Konstant bekymring for at noe er galt

[AnonymBruker]

Er i uke 6. Tar hyppige tester, viser 3+ hele tiden.

Alle symptomene er der. Ømme bryster, kvalm, ekstrem avsky for spesifikke typer mat, svimmel, humørsvingninger..

Likevel leser jeg overalt at det er mulig det ikke er noe baby inni der. At alt bare er dødt.

Er det virkelig slik det er, at hele kroppen din kan skrike graviditet, men inni der ligger det bare en tom fostersekk? Hva er sjansene for det? Før ble folk glade relativt tidlig i graviditeten og håpet på det beste, noe som som regel ble utfallet.

Føler alt er blitt så negativt rundt oss som går gravide. Føler bare vi skal bekymre oss og lese om de jævligste utfall. Og det er for tidlig å dra til legen.

Faktisk gruer jeg meg så mye at jeg utsetter det. Høres jo ut som at sjansen for at det ligger et bankende hjerte der inne er så liten.

Jeg vet ikke. Trodde den store prøvelsen for folk var å bli gravid. Viser seg jo nå at når du da blir gravid er du nesten like langt, for det er jo så fordømt vanlig å miste.

Jeg har hørt om SA og at ting er usikkert før uke 12, men det var da voldsomt da. Alt er jo negativt, uansett hvor du leser.

Er jeg den eneste som føler dette? 

Det er som de sier alle tegn kan være der og testen kan vise 3+, men neiiiida, ikke sikkert du er gravid sånn egentlig.

Hva er dette for noe?? Hva er vits med testen da? 

Var så glad da jeg fikk positiv test. 2-3, så økte den til 3+. Ble glad da kvalmen kom. Tenkte godt tegn. Men nei ifølge alle nettsider er det ingenting som er et godt tegn, du har sikkert abortert. Er til å bli gal av. 

Anonymkode: 196a0...98a

[Flamme]

En setning som hjalp meg veldig var at "du er gravid og alt er bra til det motsatte er bevist". Jeg tenker at her må du velge hvordan du ønsker å ha svangerskapet ditt. Skal du gå å bekymre deg hele tiden og dermed stresse babyen i magen, eller skal du velge å tro at alt er fint og at ting går i sin naturlige prosess? 

Hva hjelper det om du er bekymra? Kan du redde en spontanabort ved bekymring? Kan du få barnet til å bli friskere ved å bekymre deg? Hva hjelper det?

Jeg hadde et veldig positivt svangerskap med lite bekymringer. 😊 Virker nesten som at man "ikke er glad i barnet sitt om man ikke bekymrer seg", men sånn er det jo så absolutt ikke.

[AnonymBruker]

Forskning viser at det kan være positivt med kvalme. Leste en artikkel om det i går 😊 Men ja, synes det virker som om alle tror de kommer til å miste, synes ingen sier «jeg er akkurat blitt gravid, vi gleder oss til det kommer en baby om 9 mnd». Det er mer «jeg er gravid, får håpe spiren klorer seg fast». Som om det er 80% sjanse for å miste og ikke 80% sjanse for at en (tidlig oppdaget, altså før IKM) graviditet skal gå bra.

Har opplevd en MA og da hadde jeg absolutt ingen symptomer og en dårlig følelse. Viste seg jo at det var fordi det hadde sluttet å vokse. Så lenge jeg har symptomer tenker jeg derfor at alt er i skjønneste orden. Akkurat funnet ut at jeg er gravid igjen, og tenker at dette kommer til å gå helt fint 😊 Har som prinsipp å ikke teste mer etter å ha fått positiv test fordi jeg tenker det bare skaper mer stress. Så legg fra deg testene fra nå av og stol på at symptomene viser at alt står bra til. 

Anonymkode: bf6a2...cdb

[Flamme]

Husk at selv om du har mindre symptomer en periode så betyr ikke det at noe galt har skjedd. Det er helt normalt et symptomer kommer og går. Jeg hadde nesten ingen symtomer i svangerskapet mitt. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forskning viser at det kan være positivt med kvalme. Leste en artikkel om det i går 😊 Men ja, synes det virker som om alle tror de kommer til å miste, synes ingen sier «jeg er akkurat blitt gravid, vi gleder oss til det kommer en baby om 9 mnd». Det er mer «jeg er gravid, får håpe spiren klorer seg fast». Som om det er 80% sjanse for å miste og ikke 80% sjanse for at en (tidlig oppdaget, altså før IKM) graviditet skal gå bra.

