten egentlig var. Narissist familie. 

Vet ikke om folk som ikke hat opplevd dette selv, vet hvor utrolig ødeleggende det er å leve med slike personer. Oppveksten spesielt, jeg sliter forsatt med å finne meg selv, min identitet. 

Ts

Anonymkode: 106db...9de

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre fra noen som har peiling. Jeg har som sagt problemer med å stole på folk, psykologer er også folk, derfor vil jeg finne litt ut på egenhånd selv først, før jeg får hjelp. Da kan jeg stole mer på at de setter riktig diagnose på meg.  Litt tryggere. Ikke bare legge alt på dem og beina på bordet.

Jeg fikk diagnosen adhd tidligere, kansje det ikke er adhd. Kansje det er PTSD. Eller at jeg har begge da. 

Jeg sliter med stress, det skal lite til for at jeg kjenner stress og frykt i kroppen. Men det er sterkest med samboer. Jeg ser på han som nærmeste, og derfor kan forbindes med min omsorgsperson.

Det er ingen steder jeg frykter. Det er kun følelser jeg frykter. Spesiellt den følelsen som minner om oppveksten. 

Mine reakajoner og flashback kan utvikle seg sterkt. Vil ikke eksistere der og da. Det er da jeg igjennopplever følelsene. Ekkelt å si det, men jeg mister virkelig meg selv på det værste. Jeg skriker som ett dyr. "ÅåÆææææhhhhh!!" det er blanding av sterk sinne og skuffelse tror jeg.  Kjenner jeg vil rive av meg håret. Glemmer der og da at andre kan høre meg. Jeg vil knuse ting med hendene, krypdyr hjernen tsr 100% over. Men det bygger seg opp før det blir veldig gale.

Slik er flashback opplevelsene...

Ellers er jeg normal utenpå i hverdagen. Sliter kun med tilknytning,følelsen av å være til bry osv de tingene jeg sa...

Oppveksten var vond. Vil ikke gå i detaljer. Men ble ikke møtt med mine følelser,latterliggjort,mobbet,ignorert. Igjennom mange år. Nedprioritert. Var litt fysisk vold. Men ikke noe jeg tenker på. Det psykiske var kniven som stakk. Å føle meg dum og latterliggjort. Å føle seg uønsket. Fikk mat på bordet, så ingen så hva jeg gikk igjennom. Var alene hele veien. Nå er jeg voksen og skal si ifra. 

 

Jeg har det litt bedre nå enn for noen år siden. Jeg har bygget meg opp. Sund livsstil. Før var jeg så ødelagt at jeg bare drakk livet vekk. Kjente på skyldfølelse noen år. 

Men så tok jeg tak i livet mitt og bestemte meg for å blo en bedre versjon av meg selv. Nå den siste tiden gikk alt opp for meg helt tydelig. Så nå vet jeg at jeg trenger hjelp. Hater å spørre om hjelp. Men hjelper andre med glede.

Tror du d kan være PTSD? Vil være forberedt på det. Ts

Anonymkode: 106db...9de

Jeg kjenner meg dessverre igjen i mye av det du skriver, for jeg drakk mye en periode, hadde kraftige «utbrudd» hvor jeg da kunne skrike for full hals - jeg følte meg rett og slett gal. Og drikkingen gjorde jo ikke saken bedre, da kunne jeg «klikke» enda mer. 
 

- og det med at du ikke liker å be om hjelp, tro meg - jeg spurte ikke om hjelp før i sommer, og da hadde dette pågått og forverret seg gjennom de siste årene noe voldsomt. Og dette kommer også av redsel, være redd for å ikke bli trodd, ikke klare å forklare bra nok hvor syk jeg følte meg og at jeg har slitt selv med tillitt til andre. 
 

Du trenger ikke å gå i detaljer her på kg om ting dra oppveksten, men vær forberedt på å måtte snakke om det om du blir henvist videre. Det kan være ganske tøft... 

