Hvordan var dere som barn skolemessig ?

[Cata]

Jeg var "den stille flinke". Husker at jeg gledet meg til leksene (!) før jeg begynte, mens jeg gruet til selve skolen. Det med å glede seg til lekser gikk riktignok fort over da jeg faktisk fikk dem... Som TS kunne jeg lese da jeg begynte i 1. klasse og lesetreningen var dermed gudsjammerlig kjedelig. Første uka gikk det for så vidt greit for da kunne jeg bare lese videre i leseboka, men så var jo den utlest og ikke interessant mer  . Matematikk, eller regning som det het den gang, var litt mer utfordrende, men der syntes min far det var moro å lære meg de enkle tingene så når vi kom til det i undervisningen så kunne jeg det også. Gikk seg til oppover i klassene heldigvis. 

Fysisk var jeg den ultimalte kløne og det stakkars laget som fikk meg på laget sitt når vi skulle spille en eller annen form for ballspill sukket oppgitt. Naturlig nok er ikke lagidretter blitt min store interesse i livet. 

Studieteknikk klarte jeg ikke lære meg før jeg begynte på forkurs til ingeniørhøgskole og skjønte at nå gikk det ikke an å dasse rundt med minimal innsats lenger. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri hatt lavere karakter enn 5 da jeg gikk ut av ungdomsskolen. Lærte å lese når jeg var 5 og var stadig på pensum på trinn over meg. Fikk meg en vekker da jeg begynte på vgs da jeg valgte elektrofag, plutselig fikk jeg 2’ere og holdt på å gi opp. Men knakk koden etter hvert som jeg innså at man faktisk måtte jobbe for karakterene. 
i dag er jeg senioringeniør innen elkraft. Jeg er kvinne, og har to gutter.
 

Gutt 1 er veldig lik meg. Skolesmart og tar ting enkelt. Gutt nr 2 derimot har slitt mer og sliter fortsatt med blant annet matte og høytlesing. Det var uvant for meg i starten at han syntes det var så vanskelig, men det har heldigvis gått seg godt til.

Anonymkode: 2f1cb...660

[AnonymBruker]

Aldri vært skoleflink på barne- og ungdomskolen. Var alltid blant de svakeste, klarte meg bedre på VGS for der fikk jeg tettere oppfølging.

Anonymkode: 0c68d...fc0

[Oktobr]

Svært pliktoppfyllende, tidlig ute med det meste på barne.-og ungdomsskolen. Fikk spesielt gode karakterer i språkfag, gikk ut av videregående med 5,3 i snitt (var litt dårlig i matematikk og kroppsøving, som trakk ned snittet litt). På universitet og master ble det omtrent bare A over det hele, med noen få unntak.

[AnonymBruker]

Jeg lærte ikke å lese eller å skrive før jeg begynte på skolen, men kunne skrive navnet mitt, tror jeg. Har aldri likt skole, men kunne gjøre det bra om jeg orket å jobbe med det. Likte vel best skriving, kunst og musikkfagene, det var der jeg var i mitt ess. 

Jeg var heller veldig tidlig ute på andre ting. Kunne spille piano og synge allerede da jeg var 1 år, men var også utrolig flink innen å utrykke meg inne kusnt og skriving. Tok inn musikk og sang som en svamp. Har alltid vært veldig musikalsk og hadde et kjempetalent, noe jeg fortsatt har. Tok musikklæring veldig lett, og spilte på gehør. Husket alt, også lange musikkstykker uten å kunne noter. Spilte flere instrumenter etterhvert som jeg ble eldre. Dessverre ble jeg ikke sett eller hørt av så mange, og ble holdt nede. Mye sjalusi og misunnelse, og jeg hadde ingen støtte hjemme til å utvikle meg. I voksen alder spiller jeg for meg selv og komponerer musikkstykker i smug. Har ingen utdannelse og jobber som assistent innen helse. Alle ser på meg som dum og evneveik, det er trist egentlig...

Føler at når man har en så stort talent innen whatever burde man få utvikle og dyrke det. 

