Hvordan var dere som barn skolemessig ?

[AnonymBruker]

Jeg var veldig tidlig ute med alt. Både språk og motorikk. Barnehagestyrer huket tak i mamma da jeg gikk i barnehagen for han var sjokkert over at jeg satt å skrev lange setninger i barnehagen. Jeg hadde lest alle  Disney bøkene før jeg begynte på skolen. I 1-2 klasse fikk jeg alltid ekstra oppgaver da jeg alltid var først ferdig. 
foreldrene mine fikk beskjed om at jeg var ekstremt sulten på læring og lettlært. 
Jeg er da jente. 
mine barn er gutter, og er langt fra så lettlært skolemessig med skriving og lesing som jeg var når de begynte på skolen. Men nå er de ungdommer og henger godt med. 
 

hvordan var dere som barn skolemessig? 
 

Anonymkode: d9d02...e1b

[AnonymBruker]

😬 

Anonymkode: 47c7b...2f4

[AnonymBruker]

Først overtent og veldig skoleflink. Så kjedet jeg meg ihjel og ble bedøvd av skolesystemet. Lærte aldri studieteknikk og fløt på at jeg kunne forstå og huske ting raskt. Karakterene begynte å duppe på videregående, husker det var litt et sjokk at jeg fikk 4 i flere avgangsfag i 1.gym. Klarte meg greit likevel, kom inn på høy utdanning blablabla. Senere gikk jeg tilbake til universitetet og det var da læringslysten våknet for alvor. Jobber i dag som forsker/underviser. Det tok lang, lang tid å finne tilbake til min indre nerd.

Ser at ett av barna er på vei til å bli sløvet ned av systemet. Fra å lage selv og regne ut mattestykker som fritidsaktivitet før skolealder greier hen nå ikke konsentrere seg og er helt uinteressert i mye av det de holder på med. Det bekymrer meg veldig...

Anonymkode: 7c6b5...cf8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først overtent og veldig skoleflink. Så kjedet jeg meg ihjel og ble bedøvd av skolesystemet. Lærte aldri studieteknikk og fløt på at jeg kunne forstå og huske ting raskt. Karakterene begynte å duppe på videregående, husker det var litt et sjokk at jeg fikk 4 i flere avgangsfag i 1.gym. Klarte meg greit likevel, kom inn på høy utdanning blablabla. Senere gikk jeg tilbake til universitetet og det var da læringslysten våknet for alvor. Jobber i dag som forsker/underviser. Det tok lang, lang tid å finne tilbake til min indre nerd.

Ser at ett av barna er på vei til å bli sløvet ned av systemet. Fra å lage selv og regne ut mattestykker som fritidsaktivitet før skolealder greier hen nå ikke konsentrere seg og er helt uinteressert i mye av det de holder på med. Det bekymrer meg veldig...

Anonymkode: 7c6b5...cf8

Det var skikkelig bra jobba av deg. Men tenker også at lærelysten er på topp i starten, så kveles det underveis i systemet. Så er det pubertet og hormoner i tillegg som regjerer. Noen trenger å bli mer modne / voksen for å kunne finne tilbake til lærelysten.. jeg dabbet veldig av på slutten av b skolen og u skolen, men hentet meg inn igjen på VGS. Da var jeg litt mer moden og var mer påkoblet. Fikk barn og endte opp med fagbrev som jeg er Happy med. Ble ikke høyskole / universitet på meg. 
men kan alltid ta mere når barna er ute av redet. 

Anonymkode: d9d02...e1b

[AnonymBruker]

Jeg var en av de som pratet og støyet litt i klasserommet, men kunne også jobbe ganske greit. Holdt meg godt over snittet i klassen, men det var litt kjedelig uten å kunne oppnå ett bevis på det man gjorde.

Da vi begynte å få karakterer på ungdomsskolen, ble jeg skikkelig på hugget. Jeg jaktet på best mulig karakter, og prøvde å hevde meg mot to av de beste i klassen. Og det var så digg de gangene jeg fikk bedre karakter. Så for min del, som var konkurranseorientert, så var karakterer det som fikk det beste frem i meg.

Har i dag mastergrad og en halv bachelorgrad. Har nå en 1.klassing, så følger opp lekser og prøver å etablere gode rutiner tidlig. Man kommer ikke unna skolen, og det blir så mye bedre og enklere om barnet henger med i alle fag, og følger progresjonen for barnet selv sin del.

