Dere som var over 100kg

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye klarte dere gå ned på ca et år? Hva var den viktigste endringen?

og hva er egentlig realistisk å få til på et år, når man er såpass overvektig? (Ganske lav også) 

Anonymkode: 88da2...686

Gikk ned 25 kg på 25 uker, så slakket jeg av, men gikk ned 35 kg totalt på 1 år. 

Kosthold er HELE endringen. Kosthold kosthold kosthold. Gjerne med litt aktivitet kanskje, men hard trening er ikke nødvendig.
Det handler om kcal inn og kcal ut. Punktum. 

Realistisk sett vil jeg si 40-50kg er fullt mulig hvis du er svært nøye med kcal'ene. Men målet bør være lavere, så du ikke mister motivasjon iløpet av året. 

Anonymkode: 11ad6...7d2

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har forøvrig gått opp igjen til 105, så mine råd betyr egentlig lite. 

Anonymkode: 62bc6...781

Åh, så synd 🙁 Dessverre er det ikke uvanlig at flinke slankere går opp i vekt igjen, og det er vel flere årsaker til det. Det jeg vet helt sikkert er at mange har gått ned i vekt med dietter som utelukker diverse matvarer, og når de endelig har nådd vektmålet setter de i gang med å spise på akkurat samme måte som de gjorde før de begynte på dietten.... 

Anonymkode: c95e2...862

[Gjest Albbas]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg mener på ingen måte å være belærende her -  jeg er ydmyk og har full forståelse for at folk er forskjellige og har ulik bakgrunn, mm.

Men som en som alltid har vært normalvektig og som aldri har hatt vektproblemer, har jeg store problemer med å forstå dette med snop/snacks/søte drikker, kaker, o.l. Veldig, veldig mange på dette underforumet mener at dette er noe de skal ha, og de beskriver det med ord som "unne seg", "skeie ut", "kose seg", "begrense".

Men dette er da ikke nødvendig overhodet!!! Det hender at jeg spiser kake i sosiale sammenhenger, men vanligvis står jeg over. De få gangene jeg forsyner meg, er det med et syltynt stykke. Og jeg liker det ikke. Det gir meg en uggen følelse i kroppen, spesielt om jeg ikke har spist rett før. (Sukkerrush, sikkert.)

Dere som liker brus, kaker, smågodt, og lignende, har det aldri slått dere at dette er noe det er lurt å kutte helt ut? For det bidrar jo ikke med noe bra til kroppen - snarere tvert imot. Og det er faktisk fullt mulig å venne seg av med det, det finnes det utallige eksempler på.

Anonymkode: 9e02d...411

"Har det aldri slått dere..."? Du mener ikke å være belærende, men prøvde jammen ikke hardt å la være... Du klarer vel bedre enn det der? 

Men joda, det har nok slått sånn cirka de aller fleste overvektige at det beste hadde vært å kutte sånt ut. Mange har nok forsøkt også. Men det er veldig vanskelig, og er man først glad i slikt er det faktisk veldig mange mekanismer i kroppen som jobber for å "crave" slikt. Det er ikke noe alle bare kan kutte ut. 

Og mange - ikke alle - vil derfor ha bedre effekt av å begrense dette inntaket, men ikke kutte det ut. Meg selv inkludert. Ved å tillate meg noe unngår jeg de store sprekkene, fordi jeg kan tenke "det så fristende ut - jeg unner meg en sånn på lørdag" eller "jeg tar meg en liten porsjon nå" og blir ferdig med den følelsen, i stedetfor å tenke på det hele resten av dagen. I mitt kosthold er det rom for det. 

Så det var jo dette med at alle er forskjellige, som du selv påpeker, men som likevel ikke slår deg? Det er derfor utallige eksempler er uinteressant. Utallige eksempler viser at lavkarbo fører til vektnedgang - utallige eksempler viser det motsatte. Utallige eksempler viser at lavkalori fører til vektnedgang - utallige eksempler det motsatte. 

Anbefaler å lese denne, for å få litt innsikt i at det ikke finnes en enkel, åpenbar sti mot varig vekttap. Det er dessverre veldig individuelt. 

 

https://time.com/magazine/us/4793878/june-5th-2017-vol-189-no-21-u-s/

[Schadenfreude]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Dere som liker brus, kaker, smågodt, og lignende, har det aldri slått dere at dette er noe det er lurt å kutte helt ut? For det bidrar jo ikke med noe bra til kroppen - snarere tvert imot. Og det er faktisk fullt mulig å venne seg av med det, det finnes det utallige eksempler på.

