Legge alle kortene på bordet?

[OppNed]

Det kan virke som om enkelte her mener at erfaring i samliv = kaste alle ideologier på dynga.

Jeg har en forholdsvis tung last bak meg når det gjelder samliv, og kunne vært Vingas mamma (nesten ) Stiller meg som en murvegg bak hennes, Kristians og alines svar.

Du skal være ganske innkapslet i egoisme for å foreta livsvalg for en annen uten at h*n har muligheten til å være med i beslutningsprossessen.

En annen ting er at det å ta konsekvensen for sine egne handlinger faktisk er en del av det å bli et sympatisk menneske. Kontra det å gi seg ut for å være en annen enn den man faktisk er.

Maiken

[aline]

Jeg må bare spør en gang til jeg, kanskje noen vil svare?

"Ett spørsmål til alle dere som sier at man kun ønsker å lette sin egen samvittighet om man forteller: Har dere vært i situasjonen selv? eller dømmer dere en handling dere ikke har ringeste anelse om hvordan føles??? "

"hvordan kan man da forsvare at man i tillegg til det å svikte sin kjære på det groveste, skal ta hele sin kjæres fremtid i egne hender å bygge livet til den en elsker/ er glad i på en stor svære løgn?? "

"Hvem har egentlig rett til å velge at partneren skal tilgi ett tillitsbrudd? "

Jeg ser at bl.a Kurgan betegner oss som ønsker ærlighet for fjortisfølende småjenter eller noe i den dur... Kurgan, har du noen gang blitt bedratt? Dersom du prøver å sette deg inn i ett alvorlig/ serøst forhold hvor du elsker din partner som den personen DU kjenner vedkommende som, er du så oversikker på at du ville elsket vedkommende like høyt og sikkert dersom du visste at vedkommende ikke bare har bedratt deg med en annen, men også tar valget for deg om at DU allikevel ønsker å dele livet ditt med vedkommende?

Og dersom du ikke ville delt livet ditt med vedkommende om du hadde visst, hvordan ville du likt det at vedkommende gikk bak din rygg for di H*N ville være i forholdet? Fordi H*N angret og aldri ville gjøre det igjen? Ville det ikke alikevel vært DITT VALG hva DU ønsker å gjøre med livet ditt, hvem du ønsker å leve med?

[-zloty]

Fint at du angrer fortsatt, fortsett med det, og ha det i underbevisstheten din for alltid. Er dette en tabbe og ikke et symptom i forholdet ditt, så gjelder forsatt mitt gode råd:

IKKE SI NOE TIL NOEN

Situasjoner er forskjellige, forhold er forskjellige, mennesker er forskjellige, men på mange ting så reagerer vi likt også.

Jeg synes flere er naive her ja, men jeg ser at dette kommer fra den sviktede part av forholdet, jeg synes det er helt jævlig at dere måtte oppleve slikt i deres forhold, men her er det ikke deres sårede egoer som trenger råd, det er det "angrer fortsatt" som gjør.

La denne erfaringen heller bevisstgjøre hva det er du ønsker med forholdet ditt og lag ikke et pluss til på skilsmissestatistikken.

[aline]

De som er for ærlighet er ikke bare stakkarer som har blitt sviktet Kurgan, men noen av oss har sittet på begge sider! Noen av oss har faktisk opplevd både å svikte og å bli sviktet. Og opplevd at partner kanskje tilgir, eller at partner ikke ønsker en tilværelse sammen med deg, pga at du da er en annen person en den vedkommende trodde du var!

Jeg kan spør igjen jeg, har du vært i noen av situasjoene?

Hva gir noen retten til å bestemme over en annen persons valg?

Er det ingen av dere som råder til å tie som kan gi meg ett svar på det?

Kurgan sier følgende:

"La denne erfaringen heller bevisstgjøre hva det er du ønsker med forholdet ditt og lag ikke et pluss til på skilsmissestatistikken."

-Vil det si at det antagelig ville blitt ett brudd dersom du var ærlig og sto for dine feil?

-Vil det si at personen du velger å dele livet ditt med, mye sannsynelig ikke ville valgt å dele livet sitt med deg, dersom vedkommende fikk muligheten til å ta det valget selv? Og vite alt om deg som person som har noe med forholdet å gjøre?