Har opplevd en MA og da hadde jeg absolutt ingen symptomer og en dårlig følelse. Viste seg jo at det var fordi det hadde sluttet å vokse. Så lenge jeg har symptomer tenker jeg derfor at alt er i skjønneste orden. Akkurat funnet ut at jeg er gravid igjen, og tenker at dette kommer til å gå helt fint 😊 Har som prinsipp å ikke teste mer etter å ha fått positiv test fordi jeg tenker det bare skaper mer stress. Så legg fra deg testene fra nå av og stol på at symptomene viser at alt står bra til. 

Anonymkode: bf6a2...cdb

Det er akkurat det, jeg føler meg gravid. Jeg føler kroppen forteller meg det. Jeg kjenner jo ikke igjen kroppen min om dagen. Våkner så innmari kvalm. Kan få sinnsykt sultsug ut av det blå. Må bare løpe på nærmeste matutsalg og kjøpe noe.

Får plutselig ekstremt lyst på marshmallow og må ha det, koste hva det koste vil omtrent.

Nekter å tro at et dødt foster iverksetter slike kraftige reaksjoner. Gråter plutselig av ingenting. 

Ja alt dette vanlige. Hvis ikke dette er graviditet, hva er det da?

Takk for gode råd. Det hjelper ❤️

Anonymkode: 196a0...98a

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Flamme skrev:

En setning som hjalp meg veldig var at "du er gravid og alt er bra til det motsatte er bevist". Jeg tenker at her må du velge hvordan du ønsker å ha svangerskapet ditt. Skal du gå å bekymre deg hele tiden og dermed stresse babyen i magen, eller skal du velge å tro at alt er fint og at ting går i sin naturlige prosess? 

Hva hjelper det om du er bekymra? Kan du redde en spontanabort ved bekymring? Kan du få barnet til å bli friskere ved å bekymre deg? Hva hjelper det?

Jeg hadde et veldig positivt svangerskap med lite bekymringer. 😊 Virker nesten som at man "ikke er glad i barnet sitt om man ikke bekymrer seg", men sånn er det jo så absolutt ikke.

Veldig lurt å tenke slik ❤️ takk for gode råd. Ønsker å nyte dette og glede meg. Men føler de sier at man burde ikke det, for man kan bli skuffet. Litt trist tankegang. Det fødes jo barn hele tiden, verden er overbefolket, derfor er det så rart at man har dette fokuset her i Norge. Har vi født for lite barn siste årene tro, det har blitt så unaturlig for oss at vi tenker det er noe uoppnåelig og vanskelig

Anonymkode: 196a0...98a

[AnonymBruker]

Husk at alle graviditetene som går bra også må komme seg gjennom de der første usikre ukene. Og at folk som har opplevt at det gikk galt gjerne søker andre med samme erfaringer for støtte, så de er ekstra synlige på forum og lignende, så man får lett inntrykk av at det er større fokus enn det er i virkeligheten. Det er ok å ha i bakhodet at det ikke er en garanti for at alt går bra - men også at om så skulle skje så er det ingenting du kan gjøre fra eller til. Per nå er du gravid ❤️

Anonymkode: 61756...ef3

[Flamme]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig lurt å tenke slik ❤️ takk for gode råd. Ønsker å nyte dette og glede meg. Men føler de sier at man burde ikke det, for man kan bli skuffet. Litt trist tankegang. Det fødes jo barn hele tiden, verden er overbefolket, derfor er det så rart at man har dette fokuset her i Norge. Har vi født for lite barn siste årene tro, det har blitt så unaturlig for oss at vi tenker det er noe uoppnåelig og vanskelig

Anonymkode: 196a0...98a

Du kan velge å høre på alle som sier du skal bekymre deg, eller du kan velge å nyte svangerskapet og glede deg til baby kommer. Om det blir spontantabort, så blir du lei deg uansett, men hvis du i tillegg har bekymret deg hvert sekund så har du i tillegg tatt sorgene på forskudd og får sorgen både før og etter det har skjedd. Helt unødvendig hvis du spør meg.