Anonymkode: 9e02d...411

Oh boy, dette var ikke spesielt ydmykt eller skrevet med forståelse. 

Du sier du ikke liker kake, og at du blir uggen av det. Da er det jo enkelt som bare det å takke nei. Som normalvektig vil du antagelig også bli trodd om du takker nei med "jeg er ikke så glad i kake" som begrunnelse. 

Om du derimot er tjukk, er det ingen som tror deg når du sier at du ikke liker kake. Og om du skulle finne på å si "nei takk, jeg prøver å begrense meg" resulterer det ofte i at det blir dårlig stemning, for ingen vil bli minnet på at kake er tomme kalorier og egentlig ikke bra for deg. Du vil også få høre "kom igjen, et lite stykke kan du jo unne deg!" og "det er jo ikke nødvendig å bli helt nazi på det heller!" av samme grunn, du bryter den sosiale kontrakten om at nå står "kos" på agenda og kos = mat. 

Syns jeg det er helt unødvendig at det er sånn? Ja. Vi burde være mye flinkere til å koble kos fra mat. 

Et annet poeng er hvordan vi reagerer forskjell på fet- og karbohydratrik mat. Du sier du blir uggen? For mange trigger slik mat belønningssenteret i hjernen og gir velvære og gledeshormoner. For noen brukes mat som trøst og "medisin", i mangel på bedre coping mechanisms og normalt serotoninnivå i hjernen. Trøstespising er et begrep av en grunn. Mange overvektige lider også av spiseforstyrrelser. 

Ikke minst er "viljestyrke" en begrenset ressurs, og hvor mye du har av det avhenger av hvor mye ork du har i utgangspunktet.

Er du frisk, uthvilt, ikke deprimert og har det generelt bra, har du mer viljestyrke til å la være å gjøre /spise det du egentlig har lyst til. 

Er du derimot nedfor, sliten og kanskje føler at du uansett ikke er verdt så mye, har du ikke like mye motstandskraft. 

Og før noen tillegger meg meninger jeg ikke har, så vil jeg understreke at jeg selvsagt mener at det er mulig å ta tak om man ønsker det. Men det ønsket kommer ikke til å komme av at noen prøver å shame overvektige til å ikke spise kake. 

Istedenfor må vi snakke om hvordan vi snakker om mat og kropp. Om mat bare er mat - hverdagsmat og av og til mat, blir det mindre skyldfølelse rundt et kakestykke en gang i blant. Om kropp bare er kropp, om folk får være den de er uten å bedømmes ut fra "omslaget", vil vi bedre den generelle mentale helsen og gi folk tro på at de er verdt noe, og at de fortjener å ta godt vare på seg selv. 

[addict]

På 14.9.2020 den 13.11, AnonymBruker skrev:

Hvor mye klarte dere gå ned på ca et år? Hva var den viktigste endringen?

og hva er egentlig realistisk å få til på et år, når man er såpass overvektig? (Ganske lav også) 

Anonymkode: 88da2...686

Gikk ned 30 kilo, litt over 500g i uka 😊 

[addict]

På 14.9.2020 den 22.27, AnonymBruker skrev:

Jeg mener på ingen måte å være belærende her -  jeg er ydmyk og har full forståelse for at folk er forskjellige og har ulik bakgrunn, mm.

Men som en som alltid har vært normalvektig og som aldri har hatt vektproblemer, har jeg store problemer med å forstå dette med snop/snacks/søte drikker, kaker, o.l. Veldig, veldig mange på dette underforumet mener at dette er noe de skal ha, og de beskriver det med ord som "unne seg", "skeie ut", "kose seg", "begrense".

Men dette er da ikke nødvendig overhodet!!! Det hender at jeg spiser kake i sosiale sammenhenger, men vanligvis står jeg over. De få gangene jeg forsyner meg, er det med et syltynt stykke. Og jeg liker det ikke. Det gir meg en uggen følelse i kroppen, spesielt om jeg ikke har spist rett før. (Sukkerrush, sikkert.)

Dere som liker brus, kaker, smågodt, og lignende, har det aldri slått dere at dette er noe det er lurt å kutte helt ut? For det bidrar jo ikke med noe bra til kroppen - snarere tvert imot. Og det er faktisk fullt mulig å venne seg av med det, det finnes det utallige eksempler på.

Anonymkode: 9e02d...411

Hehe.. Her var det ikke mye ydmykhet og forståelse. Men fint at du prøvde..?