Dersom det gjør det, så er det den mest superegoistiske og kyniske handlingen jeg kan forestille meg å TIE STILLE!! Da tenker du seriøst ikke på andre en deg selv og ditt eget beste!!

[Kristian (71)]

Jeg synes flere er naive her ja, men jeg ser at dette kommer fra den sviktede part av forholdet, jeg synes det er helt jævlig at dere måtte oppleve slikt i deres forhold, men her er det ikke deres sårede egoer som trenger råd, det er det "angrer fortsatt" som gjør.

Ehhhhh sorry Kurgan, men du har en jævelig nedlatende tone i arumentasjonen din her.

For det første er jeg ikke en av de som har blitt sviktet og tilhører dermed ikke den sviktede part som du henviser til her, så jeg argumenterer overhodet ikke ut i fra noe "såret ego". Jeg snakker ut fra mine idealer, mine tanker om hva jeg ville ha foretrukket om jeg var den som var blitt bedratt og hvordan jeg mener at en som er utro bør håndtere saken. At det ikke sammenfaller med ditt syn er greit, men å bli kalt for naiv pga. sier mer om deg enn oss andre.

For det andre så snakker du om å gi råd til "angrer fortsatt" som om dine råd er de eneste som betyr noe her. Vel, vist hun kun var interessert i få få erfaringer fra folk som har vært utro og har valgt å ikke fortelle det til sin partner, så hadde hun spurt om det. Jeg oppfatter henne som en dame som er i tvil om hva hun skal gjøre og som ber om argumenter for og i mot, og det er det hun får, og svarene hennes viser også at hun tar alle innspill til avveining.

Så naiv er jeg:

Dersom min partner er utro mot meg vil jeg vite det så jeg kan bestemme min egen fremtid. Velger hun å fortelle det og jeg ser at hun virkelig angrer kan jeg "kanskje" kunne tilgi henne, sagte bygge opp ny tillit til henne. Men dersom hun ikke sier noe og jeg finner det ut ja da er forholdet definitivt over. Hvordan i all vide verden skal jeg kunne leve med et menneske som som først er utro, og siden har løyet om det i etterkant? Har jeg da noen som helst grunn til å tro at hun snakker sant på andre områder?

Selvsagt kan hun kanskje klare å holde dette skjult for meg om hun har samvittighet til det, kanskje vil jeg aldri oppdage det. Men jeg tror at det uansett vil påvirke forholdet. Hun vil oppføre seg annerledes enn hun gjorde før hun var utro, vel å merke om samvittighetene hennes er berørt av det hun har gjort. Ting hun gjør vil få meg til å lure på hva som har skjedd siden hun oppfører seg rart, og jeg kan komme til å spørre henne om hva det er. Da skal hun altså sitte å lyve meg rett opp i ansiktet å si at "nei, det er ikke noe spesielt, alt er så bra så" og smile tappert.

Sorry, men et slikt forhold ønsker ikke jeg å være en del av. Da vil jeg heller ha sannheten frem uansett hvor vondt det gjør, og ta et selvstendig valg.

Men for all del, jeg skjønner godt tanken på at man ønsker å holde det skjult, at man ønsker å fortsette forholdet selv om man har vært utro. Poenget er bare at for meg så er det egoisme av verste sort (men så er jo jeg naiv også da )

[Gjest Angrer:(]

Hmmm, ble nesten en opphetet diskusjon, dette her. Ikke så rart egentlig, det er jo et tema de fleste kan sette seg inn i og føle noe om, erfaringer på området eller ikke.

Vet fortsatt ikke hva som er mest riktig i en sånn situasjon, men nå er det i allefall blitt til at jeg har krøpet til korset og lagt kortene på bordet. Unødvendig å si at forholdene på hjemmebane ikke er helt topp om dagen, kanskje... Har vært mye gråting, søvnløse netter, iskald stillhet, hatske blikk, prating, spørsmål, anklager, mimring, klemming, mer gråting.

Akkurat nå har jeg det utrolig godt og utrolig vondt. Er glad for at sannheten er ute. Glad for at han får sjansen til å velge om han vil ha noe mer med meg å gjøre eller ikke. Glad for at jeg skal slippe å bære på en hemmelighet om svik resten av livet. Man utrolig lei meg for å ha såret han sånn. Lei for at jeg har satt han i en nesten umulig situasjon hvor han må velge om han vil leve sammen med en han ikke vet om han noen gang kan stole på igjen. Livredd for at han skal gå fra meg, og jeg skal miste min beste venn, kjæreste og elsker.