Du er vel frisk og ung? 😊 Dette ordner kroppen. Du må bare velge å stole på at naturen fikser dette. Og slutt å les så mye her inne og ellers på nett om alt som kan gå galt. Høres jo ut som at MA og SA er noe som skjer alle x antall ganger hvis man leser for mye her inne. 

Gratulerer så mye med graviditeten forresten 😊 Håper du klarer å snu tankegangen din og begynne å glede deg.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husk at alle graviditetene som går bra også må komme seg gjennom de der første usikre ukene. Og at folk som har opplevt at det gikk galt gjerne søker andre med samme erfaringer for støtte, så de er ekstra synlige på forum og lignende, så man får lett inntrykk av at det er større fokus enn det er i virkeligheten. Det er ok å ha i bakhodet at det ikke er en garanti for at alt går bra - men også at om så skulle skje så er det ingenting du kan gjøre fra eller til. Per nå er du gravid ❤️

Anonymkode: 61756...ef3

Så sant, så sant. Faktisk lite å gjøre med det. Bare blitt så utrolig forelsket i tanken på å bli mamma nå. Jeg som aldri ville ha barn.

Blir så uendelig vondt hvis jeg mister. Men sånn er livet.

Føler inderlig med alle som opplever det. 

Anonymkode: 196a0...98a

[Flamme]

Hadde forresten droppet all den testinga. Du er gravid, ferdig med det. Kommer ingenting godt med seg å kronisk følge med på tester hele tiden. Blir bare mer bekymra og overanalyserer alt.

Jeg tok en graviditetstest hele svangerskapet. Holdt i massevis. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Flamme skrev:

Du kan velge å høre på alle som sier du skal bekymre deg, eller du kan velge å nyte svangerskapet og glede deg til baby kommer. Om det blir spontantabort, så blir du lei deg uansett, men hvis du i tillegg har bekymret deg hvert sekund så har du i tillegg tatt sorgene på forskudd og får sorgen både før og etter det har skjedd. Helt unødvendig hvis du spør meg.

Du er vel frisk og ung? 😊 Dette ordner kroppen. Du må bare velge å stole på at naturen fikser dette. Og slutt å les så mye her inne og ellers på nett om alt som kan gå galt. Høres jo ut som at MA og SA er noe som skjer alle x antall ganger hvis man leser for mye her inne. 

Gratulerer så mye med graviditeten forresten 😊 Håper du klarer å snu tankegangen din og begynne å glede deg.

Jo takk for det, er jo virkelig riktig det du sier.

Er ikke så ung, er 34, men er da frisk tror jeg. Jogget lett en mil før jeg ble gravid.

 

Anonymkode: 196a0...98a

[Flamme]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo takk for det, er jo virkelig riktig det du sier.

Er ikke så ung, er 34, men er da frisk tror jeg. Jogget lett en mil før jeg ble gravid.

 

Anonymkode: 196a0...98a

Ung og frisk 🙏 

[AnonymBruker]

https://datayze.com/miscarriage-chart.php

Du er i uke 6, og det er altså 85% sannsynlighet for at ting kommer til å gå fint. Og for hver dag som går blir det mer og mer sannsynlig. Om bare 2 uker er det 95% sannsynlig. Altså for de fleste går det fint på dette punktet. 

anbefaler deg å logge av forum. Her virker det som alle har opplevd SA og MA, men det er ikke representativt. Så nyt graviditeten din og prøv å fokusere på andre ting

Anonymkode: d2cbf...d8d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

https://datayze.com/miscarriage-chart.php

Du er i uke 6, og det er altså 85% sannsynlighet for at ting kommer til å gå fint. Og for hver dag som går blir det mer og mer sannsynlig. Om bare 2 uker er det 95% sannsynlig. Altså for de fleste går det fint på dette punktet. 

anbefaler deg å logge av forum. Her virker det som alle har opplevd SA og MA, men det er ikke representativt. Så nyt graviditeten din og prøv å fokusere på andre ting

Anonymkode: d2cbf...d8d

Den er jo grei, men det er disse skrekkhistorier om at man kan bære på et dødt foster og ha alle symptomer, som jeg har.

Er dette veldig vanlig eller daler symptomene fort?? 

Anonymkode: 196a0...98a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den er jo grei, men det er disse skrekkhistorier om at man kan bære på et dødt foster og ha alle symptomer, som jeg har.