 

Anonymkode: 233bb...427

[AnonymBruker]

Jeg fantes ikke stille eller rolig av meg. Havnet titt og ofte i problemer på skolen. Var det ikke problemer så skapte jeg de slik at rektoren fikk noe ekstra å gjøre i arbeidetstiden sin😂

Skoleflink var jeg, men også skolelei. Gjorde nesten ikke leksene om jeg ikke fant det interessant nok. Så når jeg var ferdig på barneskolen, så sa faren min at det var et under at jeg ikke mistet plassen min etter så mye fanteri å påfunn jeg hadde utsatt både rektoren og lærene🤭

På ungdomskolen så var jeg nysgjerrig å sulten på og å lære noe nytt. Men det forsvant like kjapt som da jeg satt meg ned på stolen rett foran tidens mest irriterende lærerinne. Jeg og hun kom overhodet ikke overens og det førte til at jeg nesten ikke besto 9'ende klasse. Men da Rektoren og gymlæreren fant ut hvorfor så hjalp de meg på rett vei, slik at jeg besto ungdomskolen og gikk ut med gode karakterer.

På vgs så hoppet jeg av. Da hadde jeg fått nok av nok. Tok meg ett års fri år. Noe som gjorde meg godt. Mens jeg hadde friår fra skole og lekse, så jobbet jeg. Jeg lærte kjapt hvordan salg å service fungerte og hadde flere deltids stillinger i forskjellige butikker. 

Når friår mitt var nesten over så ble jeg presentert for nettstudiet av ei kollega som studerte ved siden av jobben. Det var noe jeg fant veldig interessant for da kunne jeg styre studier tidene mine selv. Tok så opp 2 fag og besto begge. Foreldrene mine var skeptisk, men roste meg for at jeg våget og prøve ut noe nytt å gå mine egne veier.

Anonymkode: 6015f...c51

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fantes ikke stille eller rolig av meg. Havnet titt og ofte i problemer på skolen. Var det ikke problemer så skapte jeg de slik at rektoren fikk noe ekstra å gjøre i arbeidetstiden sin😂

Skoleflink var jeg, men også skolelei. Gjorde nesten ikke leksene om jeg ikke fant det interessant nok. Så når jeg var ferdig på barneskolen, så sa faren min at det var et under at jeg ikke mistet plassen min etter så mye fanteri å påfunn jeg hadde utsatt både rektoren og lærene🤭

På ungdomskolen så var jeg nysgjerrig å sulten på og å lære noe nytt. Men det forsvant like kjapt som da jeg satt meg ned på stolen rett foran tidens mest irriterende lærerinne. Jeg og hun kom overhodet ikke overens og det førte til at jeg nesten ikke besto 9'ende klasse. Men da Rektoren og gymlæreren fant ut hvorfor så hjalp de meg på rett vei, slik at jeg besto ungdomskolen og gikk ut med gode karakterer.

På vgs så hoppet jeg av. Da hadde jeg fått nok av nok. Tok meg ett års fri år. Noe som gjorde meg godt. Mens jeg hadde friår fra skole og lekse, så jobbet jeg. Jeg lærte kjapt hvordan salg å service fungerte og hadde flere deltids stillinger i forskjellige butikker. 

Når friår mitt var nesten over så ble jeg presentert for nettstudiet av ei kollega som studerte ved siden av jobben. Det var noe jeg fant veldig interessant for da kunne jeg styre studier tidene mine selv. Tok så opp 2 fag og besto begge. Foreldrene mine var skeptisk, men roste meg for at jeg våget og prøve ut noe nytt å gå mine egne veier.

Anonymkode: 6015f...c51

Så bra! En må bare prøve seg frem. Ikke alle som er like skoleflinke og som får makk av hele skolen.. mange trenger å bli litt mer modne før de er klar for å ta inn læring. Da kan det vært supert med et friår, der en kan jobbe litt og få litt erfaring 

Anonymkode: d9d02...e1b

[AnonymBruker]

Jeg var veldig faglig sterk. Kunne lese før jeg var 4, og regnet ut hele matteboken allerede første måneden hvert eneste skoleår - og ble satt til å tegne resten av årets mattetimer.. Det var plagsomt. Norsk skole er ikke laget for faglig sterke barn, alt fokuset er på de faglig svake. 