Jeg vet, etter å ha sett det såre blikket hans og kjent på alle disse vonde følelsene, at jeg aldri vil klare å gjøre dette mot han igjen. Men han vet ikke. Jeg kan si det, men han tør ikke tro på det. En gang utro, alltid utro, er blitt diskutert her. Klart han tenker det. Håper på at tiden vil være vår venn. Håper at ting vil roe seg ned og han vil innse at dette skal gå bra. Men akkurat nå er alt bare kaos

Takker for gode svar. Finnes vel ingen fasit på dette.

[Gjest johan]

Hvis du forteller flytter du bare smerten over fra deg til han og dermed gjør du det hele enda verre.

Hvis han ikke aner noe har jo han det bra, forteller du det derimot, får han det vondt, samtidig som du muligens letter deg for litt samvittighet.

Jeg vil påstå at det er en egoistisk handling og fortelle hva du har gjort. Nå er det bare du som sliter med det pga. dårlig samvittighet og slik bør det fortsatt være.

Vil kalle det en utpreget egoistisk handling og fortelle det! Hva kommer det ut av det?

Det blir mer usikkerhet og tvil i forholdet og det er sjelden bra.

[Gjest Siren]

Fy faan å mange uærlige mennesker det finnes, dere er rett og slett bare noen feiginger som ikke tør å ta konsekvensen av det dere har gjort, og fornedrer dere enda mer med å lyve for den som stoler mest på dere her i livet. Det er egoistisk og ynkelig feigt.

Du gjorde det rette "angrer" så nå krysser jeg fingrene for at ærligheten seirer og at din mann klarer å tilgi deg *klem*

[Gjest Janna]

Du gjorde det rette, både for deg og mannen din.

Flott at du stoler på deg selv :D

[OppNed]

Jeg synes du er utrolig tøff, angrer:(

Jeg kan levende forestille meg at du har tøffe tak på hjemmeplan akkurat nå. Utroskap er vanskelig. Kanskje er vi alle designet med en underbevisst trang som alltid vil søke fysisk mot mer enn ett menneske, ikke vet jeg. For alt hva du vet, så kan elsklingen din ha slike tanker selv, uten at han har levd dem ut.

Men hvis forutsetningen for et parforhold er at det kun skal være to, så er jo forutsetningen brutt idet en av partene gjennomfører utroskapen. Sånn er det bare. Og du har tatt konsekvensen av et slikt valg. Resultatet vil vise seg. Men ingen i verden kan etter dette ta ifra deg at du opererer på et realt plan. Du viste en svakhet, og står for det.

Det lyser langt mer respekt av ditt valg enn av kurgans og andres eventuelle løsninger. Synes jeg.

Folk vil bestandig være uenige om hva som er riktig. Håper bare at du midt oppi alt om skjer akkurat nå greier å heve hodet ditt. Du er ikke en drittkjerring. Du er et menneske.

Det er stor forskjell på et menneske som viser en svakhet og et menneske som lever på løgner. Sistnevnte har jeg personlig lite til overs for, og synes det er utrolig vanskelig å forstå at noen foretrekker en slik livsstil. Eller en slik partner.

Lykke til!!!

Maiken

[-zloty]

Hmm..

Dettane var touchy greier ser jeg, ønsker kanskje at folk ikke skal ta alt så forferdelig personlig når jeg skriver at jeg mener enkelte er naive.

"Enkelte her" betyr altså ikke "alle", bare så det er sagt.

Når jeg først nevnte naiviteten, så var den myntet på nettopp de som "ikke har vært i krigen" dvs. opplevd samlivet på godt og vondt over en lengre periode med ned og oppturer og da snakket jeg om ungdommelige romantiske forestillinger om "true love forever" osv

Mitt idealforhold er basert på respekt, toleranse og ærlighet som kan sammenfalles i kjærligheten mellom to mennesker som ønsker å leve sammen.

Hva er den mest respektløse, uærlige handlingen man kan gjøre mot sin partner? Jo det er å være utro, seksuelle handlinger med en annen, og det ser ut som diskusjonen handler om engangshandlinger og ikke planlagte følelsesbaserte handlinger, men kåthet og spenning kombinert med lettere beruselse og lavere moralsk terskel.

