Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Daglig leder på en café. 

Hadde budsjettansvar og måtte steppe inn hver gang en av studentene som ofte jobbet kveld meldte seg syke (og de var påfallende ofte syke i helger, mye skulk).

Hadde en kjøkkensjef som ikke klarte jobben sin i tillegg, så følte jeg hadde tre jobber. 

De øvrige ansatte var fantastiske, men det ble gjerne 14 timers dager seks dager i uken for temmelig dårlig lønn! Sluttet etter bare noen måneder. 

Anonymkode: 7c672...881

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Restaurant, føltes ydmykende å ta i mot "ordre" hele dagen, høyt arbeidspress, sur sjef. Holdt ut 2 måneder. 

Anonymkode: cee31...e17

Skrevet

Den verste følelsen av å være på jobb fikk jeg et sted som egentlig var en god arbeidsplass og noe jeg likte å drive med. Men sjefen mestret ikke jobben sin og så meg som en trussel. Så hun motarbeidet alt jeg gjorde. Det var innmari stress. Jeg følte et ansvar ovenfor kundene og ønsket å levere gode resultater. Og så hadde jeg en person som skulle sørge for at alt jeg gjorde måtte kjempes igjennom. 

Jeg gikk samtidig gjennom noe vanskelig på privaten og hadde nylig flyttet til et nytt sted. Så det var tøft for selvtilliten. 

Sjefen endte med å måtte gå av, men jeg klarte ikke være meg selv der lengre så jeg fant noe annet. Det gjør noe med dynamikken når ansatte har blitt forskjellsbehandlet over tid, og jeg følte ikke jeg kunne være ærlig om hvor ille det hadde vært. 

Anonymkode: 36686...c47

Skrevet
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobbet i staten med typisk kvinnemiljø. Sjefen var ei hurpe! Humøret gikk opp og ned og hun kunne bli så sur fordi jeg var for blid eller at jeg satt på en måte hun ikke likte. Selv om jeg satt inne på mitt eget kontor. Når hun ikke klarte å kritisere arbeidet mitt, var det alt det andre som var feil. 
 

Jeg stod for lenge, jeg sa hei feil, jeg var for pratsom, jeg var for stille, sa ikke hei med en gang, var altfor masete siden jeg sa hei før hun rakk å komme inn døra, jeg var ikke sosial nok i lunsjpausen, jeg var for sosial i lunsjpausen. Man gjorde aldri noe riktig i hennes øyne og en etter en sluttet. 
 

En dag klikket det for henne da jeg sa at jeg skulle avspasere og dra tidligere. Dette var avtalt på forhånd. Hun nektet meg å dra enda jeg hadde 200t overtid. Begrunnelsen var at jeg måtte jobbe, men hun sperret meg fysisk inne i en bøttekott. (Stor og kraftig dame) 

Jeg måtte tilslutt ringe mannen min og hente meg. Sykmeldte meg etter det og kom aldri tilbake. Jeg skal aldri mer ha en kvinnelig sjef. 
 

 

Anonymkode: 83f97...8c6

Da håper jeg du gikk til sak for vold/frihetsberøvelse, for det å bli sperret inne fysisk går under straffeloven. 

Anonymkode: 22695...969

  • Liker 1
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da håper jeg du gikk til sak for vold/frihetsberøvelse, for det å bli sperret inne fysisk går under straffeloven. 

Anonymkode: 22695...969

Nei, jeg orket ikke og jeg får fortsatt angst bare tanken på å være i nærheten av området der jeg jobbet før. Det blir for vondt å rive opp alt igjen. Årene der knekte meg totalt. Men hun endte med å få sparken og har siden slitt med å få seg jobb. Det er vel den verste straffen hun kan få siden hun er fasademenneske. 

Anonymkode: 83f97...8c6

Skrevet
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da håper jeg du gikk til sak for vold/frihetsberøvelse, for det å bli sperret inne fysisk går under straffeloven. 

Anonymkode: 22695...969

jeg har også opplevd noe lignende. Ritignok ikke sperrert inne, men jeg skulle avspasere.Jeg skulle på jobbintevju til en helgejobb. Det var avtalt på forhånd at jeg kvinne gå. Lederen på avdelingen ombestemte seg og presset meg hardt mot en vegg med begge hendene og brølte: du går ingen steder. Ikke våg å gå. Det skal du få angre på, forstår du ingenting??  Jeg innvilger deg ti minutter til å gå på pauserommet og avlyse avtalen din og ikke prøv deg på noe annet. Jeg ble kjemperedd og da sa hun: ikke stå å skap deg. Du skremmer ungene.