Jeg slet veldig sosialt, kanskje fordi jeg var så flink. Jeg skjønte ikke hvordan de andre kunne slite med så enkle ting som brøkregning, og følte de var barnslige og følte meg utenfor. 

Anonymkode: 13f9e...829

[AnonymBruker]

Var dårlig i de fleste fag bortsett fra gym og matte. Hadde lite oppfølging hjemmefra, foreldrene mine så aldri viktigheten i skole. Noen ganger gjorde de leksene mine bare så jeg skulle bli ferdig med det. Hang spesielt etter i norsk og engelsk, måtte gå i egen klasse for de som sleit.

Skulle egentlig ikke gå på vgs en gang fordi jeg var så lei, men begynte på yrkesfag, kjedet meg fortsatt så byttet til studiespes hvor jeg fant en brennende interesse for realfag. Gikk ut med gode karakterer så begynte på et profesjonsstudium og gjør det veldig bra om jeg får skryte litt av meg selv. Tror egentlig ikke jeg var dum i 1-10. klasse, men det eneste som interesserte meg var friminuttene (og matte til dels). Kjedet meg grusomt i 10 år før jeg fikk gode lærere og interessant pensum. Mye kom nok også av at holdningene til foreldrene mine var «skole er kjedelig, vi klarte oss uten utdanning så det gjør du og». Det tenker de fortsatt og de synes det er vanvittig at jeg blir å ha en studiegjeld på flere hundretusen. 

At jeg bare lærte noe på vgs gjør at jeg har mye hull i utdannelsen min, jeg føler meg litt som en reality deltaker når folk begynner å snakke om politikk, samfunn og historie... Er generelt veldig dårlig i ting jeg ikke interesserer meg for, men jeg har jo klart meg greit så langt. Vet ikke helt hva jeg vil frem til, annet enn at det er håp selv om man går ut fra ungdomsskolen med litt over 3 i snitt?  

Anonymkode: fcf61...301

[AnonymBruker]

Jeg var sånn som ikke gjorde noen særlig innsats og stort sett fløt gjennom skolegangen. Fikk bra karakter i fag jeg interesserte meg i da. 

Broren min var sånn som jobbet knallhardt for de karakterene han fikk, og vi hadde jevnt over like karakterer. 

Jeg har en middelmodig bachelor innen helse, har en fast jobb men tjener helt gjennomsnittlig. Broren min har en ganske høyt ansett bachelor og gikk rett ut i lederstilling og har høyere lønn enn meg (som har 10 års annsinitet) som fersk. 

Samme med søskenbarna mine, gutten jobbet knallhardt og jenta hoppa over et trinn eller to i skolen. Han har en utdannelse som han tok i utlandet og har millionlønn, og hun har en bachelor i økonomi og tjener vel mindre enn meg. 

Men veldig imponerende med barn som kan så mye tidlig. Men min erfaring er at i de fleste tilfeller så er dette noe som jevner seg ut og de er ikke så forskjellig fra andre barn etter noen år. Har selv barn som er veldig tidlig ute med språk, og lange setninger, mye ord og komplisert ordforråd tidlig. Men opp i småskolen så er ikke forskjellen så stor lenger... 

Anonymkode: 3ece6...60b

[Arkana]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Men veldig imponerende med barn som kan så mye tidlig. Men min erfaring er at i de fleste tilfeller så er dette noe som jevner seg ut og de er ikke så forskjellig fra andre barn etter noen år. Har selv barn som er veldig tidlig ute med språk, og lange setninger, mye ord og komplisert ordforråd tidlig. Men opp i småskolen så er ikke forskjellen så stor lenger... 

Anonymkode: 3ece6...60b

Min erfaring så langt er motsatt. Min eldste går på 7. trinn og de som var skoleflinke i 1. klasse er fremdeles flinke i 7. Jeg synes det er bra at skolen klarer å få til undervisning og lekser som gjør at de får utvikle seg fra der de er framfor at de flinkeste skal måtte vente på at resten tar dem igjen. 