Med andre ord , ENGANGS-KJEMPE-TABBE-KNULLING

Hvis man har gjort dette og våknet med gigantisk bondeanger, så sier altså jeg IKKE FORTELL DET TIL NOEN , gjør ikke vondt verre.

Kall det egoistisk og kynisk og hva dere vil, men det er altså ikke det, det er mer ego å deretter la denne miseren gå ut over partneren ved å involvere vedkommende på den mest grusomme måte.

Jeg ser at "angrende" har fortalt om sin engangs-tabbe til mannen og min kommentar til det, er at hvis jeg hadde vært mannen din så hadde jeg foretrukket at du ikke hadde sagt noe.

[Em@lie]

Hvis det ikke betydde noe som du skrev,legg det bak deg og glem det fortest mulig.

Kansje du kvitter deg med din skyld om du forteller det, men du overfører noe til din mann.

Han får det vondt, og du ødelegger noe som kansje blir uopprettelig.

La vær å si noe.

[aline]

Synes det er skrekkelig rart at ingen av dere som er for å tie klarer å svare på ett enkelt spørsmål?! (det er vel egentlig to men..)

Jeg kan spør igjen jeg, har du vært i noen av situasjoene?

Hva gir noen retten til å bestemme over en annen persons valg?

Er det ingen av dere som råder til å tie som kan gi meg ett svar på det?

Og ja, det skjedde bare en gang, og ja, det gjør vondt for partneren å få vite om dette.

Men igjen og igjen spør jeg, hva gir dere retten til å velge for den andre personen at den ønsker å bli i forholdet med deg??? At du angrer kan det faktisk hende den sviktede gir f... i, at du vil fortsette forholdet fordi det ikke betø noe kan også hende den sviktede gir f... i! Hva er det da som gjør den utroe part til "sjef", som kan bestemme at dette skal aksepteres eller glemmes?

HVA er det som er egoistisk med å være ærlig mot partneren sin???

Jeg har som sagt vært i ett slikt forhold, hvor partner svek meg. Han valgte, på samme grunnlag som dere sikter til, å tie stille med sviket sitt! Fordi han angret det, og han elsket meg og villle ikke at jeg skulle forlate ham. Dette fikk jeg vite om etter at det var slutt, men det skapte alikevel bitterhet over den jeg trodde jeg elsket!

Og igjen, dersom han hadde latt meg få ta valget om jeg ville bli med ham, så hadde jeg ikke valgt det!! Ergo han valgte for meg, ett valg jeg ikke ville valgt slik!! For å få det slik han ville og syntes var riktig! Er det mindre egoistisk???? seriøst??

[Gjest Anonymous]

Jeg har som sagt vært i ett slikt forhold, hvor partner svek meg. Han valgte, på samme grunnlag som dere sikter til, å tie stille med sviket sitt! Fordi han angret det, og han elsket meg og villle ikke at jeg skulle forlate ham. Dette fikk jeg vite om etter at det var slutt, men det skapte alikevel bitterhet over den jeg trodde jeg elsket!

Og igjen, dersom han hadde latt meg få ta valget om jeg ville bli med ham, så hadde jeg ikke valgt det!! Ergo han valgte for meg, ett valg jeg ikke ville valgt slik!! For å få det slik han ville og syntes var riktig! Er det mindre egoistisk???? seriøst??

Du vil ikke få noe svar på dette spørsmålet aline, rett og slett fordi det ikke finnes noe annen grunn for en slik handling, dvs. å holde kjeft, enn egoisme.

De som velger dette sier de gjør det for å skåne sin partner fra å oppleve smerte, men vil ikke innrømme at de gjør det fordi de er redd for at h*n skal gå fra dem. Så de dekker seg bak at de selv må leve med angeren, men vet samtidig at et brudd med den de elsker vil være en enda vondere opplevelse. Derfor holder de kjeft.

DU har helt rett, en slik løgn overfor parneren handler ikke om noe annet enn feighet og tanker om hva som er til det beste for de selv. De er utro, og de velger selv at forholdet skal fortsette. Dobbelt svik med andre ord.

[aline]

Takk! Og så lenge ingen klarer å komme med noe annet godt svar, så velger jeg å mene at det å tie kun er for få det slik en selv synes er best. For seg selv! Ergo, rent egoistisk!