Anonymkode: d32f4...277

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var veldig tidlig ute med alt. Både språk og motorikk. Barnehagestyrer huket tak i mamma da jeg gikk i barnehagen for han var sjokkert over at jeg satt å skrev lange setninger i barnehagen. Jeg hadde lest alle  Disney bøkene før jeg begynte på skolen. I 1-2 klasse fikk jeg alltid ekstra oppgaver da jeg alltid var først ferdig. 
foreldrene mine fikk beskjed om at jeg var ekstremt sulten på læring og lettlært. 
Jeg er da jente. 
mine barn er gutter, og er langt fra så lettlært skolemessig med skriving og lesing som jeg var når de begynte på skolen. Men nå er de ungdommer og henger godt med. 
 

hvordan var dere som barn skolemessig? 
 

Anonymkode: d9d02...e1b

Jeg lå etter motorisk, men ellers var jeg som deg. Var også veldig ivrig på skolearbeid, elsket lekser og gjorde gjerne ekstra. Leste masse på fritiden hele oppveksten.

Sønnen min tar også ting lett, men han er helt uinteressert i skolearbeid. Leksene er en kamp, selv om han kunne gjort dem ferdig på 5 minutter om han hadde prøvd, fordi han kan alt. Har aldri lest en bok frivillig, kun når det er lekse.

Anonymkode: 8688d...138

[AnonymBruker]

Jeg var den ekstremt pliktoppfyllende typen. Typisk flink pike. Jeg gjorde alt læreren sa og eneste motivasjon for skolearbeidet var å unngå kjeft. Jeg fikk gjennom hele skoleløpet med gode karakterer, men det var først på universitetet at jeg faktisk hadde motivasjon for fagstoffet. Det var først da jeg faktisk hadde lyst til å lære og ikke bare gjøre læreren fornøyd. I dag har jeg master i didaktikk og jobber selv som lærer. 

Barna mine er ikke i skolealder enda, men eldste er i hvert fall foreløpig en helt annen type i barnehagen enn jeg var. Han er veldig språksterk, nysgjerrig og lærevillig, men han er også rebelsk og har ekstremt sterk vilje. Ingen tegn til flink pike der 😄

Anonymkode: ee55e...d4a

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært veldig stille og rolig, veldig sjenert, men trivdes med å observere Var veldig flink på barneskolen, og de første to årene på ungdomskolen. Så dalte det nedover. Jeg klarer ikke konsentrere meg. Fortsatt veldig stille 😅

Anonymkode: 338c2...9c7

[AnonymBruker]

Jeg kunne lese flytende da jeg begynte på skolen (7 år), hadde et enormt ordforråd og veldig god begrepsforståelse, hukommelse som den berømmelige elefanten, og både jeg og de voksne opplevde at jeg forholdt meg til verden på en helt annen måte enn mine jevnaldrende. Jeg husker at jeg syntes det meste av det andre barn var opptatt av var fullstendig idiotisk barnslig - og jeg trodde at det måtte være noe galt med meg som ikke hverken tenkte eller reagerte sånn som dem. 
 

Jeg fikk alltid best resultater i klassen i alt unntatt matte og gym, og læreren min fra barneskolen betrodde meg mange år senere at hun ikke ante hvordan hun skulle gripe det an da hun oppdaget at det satt «en liten Matilda» i klassen. Så hun lot meg få utfordringer som jeg kjenner igjen fra universitetet, lett tilpasset mitt nivå der og da. Jeg visste alltid akkurat hvordan en tekst best burde angripes, jeg skrev «disposisjoner» årevis før jeg ante at det var noe det fantes et ord for engang (det bare virket lurt, så da gjorde jeg det), jeg pleide ofte å legge ved et par sider om f.eks Newton og Arkimedes når vi hadde prinsippene deres i lekse, bare fordi jeg tenkte at det kunne nå være moro å snakke med læreren om det... For hvorfor skulle jeg vente? 

Lærerne mine ga meg gjerne ekstra stiloppgaver, fordi jeg elsket å skrive, finne kilder (før det var på pensum), bygge opp argumentasjon, se saker fra ulike vinkler osv. Jeg kunne levere åtte siders stiler som sammenliknet ulike filmatiseringer av samme historie sett i forhold til samtidskonteksten da den enkelte versjonen ble laget - kun fordi jeg fikk en idé om at det kunne være interessant. En gang intervjuet jeg en forsker på Naturhistorisk museum for moro skyld, og skrev en lang greie rundt det hele. Jeg var nok en ganske sjelden unge, og jeg ble grundig mobbet i sju år fordi jeg ikke tilpasset meg. 