[Snabeltann]

Tror jeg var lærerens mareritt! Dårlig i matte, flink i språkfag, ekstremt rotete og bråkete, og elsket konflikter og action. Underyter...4/5 i fagene bortsett fra matte...men uten å gjøre lekser, eller foreberede meg til prøver. Skrev av mattelekser fra andre... og var den som alltid måtte sitte forrest i klasserommet pga. forstyrrelser og uro. 

Jeg ble lærer jeg, og har nå tre veldig skoleflinke og pliktoppfyllende barn! Utrolig nok! 😄

Endret 16. september 2020 av Snabeltann

[AnonymBruker]

Lærte å lese og skrive før jeg begynte på skolen. Var ganske flink på barneskolen. Stille og pliktoppfyllende. Seilte lett gjennom. Ble opptatt av andre ting på ungdomsskolen, og begynte å slite i matte og gym.  Men var flink i norsk, engelsk, K&h og fransk. Likte de fagene godt. På vgs gikk det generelt dårlig. Jeg var ikke vant til å jobbe hardt. Var også mer opptatt av å game, feste og skulke enn skolearbeid. 
 

Tok meg to friår etter vgs, det ene på FHS. Begynte å studere etter det, og gjorde det veldig bra. Tok en bachelor og to årsstudium og et halvårsstudium. De siste årene jeg studerte fikk jeg stort sett bare A-er og B-er. 

Anonymkode: a5924...9c1

[AnonymBruker]

2 timer siden, Arkana skrev:

Min erfaring så langt er motsatt. Min eldste går på 7. trinn og de som var skoleflinke i 1. klasse er fremdeles flinke i 7. Jeg synes det er bra at skolen klarer å få til undervisning og lekser som gjør at de får utvikle seg fra der de er framfor at de flinkeste skal måtte vente på at resten tar dem igjen. 

Nå snakker jeg om 4 åringer som snakker veldig tidlig, kan lese og skrive. Altså barn som kan virke som de kanskje er evnerike og ikke skoleflinke unger. Jeg gikk i klasse med ei som leste lenge før hun begynte på skolen, men etter ett par år på skolen så var vi jevne i lesing. 

De som er skoleflinke i 1 klasse er jo gjerne det i 7 klasse også. Det er ikke sånn at de mister evnene sine ettersom tiden går. Motivasjonen derimot.. 

Anonymkode: 3ece6...60b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå snakker jeg om 4 åringer som snakker veldig tidlig, kan lese og skrive. Altså barn som kan virke som de kanskje er evnerike og ikke skoleflinke unger. Jeg gikk i klasse med ei som leste lenge før hun begynte på skolen, men etter ett par år på skolen så var vi jevne i lesing. 

De som er skoleflinke i 1 klasse er jo gjerne det i 7 klasse også. Det er ikke sånn at de mister evnene sine ettersom tiden går. Motivasjonen derimot.. 

Anonymkode: 3ece6...60b

Snakke tidlig mente jeg som før de er ett år gjerne og fort snakker lange setninger. 

Anonymkode: 3ece6...60b

[AnonymBruker]

Jeg var faglig sterk i det meste som i at jeg forsto og lett plukket opp informasjonen, men la nok ikke særlig mer innsats enn jeg måtte i flere av fagene. Det har fulgt meg i høyere utdanning hvor karakterene har blitt mer middelmådig fordi jeg ikke har brukt mer tid på fordypning siden all basis sitter på kort tid. Likevel er jeg veldig i å lære noe nytt og kunne vel vært evig fulltidsstudent om det økonomisk var mulig. Ble ihvertfall ca 20 år sammenhengende teoretisk skole. 

Ellers sto det hver høst i bøkene at jeg var stille. Liker ikke å ha feil fremfor alle, så tok ikke naturlig ordet i klassen. I gruppesammenheng pratet jeg derimot mye og tok ansvar. 