[-zloty]

Det er tydelig at du vil bestemme alt selv i dine forhold aline, sorry men sånn funker det bare ikke. Hvis man er part i ett forhold, så er både du og partneren der av rent egoistiske grunner, og ikke er det noe galt eller feil med dette, det er bare slik vi mennesker er.

Det finnes jo utrolig mange ting man ikke vil/skal/bør fortelle eller inkludere sin partner i og slike tabber er en av dem.(når det er en tabbe)

Denne grenseløse åpenheten som mange dyrker KAN like lett slite ett forhold i stykker like lett som det KAN binde to mennesker tettere sammen, alt avhengig av hva man velger å dele med partneren.

Nei, aline jeg har ikke opplevd å være del i noen av disse situasjonene, men jeg stusser litt over det du skriver da du ble utsatt for dette selv, du rangerer nemlig forholdet ditt med uttalelsen din om "at i dette forholdet ville jeg forlatt ham" altså med en liten hentydning om at hadde det vært noen mer betydningsfullt forhold for deg, så hadde du IKKE gått fra ham.

Ren egoisme med andre ord og et utmerket eksempel på poenget mitt.

Skal man ikke tilgi noen man elsker at man har gjort en feil, at man gjør gale valg, at man er menneskelig? Nei, man tenker på sitt eget sårede ego og veier dette opp mot de konsekvenser dette vil få for en selv og deretter tar man sitt valg basert på dette.

Du skal vite det aline at på alle livets arenaer vil andre mennesker ta større og mindre valg på vegne av deg, slik er det bare.

[aline]

Jeg vil på ingen måte bestemme alt i mine forhold, men jeg trives best sammen med mennesker som har relativt like synspunkter på forhold som jeg selv har ja! og dersom det viser seg at synspunktene er så helt annerledes, så vil jeg har muligheten til å vurdere forholdet på nytt, utfra nye opplysninger.

Klart vi er i forhold pga egoistiske grunner, det skal jeg si meg enig i! Jeg er også en egoistisk person, men ønsker allikevel at både jeg og min partner skal kunne ta sine egne valg på områder som vil prege mye av livene våre.

Du sier at det finnes utrolig mange ting man ikke vil/skal/bør fortelle eller inkludere sin partner i, hva er disse tingene Kurgan? Jeg kan nemlig ikke tenke meg noen særlig ting jeg ikke vil/skal/bør fortelle min partner jeg!!! Så her må du opplyse meg tror jeg.

Og en "tabbe" med å bedra sin kjære synes jeg faktisk gjør en endring i personen som den "uvitende" har rett til å kjennes ved.

Ja, jeg er enig med deg at det å være dønn ærlig kan ødelegge ett forhold! Men da er det, i mine øyne, ikke det at du er ærlig som ødelegger forholdet, men de gjerningene som blir gjort, som forholdet ikke tåler! Og da er det jo "sviket" forholdet ikke tåler da! Og det bør være begges valg!

At jeg i det forholdet jeg opplevde dette i, ikke ville valgt å bli værende i forholdet om jeg hadde fått vite, ja! det er egoistisk av meg. For da hadde jeg oppdaget at den personene jeg elsket var en annen person en den han utga seg for å være! Og den personen han da faktisk var, var ikke en person jeg ville valgt å være sammen med, bruke alle mine følelser på! Der er vi inne på at forhold i utgangspunktet er egoistiske, men man skal vel allikevel ha retten til å velge partner fordet? Grunnen til at jeg ville valgt å gått i det forholdet, var at det var endel andre punkter også, som var med på å trekke ned typen menneske, men jeg valgte å bli på tross av de, men ville ikke valgt å bli dersom det hadde blitt lagt utroskap på toppen! egoistisk? Ja! Jeg ville da valgt å gått fra en som jeg ikke passet i ett forhold med! ett forhold er egoistisk, men skal være frivillig fra begges kanter.

Du sier: "Skal man ikke tilgi noen man elsker at man har gjort en feil, at man gjør gale valg, at man er menneskelig? "

Jo, dersom det er en feil man kan klare å leve med at har blitt begått så skal man det!

Men jeg er fremdeles for at man skal få velge å tilgi selv, at ikke den som allerede har gjort feilen, vist svakhet, skal velge for en.