Seksåringen min er ganske lik, så vi foreldrene ser det som vårt overordnede mål å unngå at hen blir plaget, samt å sørge for god faglig tilpassing. 

Anonymkode: 43877...d04

[AnonymBruker]

Jeg var tidlig flink i det som opptok meg, (språkfag, norsk), ikke flink i andre fag (matematikk). Som gjorde at jeg hadde veldig sprikende karakterer i skolen, men fikk bare toppkarakterer da jeg begynte å studere og kunne velge akkurat det jeg var interessert i, og velge bort det som krevde mer innsats. Tror jeg er veldig lat, dessverre, og liker best å jobbe med det som kommer lett. Snakker i dag mange språk, har jobbet som forsker på universitetet i språkfag, har i dag en annen stilling ved universietet.

Men jeg er ikke spesielt interessert i språk sånn sett - det er bare at det kommer veldig lett for meg, jeg har nærmest fotografisk minne når det gjelder akurat dette fagfeltet. Egentlig skulle jeg ønske jeg var flink i realfag og kunne være biolog eller noe annet spennende...

Anonymkode: 8ead2...ef2

[AnonymBruker]

Veldig flink på barneskolen. Kjedet meg vanvittig på ungdomsskolen. Gadd ikke å gjøre noe. Første året på vgs (yrkesfag) fikk jeg kun toppkarakterer. Så droppet jeg ut i det andre året, av kjedsomhet. Jobbet i noen år mens jeg tok fagene for å få autorisasjon (helsefag på vgs-nivå). Tok opp almennfagene for 23/5 da jeg var 23-25. Studerte og tok master i økonomi. 

Anonymkode: 9929b...25f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne lese flytende da jeg begynte på skolen (7 år), hadde et enormt ordforråd og veldig god begrepsforståelse, hukommelse som den berømmelige elefanten, og både jeg og de voksne opplevde at jeg forholdt meg til verden på en helt annen måte enn mine jevnaldrende. Jeg husker at jeg syntes det meste av det andre barn var opptatt av var fullstendig idiotisk barnslig - og jeg trodde at det måtte være noe galt med meg som ikke hverken tenkte eller reagerte sånn som dem. 
 

Jeg fikk alltid best resultater i klassen i alt unntatt matte og gym, og læreren min fra barneskolen betrodde meg mange år senere at hun ikke ante hvordan hun skulle gripe det an da hun oppdaget at det satt «en liten Matilda» i klassen. Så hun lot meg få utfordringer som jeg kjenner igjen fra universitetet, lett tilpasset mitt nivå der og da. Jeg visste alltid akkurat hvordan en tekst best burde angripes, jeg skrev «disposisjoner» årevis før jeg ante at det var noe det fantes et ord for engang (det bare virket lurt, så da gjorde jeg det), jeg pleide ofte å legge ved et par sider om f.eks Newton og Arkimedes når vi hadde prinsippene deres i lekse, bare fordi jeg tenkte at det kunne nå være moro å snakke med læreren om det... For hvorfor skulle jeg vente? 

Lærerne mine ga meg gjerne ekstra stiloppgaver, fordi jeg elsket å skrive, finne kilder (før det var på pensum), bygge opp argumentasjon, se saker fra ulike vinkler osv. Jeg kunne levere åtte siders stiler som sammenliknet ulike filmatiseringer av samme historie sett i forhold til samtidskonteksten da den enkelte versjonen ble laget - kun fordi jeg fikk en idé om at det kunne være interessant. En gang intervjuet jeg en forsker på Naturhistorisk museum for moro skyld, og skrev en lang greie rundt det hele. Jeg var nok en ganske sjelden unge, og jeg ble grundig mobbet i sju år fordi jeg ikke tilpasset meg. 

Seksåringen min er ganske lik, så vi foreldrene ser det som vårt overordnede mål å unngå at hen blir plaget, samt å sørge for god faglig tilpassing. 

Anonymkode: 43877...d04

Hvilken utdannelse endte du opp med å ta og hva jobber du nå med? 