Dette var i en barnehage. En kollega på en annen avdeling får med seg all hylingen og brølingen fra den pedagodiske lederen og kommer bort. Hun roer ned situasjonen og sier at jeg får lov til å dra til avtalen min og at hun skal passe på barna og kollegaen min

Anonymkode: e1c70...91f

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg orket ikke og jeg får fortsatt angst bare tanken på å være i nærheten av området der jeg jobbet før. Det blir for vondt å rive opp alt igjen. Årene der knekte meg totalt. Men hun endte med å få sparken og har siden slitt med å få seg jobb. Det er vel den verste straffen hun kan få siden hun er fasademenneske. 

Anonymkode: 83f97...8c6

Skjønner. Det er bra man får slike folk ut av arbeidslivet og inn i psykiatri/behandling spør du meg. Sannsynligvis sliter dem noe med noe helt seriøst, men det er likevel ingen unnskyldning for å gå til fysisk angrep på andre på jobb. 

Anonymkode: 22695...969

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg har også opplevd noe lignende. Ritignok ikke sperrert inne, men jeg skulle avspasere.Jeg skulle på jobbintevju til en helgejobb. Det var avtalt på forhånd at jeg kvinne gå. Lederen på avdelingen ombestemte seg og presset meg hardt mot en vegg med begge hendene og brølte: du går ingen steder. Ikke våg å gå. Det skal du få angre på, forstår du ingenting??  Jeg innvilger deg ti minutter til å gå på pauserommet og avlyse avtalen din og ikke prøv deg på noe annet. Jeg ble kjemperedd og da sa hun: ikke stå å skap deg. Du skremmer ungene.

Dette var i en barnehage. En kollega på en annen avdeling får med seg all hylingen og brølingen fra den pedagodiske lederen og kommer bort. Hun roer ned situasjonen og sier at jeg får lov til å dra til avtalen min og at hun skal passe på barna og kollegaen min

Anonymkode: e1c70...91f

Da ville jeg også gått til anmeldelse, slike ustabile folk har ingenting i arbeidslivet å gjøre. 

Anonymkode: 22695...969

Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da ville jeg også gått til anmeldelse, slike ustabile folk har ingenting i arbeidslivet å gjøre. 

Anonymkode: 22695...969

Aller minst blant barn å gjøre. Herregud.

Skrevet

Sykehusavdeling hvor jeg jobber nå. Var egentlig en fin avdeling, men så ble det omorganisering. Med ny ledelse som tydeligvis ikke tenker personalets ve og vel, men mer å please sin ledelse igjen. Så i en allerede travel hverdag så har vi fått enda fleire oppgaver, men enda mindre tid sammen med pasientene våre. Det syns jeg er trist. Kjenner jeg er stresset allerede når jeg starter på dagvakt. 

Anonymkode: 82309...b3d

Skrevet

Jobbet en periode hos en gründer som drev flere nettsider og blader. Ble ansatt som nettredaktør, men det viste seg at hele redaksjonen hadde langtidssykmeldt seg, sannsynligvis på grunn av arbeidsmiljøet. Endte opp med at redaksjonen, det var meg, og brukte hele dagen på å skrive intetsigende fyllstoff.

Sjefen var en elendig. Kreativt flink, men kunne ikke lede. Likevel skulle han legge seg opp i ting de ansatte gjorde hele tiden, samtidig som han klaget over ineffektivitet. Lønn var han heller ikke så gira på; betalte svært ofte ut lønna etter satt dato, og han ville ha flest mulig praktikanter fra NAV inne til enhver tid. En av disse praktikantene hadde vært der i over et halvt år, uten klare utsikter til jobb, selv om han hadde en mastergrad og jobbet hardt.

I løpet av perioden jeg jobbet der sluttet en av de ansatte uten noe å gå til. Personlig fikk jeg ikke fornyet kontrakt fordi lønnsmidlene manglet, og ærlig talt, det gjorde meg ingenting.

Anonymkode: e882e...652

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...