Er dette veldig vanlig eller daler symptomene fort?? 

Anonymkode: 196a0...98a

Det kan jo skje. Men du hører skrekkhistorier om alt som har med helse å gjøre, men du går ikke rundt og er redd hele tiden for det. Det er jo en skrekkhistorie fordi det er worst case og de som opplever det skriver om det fordi de trenger noen å snakke med. De fleste går ikke gjennom dette. 

Jeg er 3+3 i dag, så mye mer utsatt en deg. Var veldig redd de første to dagene og grein en del. Men nå har jeg bestemt meg for at jeg må glemme det. Jeg kan ikke styre dette uansett og hvis jeg mister så gjør jeg det, men da vet jeg hvertfall at jeg kan bli gravid og vi kan prøve igjen. 

Anonymkode: d2cbf...d8d

[AnonymBruker]

Alt kan skje - det kan hende man opplever spontanabort, missed abortion, at man kommer på ultralyd også var det bare en tom fostersekk der, senere prematur fødsel, veksthemning og dødfødsel. Tilsvarende kan man havne i en bilulykke neste gang man er på butikken, falle og slå hodet i fortauskanten og bli multihandikappet, få en tung blomsterpotte i hodet når man går under er vindu eller et stort hjerteinfarkt. Alt er mulig - selv om det er svært sjeldent. Når man er gravid blir nok dette ekstra synlig, fordi kontrolltaprt blir så stort og hjernen «wires» til å bekymre seg. 

Du må rett og slett velge fokuset ditt aktivt, og holde det. Du kan velge å tenke at alt er fint og at du er gravid inntil du skulle få indikasjoner på annet, eller du kan velge å gi deg hen til angsten og bekymringene (men jeg kan love deg at du blir ikke mindre lei deg hvis det går galt, selv om du var redd på forhånd). Det krever at man er bevisst om sitt eget tankemønster og hvilken informasjon man oppsøker, og at man aktivt forsøker å snu fokuset hver gang en irrasjonell redsel trenger seg på. 
Snakker av erfaring - min første graviditet ble tilbragt på Google, og den ene frykten avløste den andre. Tiden etter fødsel ble ikke noe bedre, og jeg brukte lang tid på å få det bra igjen. Nå er jeg gravid igjen, ironisk nok et høyrisikosvangerskap med 10 % risiko for komplikasjoner inkludert fosterdød, men jeg har BESTEMT meg for at jeg ikke aktivt skal bekymre meg sålenge fagfolket som følger meg er fornøyde. Og jeg koser meg, slapper av og bygger rede med glede og forventning med vissheten om at hvis det går galt, vil ikke all verdens bekymring i forkant hverken forhindre eller lette sorgen som måtte komme. 
Lykke til!❤️

Anonymkode: bab4e...a08

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt kan skje - det kan hende man opplever spontanabort, missed abortion, at man kommer på ultralyd også var det bare en tom fostersekk der, senere prematur fødsel, veksthemning og dødfødsel. Tilsvarende kan man havne i en bilulykke neste gang man er på butikken, falle og slå hodet i fortauskanten og bli multihandikappet, få en tung blomsterpotte i hodet når man går under er vindu eller et stort hjerteinfarkt. Alt er mulig - selv om det er svært sjeldent. Når man er gravid blir nok dette ekstra synlig, fordi kontrolltaprt blir så stort og hjernen «wires» til å bekymre seg. 

Du må rett og slett velge fokuset ditt aktivt, og holde det. Du kan velge å tenke at alt er fint og at du er gravid inntil du skulle få indikasjoner på annet, eller du kan velge å gi deg hen til angsten og bekymringene (men jeg kan love deg at du blir ikke mindre lei deg hvis det går galt, selv om du var redd på forhånd). Det krever at man er bevisst om sitt eget tankemønster og hvilken informasjon man oppsøker, og at man aktivt forsøker å snu fokuset hver gang en irrasjonell redsel trenger seg på. 
Snakker av erfaring - min første graviditet ble tilbragt på Google, og den ene frykten avløste den andre. Tiden etter fødsel ble ikke noe bedre, og jeg brukte lang tid på å få det bra igjen. Nå er jeg gravid igjen, ironisk nok et høyrisikosvangerskap med 10 % risiko for komplikasjoner inkludert fosterdød, men jeg har BESTEMT meg for at jeg ikke aktivt skal bekymre meg sålenge fagfolket som følger meg er fornøyde. Og jeg koser meg, slapper av og bygger rede med glede og forventning med vissheten om at hvis det går galt, vil ikke all verdens bekymring i forkant hverken forhindre eller lette sorgen som måtte komme. 
Lykke til!❤️

Anonymkode: bab4e...a08

Takk for et veldig fint og trøstende innlegg.