 

Ønsker deg bare masse lykke til, og håper du kan bli henvist videre - for uansett om det er PTSD eller noe annet så er det greit å vite hva det er, og kunne få riktig behandling evt da gjennom samtaler som du vil bli tilbudt hos en spesialist på området, såkalt traumebehandling. Jeg har gått i det noen uker nå, og gjør det for å kunne leve bedre med meg selv - for det finnes jo ingen medisin akkurat, det er tøff behandling - men den du snakker med vil da ta hensyn til deg og aldri «presse deg» til å snakke om/gå igjennom noe som du ikke er klar for. Jeg har feks aldri opplevd seksuelt misbruk, men stor omsorgssvikt - vokst opp i et narsisistisk hjem, fant meg en narsisistisk kjæreste (kom meg heldigvis ut av det etter 4/5 år) og det har gjort meg mye vondt for å si det mildt, uten å gå så mye mer inn på det - sørg for at du ikke har mennesker tett på deg som ikke er bra for din mentale helse om du sliter med noe, det i seg selv er en utløser lærte jeg (narsissistiske/ustabile relasjoner)

Anonymkode: 3db3f...56c

[AnonymBruker]

På 18.9.2020 den 2.08, AnonymBruker skrev:

Jeg ble utredet for det i sommer, og tro meg; det er ikke gøy å ha. Så det er ingen diagnose man ønsker seg for å si det slik. Jeg måtte snakke med en spesialist som sa etter vi hadde snakket i 2 timer at det var ingen tvil engang om at jeg hadde kompleks PTSD. 
 

Men som andre over her sier; Folk her på kvinneguiden kan ikke gi deg en diagnose, så snakk med evt legen eller psykologen din om å bli henvist videre. 
 

Det er viktig å få riktig diagnose om du har en. Jeg merket jeg slet med utmattelse i tillegg til mye annet, fordi jeg selv har opplevd ting i oppveksten som har påvirket og traumatisert meg såpass mye at jeg har slitt mye oppigjennom oppveksten og som voksen - og hvis du skulle ha noen form for PTSD, så kan du plutselig få kraftige reaksjoner ja, men det har mye å si hvordan du reagerer og på hva. Og det er individuelt for alle, for det kommer an på hvilke traumer man har og mulige triggere. For meg kan mye forskjellig «utløse» noe, men noe verre enn annet. Og da unngår man jo ofte disse «tingene», stedene - ja, kanskje til og med mennesker fra fortiden man bare forbinder med noe dritt fra fortiden som trigget frem noe i deg.

Nå sporet jeg litt av, men lykke til! Og ikke diagnoser deg selv. Som sagt, jeg trodde jeg «bare» var utmattet og ikke «tålte så mye». 

Anonymkode: 3db3f...56c

 

Anonymkode: 84fc8...4da

[Kalimeera]

Sitat; "Jeg måtte snakke med en spesialist som sa etter vi hadde snakket i 2 timer at det var ingen tvil engang om at jeg hadde kompleks PTSD. "Sitat slutt 

2 timer? Jeg ble innlagt på Viken senter i over 1 mnd,  etter først å ha vært der for kartlegging i 14 dager! 

Og du fikk diagnosen etter 2 timer? 

For ordens skyld, jeg har kompleks ptsd etter årevis med seksuelle overgrep i barndommen. 

Til ts, ingen her kan diagnostisere deg. Gå til fastlegen eller få psykologen (Hvis du går til en) til å henvise deg videre. 

 

[AnonymBruker]

Spør du meg høres det mer ut som om du ønsker at det er c-ptsd enn at det faktisk er det

Anonymkode: dd14d...015

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som ptsd, ikke kompleks heller. Les om emosjonel ustabil personlighetsforstyrrelse. Det passer perfekt det du beskriver. Alkoholmisbruk og alt.

Anonymkode: 8f197...fe2