Høysensitiv eller bare sær?

[AnonymBruker]

Hva er galt med meg? Har tidligere i livet vært utbrent med sykemelding i 9 mnd + innleggelse på psyk (uavhengig av hverandre), hatt diverse sykdommer/diagnoser, dårlig psykisk helse osv. Men er nå (og har vært) 100% oppegående med skole og jobb i flere år nå (selv om jeg har gått på veggen atter en gang for 3 år siden pga overjobbing) 

Jeg trenger alltid ro/avslapping. Før jobb.. Etter jobb.. Om natta (logisk nok) og bare alltid. 110% ro. Ikke bråk. Er det en måte å bli mer vandt med "bråk"? Med bråk mener jeg kunder på jobb, samboer som gamer i stua (liten leilighet), lyd utenfra, smatting, snakking, lyd fra tv osv.. Samboeren min gjorde meg oppmerksom på det nylig, da vi kom innpå temaet en kveld han gama og drakk øl, mens jeg ønska bare 100% stillhet. Jeg tenker ofte på det.. 

Alltid følt at ting er tiltak, at jeg blir overstimulert for lyder på jobb. Kan bli ordentlig sliten etter 6 timer på jobb bare, som ender i migreneanfall (ja, har diagnosen. Vet mange sier de har migrene når de bare har litt hodepine) og tårer når jeg kommer hjem. Jeg har mye vondt i kroppen, det er mye revmatiske sykdommer i slekta, jeg har høy smerteterskel. Men blir sliten, sånn plutselig pang sliten. Når jeg ikke er sliten prøver jeg å få gjort mest mulig (husarbeid, dusje håret, trene, lekser osv) for når jeg mister energi, så kan det ta dager før jeg orker. Jeg har egentlig skikkelig stå på vilje. 

Jeg er redd jeg er en av de som tenker meg syk.. Men siden jeg er bevisst på det, så tror jeg ikke jeg gjør det, i tillegg så er de tidligere diagnosene jeg har hatt prega av opplevelser i barndommen osv. Er det virkelig slik at noen bare ikke tåler like mye som andre? Jeg er en rastløs sjel, skulle ønska jeg orka å gjøre alt jeg tenker (hobbyer osv), men jeg virkelig orker ikke. Når jeg nevner til de rundt meg at jeg er sliten etter en 6 timers vakt på jobb, så kommer de ofte med skjulte motargumenter på at de har jo jobba 10 timer og har barn i tillegg og aldir fritid.. Akkurat som om det skulle vært en konkurranse om å ha gjort mest fornuftig og tålt mest mulig? Nære familiemedlemmer sier dette til meg. 

Noen som har det likt? Noen tips til hvordan jeg kan prøve å takle mer? Har ikke barn, kun et kjæledyr og en samboer. Ikke spesielt krevende, heh.. Vi har ikke bil, så ca 1 og en halv time pr dag går til å gå ned til tog/buss, og til jobb/skole, også hjem igjen. 

Beklager for mye tekst.. Har du kommet helt ned hit, så blir jeg overraska. Tidenes bibel. Haha. Trengte visst bare å sette ord på dette.. Kanskje noen kan kjenne seg igjen? Ønsker virkelig ikke ende opp som uføre eller sykemeldt (ikke at jeg føler det skjer snart). Jeg er usle 26 år gammel jente. 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 22971...c7c

[AnonymBruker]

Lydbøker for å konsentrere seg om små ting, stenge lyder og stimuli utenifra, hjelper litt for meg i hverdagen i allefall. Med noe på øra merker jeg at jeg slapper mer av og klarer å få gjort flere prosjekter hjemme. Overser også mannen som gamer 😊  noen ganger går jeg med de samme bøkene på øra, bare fordi stemmen er så behagelig å høre på 😌

Anonymkode: d11ee...ec7

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lydbøker for å konsentrere seg om små ting, stenge lyder og stimuli utenifra, hjelper litt for meg i hverdagen i allefall. Med noe på øra merker jeg at jeg slapper mer av og klarer å få gjort flere prosjekter hjemme. Overser også mannen som gamer 😊  noen ganger går jeg med de samme bøkene på øra, bare fordi stemmen er så behagelig å høre på 😌

Anonymkode: d11ee...ec7

Takk! Ja, hører ofte på. Podcast er, men da på høyttaler på mobilen for å overdøve gaming bråket til samboeren (hehe, ser nå at det høres jo helt dust ut, når jeg ønsker ro). Burde kanskje bruke headsett mer.. er du høysensitiv? 

Anonymkode: 22971...c7c