"Nei, man tenker på sitt eget sårede ego og veier dette opp mot de konsekvenser dette vil få for en selv og deretter tar man sitt valg basert på dette"

Når noen har bedratt deg, som du er skrekkelig glad i, ja da blir du såret! Og du tenker på om du ønsker å leve med vissheten om at dette faktisk har skjedd, og du må jobbe for å tro på at dette ikke kommer til å skje igjen! For hvor mange av oss ønsker å leve med en som er utro?

Om vedkommende forteller, er ærlig og gir DEG muligheten til å velge hvem du ønsker å dele livet ditt med, så gir det vel en økende mulighet for at tilliten kan bygges opp igjen også?

Men om du tier, hva i all verden stopper deg fra å ikke gjøre det igjen? og ikke lyve om det igjen? det ville jeg tenkt som den sviktede part ihvertfall! en som klarer å lyve om et slikt svik, kan vel kanskje klare å lyve om flere?

Mennesker som jeg er glad i og som jeg stoler på, kan godt ta større eller mindre valg på mine vegne, men dersom mennesket lyver for meg, så vil jeg ikke være like sikker på om jeg er glad i vedkommende og stoler på vedkommende! Og da er på en måte den muligheten til å ta mine valg for meg meget uinteressant!

Jeg skjønner at vi ser veldig forskjellig på dette Kurgan. Og det er ikke sikkert at noen av oss har rett eller feil. Det ser jo tydeligvis like feil ut i hverandres øyne.

Vi får bare håpe vi finner personer i livene våre som tenker litt likt som oss selv på dette området. For jeg vet godt at om jeg hadde funnet ut om "gammel utroskap" som var blitt fortiet, så ville jeg ihvertfall gått på flekken! (men har heldigvis funnet en som har samme synspunkt på saken som meg, og det er deilig)

[-zloty]

Ser vi så forskjellig på dette?

Jeg mener "unødig smerte" ikke skal overføres mens du mener man skal klemme ut alle hemmeligheter uansett konsekvensene det måtte ha.

Men det er jo ut ifra denne gitte situasjonen med "angrer" vi diskuterer ikke sant?

Jeg tror de fleste ønsker seg et forhold basert på åpenhet, tillit og kjærlighet, og der har også jeg vært heldig med mine forhold slik at jeg har sluppet fornedrelsen og sviket ved utroskap.

Men...hadde min kjære vært utro og angret, så hadde jeg altså ikke villet vite noe.

Siste argument: Jeg oppfører meg shitty og er utro mot min kjære, får gigantisk bondeanger og vil tilstå til henne som jeg virkelig elsker.

Hva vil lille ego-meg oppnå med det? jo jeg ønsker å fremstå som den noble og ærlige utro som vil bekjenne mine synder og legge valgets kvaler i min kjæres hender.

Og resultatet? = samlivsbrudd, forliksråd og barnetvist, gråt jammer og bitterhet, enslige mødre og ensomme fedre, årevis med bebreidinger og gjentagelser anklagelser og mistro

Nei da er det mindre ego å holde kjeften sin, svelge en løgn og skjerpe greiene.

[aline]

Jepp! Vi ser så forskjellig på det!

Og det er kanskje like greit, så lenge man er klar over, og snakker med sin kjære om hvordan det aktuelle paret vil ha "reglene", og begge respekterer dette og ønsker å leve slik, så er jo det greit nok begge veier.

Det aktuelle paret har fått både dine og mine synspunkter på hennes situasjon, og har tatt ett valg utfra egne tanker om hva som er best for henne og hennes situasjon. Om den avgjørelsen er rett for paret, vet vi vel egentlig ikke?

Derfor er det av og til greit å snakke om slike ting "før de skjer" synes jeg, snakke sammen om hvordan man ønsker at ting og tang skal komme frem. Hva slags "behandling" man ønsker dersom noe skulle skje. Så vet man ihvertfall det!

[Gjest ravna]

jeg ville nok tilstått. ene og alene for MIN egen mentalhygienes skyld...

fordi jeg ikke hadde kunnet leve med dette selv. resultatet får bli som det blir, men jeg hadde definitivt følt meg "bedre".

hadde det vært partner som hadde vært utro, så ville jeg foretrukket å ikke vite om det, om det bare hadde vært en dum engangsgrei.

men det blir jo opp til partner å avgjøre uansett.

i mine øyne ville det verste sviket vært, om en partner tilstod etter at det ble slutt, at han hadde følt at forholdet var dødt for lenge siden.

aaaaaaaaarggggggggg!