Ja det er et viktig perspektiv. Faktisk kan vi også bli påkjørt og dø idag, eller bli invalidiserte. Alt kan potensielt skje. Men tenker man på alt det slutter man jo å leve.

Er jo helt enig med deg og alle andre her inne. Dette er jo eneste riktige å gjøre, tenke det beste.

Jeg tror bare jeg reagerer kraftig på hvordan det har blitt for gravide. Kanskje det alltid har vært slik, bare at jeg var for ung til å sette meg inn i bekymringer til gravide. Kanskje alle jeg kjente som ble gravide, fortalte det etter uke 12, jeg tenkte aldri over det.

Men jeg mener bestemt at mange kvinner fortalte det tidlig "før i tiden". Og var liksom automatisk innstilt på at dette går jo bra! Og at det å faktisk kunne bli gravid var den viktigste testen.

Nå synes jeg liksom hele gleden er borte.

Det har jo vist seg at stress kan hemme sjansen for å bli gravid.

Jeg tenker da at stress for om alt er bra, sikkert også kan være skadelig for det lille fosteret?

Jeg tenker Google har mye av skylda

Hele livet har jeg hørt at det er for mange mennesker på jorda. En hel haug tar abort i Norge. Likevel kryr det av barnevogner og småunger overalt, iallefall i Oslo.

Det får meg til å bare lure på hvorfor vi har blitt så bekymret. Er ikke egentlig en graviditet og fødsel noe ekstremt alminnelig som de aller aller fleste kvinner kan gå gjennom uten de store bekymringer? For det er jo så naturlig egentlig.

Føler det har oppstått en slags kultur eller ide om at dette er så far out og vanskelig å gjennomføre.

Tenker at da hadde jo verden heller vært underbefolket. 

Bare noen tanker.

Skal ellers følge dine råd. Det er mye som kan skje, men mest sannsynlig går det bra 

Anonymkode: 196a0...98a

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo skje. Men du hører skrekkhistorier om alt som har med helse å gjøre, men du går ikke rundt og er redd hele tiden for det. Det er jo en skrekkhistorie fordi det er worst case og de som opplever det skriver om det fordi de trenger noen å snakke med. De fleste går ikke gjennom dette. 

Jeg er 3+3 i dag, så mye mer utsatt en deg. Var veldig redd de første to dagene og grein en del. Men nå har jeg bestemt meg for at jeg må glemme det. Jeg kan ikke styre dette uansett og hvis jeg mister så gjør jeg det, men da vet jeg hvertfall at jeg kan bli gravid og vi kan prøve igjen. 

Anonymkode: d2cbf...d8d

Ja frister lite å starte på nytt. Men de sier jo det er uhyre sjeldent å spontanaborterte to ganger etter hverandre.

Det er rart. Jeg tenker liksom at for deg går det nok bra. Har hørt før om noen som venta til uke12 med å fortelle andre, husker jeg tenkte da at hvorfor venta de, virka jo aller mest sannsynlig at de fikk beholde.

Klarer å være veldig positiv på vegne av andre, men ikke meg selv. På vegne av andre tenker jeg de aller fleste beholder . Merkelig det der

Anonymkode: 196a0...98a

[AnonymBruker]

Ta en tidlig ultralyd i uke 7-8 om du bekymrer deg. Om du ser at alt er i orden og du ser et hjerte er det 98 % sjangse for at det går fint. Det er  bare 1-2 uker til. Og så får du se en liten bamsemums i magen om du er heldig. 

Den graviditettesten kan vise positiv i uker etter en abort så det er ikke noe vits å ta. 

Anonymkode: 4edf9...d50

[Gjest Anonymus Notarius]

Å ta mange graviditetstester er ingen vits i, det sier ingenting om hvorvidt noe er galt eller ikke. Mest sannsynlig er alt bra, og er det ikke det, så er det uansett ikke noe du får gjort. Prøv å tenke på noe annet.