Anonymkode: 6ca57...a35

[Hactar]

Jeg var skoleflink, men dette var i en tid og på en skole som ikke hadde overskudd til den slags. Fikk kjeft for at jeg regnet for fort i matteboka, for eksempel, for hva hadde jeg liksom tenkt jeg skulle gjøre etterpå? Lærelysten kom ikke helt tilbake før på universitetet. Heldigvis er skolen til ungene bedre på tilrettelegging på all slags vis. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hactar skrev:

Jeg var skoleflink, men dette var i en tid og på en skole som ikke hadde overskudd til den slags. Fikk kjeft for at jeg regnet for fort i matteboka, for eksempel, for hva hadde jeg liksom tenkt jeg skulle gjøre etterpå? Lærelysten kom ikke helt tilbake før på universitetet. Heldigvis er skolen til ungene bedre på tilrettelegging på all slags vis. 

Jeg også 

Anonymkode: 9929b...25f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvilken utdannelse endte du opp med å ta og hva jobber du nå med? 

Anonymkode: 6ca57...a35

Jeg tok en naturvitenskapelig mastergrad, samt et bredt tverrfaglig utvalg av emner innen alt fra illustrasjon til litteratur og akademisk formidling, og jobber i dag med forskning.

Anonymkode: 43877...d04

[AnonymBruker]

Husker ikke hvordan jeg var når jeg begynte på skolen, men klassen min hang etter pensum i godt over 3 år pga uroligheter i klassen og alt for mange elever på 1 lærer.. Lå midt på treet på mellomtrinnet og ungdomsskolen, tok seg mer opp på vgs og har høyskoleutdanning.

Anonymkode: 1e593...c08

[AnonymBruker]

Spørsmålet burde vel være hvordan var du skolemessig og hvordan er barna dine skolemesig? Interessant å se om barna våre er like skoleflinke/faglig svake som vi var.

Anonymkode: 88d36...16a

[AnonymBruker]

Jeg var veldig tidlig ute med språk og hadde en helt gjennomsnittlig motorisk utvikling. Jeg var ganske gjennomsnittlig på skolen også, med stålkontroll i noen fag og ikke så gode resultater i andre. Broren min var mer skoleflink enn gjennomsnittet, og fikk jobbe med pensum for klassetrinnet over i flere fag. Han var også litt tidlig ute språkmessig, men ikke like tidlig som meg. Foreldrene mine påstår at jeg satte sammen ord da jeg var 12 mnd., men det har de ikke noe bevis for, så det er godt mulig de overdriver. Jeg har ikke utviklet meg til noe geni, hverken språkmessig eller på andre områder.

Den eldste datteren min er også tidlig ute med språk. Hun er bare 2,5, så hvordan det blir på skolen vet jeg ikke enda. 

Anonymkode: c5989...087

[AnonymBruker]

Jeg var flink i alle fag fram til ungdomsskolen, da falt jeg litt av i matte og naturfag. Kom meg litt opp igjen på vgs. Har alltid vært en lesehest uten like (ble lest for hver natt og hørte på lydbøker hele tiden), men det tok litt tid før jeg lærte meg å lese selv, husker jeg slet og at mamma ble frustrert. Så fort det satt leste jeg MASSE da. Det endte forresten også opp med at jeg fikk en spesiell avtale med engelsklæreren på ungdomsskolen siden jeg lå på et høyere nivå enn de andre, så jeg fikk lese selv i timene. Det endte opp at jeg slukte verkene til Shakespeare, Fitzgerald og Brontë-søstrene i løpet av ungdomsskolen. 

Anonymkode: 036ed...927

[Arkana]

Jeg var som deg skoleflink. Lærte meg selv å lese før jeg var 4 og husker jeg fikk skrivemaskin i 6-årsgave og skrev lange historier på den (som Mamma fremdeles har tatt vare på). Tilpasset undervisning var det så som så med på den tiden (det var mye slik at når man var ferdig kunne man hjelpe de andre, eller man fikk mer av akkurat det samme i stedet for noe vanskeligere), men jeg husker jeg fikk lov til å skrive det jeg ville i norsklekse i alle fall framfor de korte setningene som de andre skrev. Pappa kjøpte mattebøker til meg som jeg gjorde hjemme, jeg elsket alt som hadde med tall å gjøre. Jeg kan ikke si jeg husker at jeg kjedet meg på skolen likevel. Jeg slapp å bruke særlig mye tid på lekser i det minste og vitebegjæret fikk jeg tilfredsstilt hjemme uansett. To av mine tre barn er også svært skoleflinke. Kunne lese tidlig, tar alt lett og er langt framme faglig. Det gleder meg at skoler er flinkere til å tilpasse enn de var for 30-40 år siden, men optimalt for alle vil det nok aldri bli uansett.  

Endret 15. september 2020 av Arkana