Anonymkode: 008ce...18b

[AnonymBruker]

Jeg var flink i de fleste fag, men likte ikke håndarbeid og tegning.
Brydde meg ikke så veldig om skolearbeid, men fløt gjennom på flaksen. Gjorde lite lekser og pugga til prøve kvelden før på ungdomsskolen og videregående. Det angrer jeg på nå, for fikk ikke gode nok karakterer til drømmestudiene. Skjønte for sent at jeg faktisk hadde ting jeg kunne tenke meg å studere. Mer opptatt av festing og venner på vdg.... 
Fikk litt over snitt karakterer, men langt fra top notch.

Er fortsatt «flink» og har tatt høyere utdanning. Har en god jobb som jeg trives i. 

Sosialt var jeg et troll. Jeg var populær og var ikke alltid så snill med de andre. 
Dette var det lite fokus på da jeg gikk på barneskolen. Ingen lærere som snakket med meg om oppførselen min og foreldrene mine trodde jeg var god som gull. Er VELDIG glad det er mye fokus på sosial kompetanse og inkludering i dagens skolesystem!!!

Jeg er 38 år nå. 
 

Ps. Jeg ble snillere med åra og som voksen har jeg mye empati (liker jeg å tro selv hvertfall  ) . Skulle bare ønske noen hjalp meg litt med dette før, for det var først i voksen alder jeg så tilbake og reflekterte over hvordan jeg var mot andre barn.

Anonymkode: 1ef0e...ba8

[AnonymBruker]

Jeg var god i norsk og engelsk. I engelsk jobbet jeg ut i fra lærebøkene ett år opp og i norsk hadde jeg også justeringer opp. Matematikk var alltid vanskelig for meg, og på vgs fikk jeg diagnosen dyskalkuli. De øvrige fagene gjorde jeg det greit i. 
 

Ett av mine barn går på skolen. Han gjør det godt i alle fag, og viser ikke noe strev. Ligger på gjennomsnittet i matematikk og litt over i norsk og engelsk (sett ut fra kartlegginger og tilbakemeldinger fra skolen). Var ikke spesielt tidlig ute hva gjelder lesing- og skriving, helt gjennomsnittlig. 

Anonymkode: 93f62...4c5

[AnonymBruker]

Jeg var skoleflink. Suste gjennom barneskolen og var milevis foran de andre i klassen. Fikk ingenting tilrettelagt, kun noen ekstra oppgaveark om jeg var heldig. Jeg lærer og forstår ting veldig raskt, ser sammenhenger kjapt og er velsignet med nærmest fotografisk hukommelse. Jeg har aldri gjort en lekse i hele mitt liv. Ble ikke fulgt opp hjemmefra og levde under omsorgssvikt. Tanken har ofte streifet meg om hvordan det hadde gått om jeg heller bodde i fosterhjem..

Jeg skulle ønske jeg fikk utfordringer, ble fulgt opp, at noen hadde inspirert meg til å gjøre noe med egenskapene mine, eller at noen hadde lært meg å bruke dem. Jeg jobbet jo ikke for noe, så fra ungdomsskolen falt jeg helt av. Jeg kjedet meg så vanvittig på skolen. Jeg strøyk i flere fag i grunnskolen (!) og fortsatte i samme spor på videregående. Hadde ekstremt høy fravær, men endte likevel opp med et snitt på 4-5 uten å ha gjort noe. Har i dag masterutdannelse, men jeg har vinglet mye når det kommer til studier og arbeidslivet. 

Mitt eldste barn er helt motsatt. Han har lese og skrivevansker, og må tilnærme seg det han skal lære på en helt annen måte enn meg som barn. Han må virkelig jobbe hardt for å lære det jeg ville lest og husket umiddelbart på samme alder. Det syns jeg er interessant! At man er så forskjellig. Det har også gitt meg en helt ny forståelse ovenfor andre mennesker. Jeg følger opp mine barn på en helt annen måte enn mine foreldre gjorde, og ikke minst har jeg et stort fokus på å lære barna mine studieteknikk og forklare dem hvorfor det er viktig. 

Anonymkode: 4d9dd...672