Begynner å bli deprimert igjen.

[AnonymBruker]

Og jeg vet ikke om jeg blir særlig eldre om det bare skal fortsette slik. Jeg har Asperger så er født med det. Det forklarer hvorfor jeg har følt meg utenfor hele livet. Men dette er jo noe en ikke blir frisk fra så da må jeg enten slite med ut litt og fake alt eller bare velge å leve kjedelig liv. 
De få som vet diagnosen min vet hvorfor jeg har slitt med en del i livet, noen få andre som har blitt kjent med meg senere sier at det er kjipt at jeg blir stoppet av aspergersen fordi jeg har mye potensiale generelt. Jeg synes også det er kjipt. Jeg vet hvor og hva jeg ville vært om det ikke er for det. Og i stedet for å få fortsette livet jeg ønsker sammen med de jeg trivdes med, må jeg være i Norge og gå på aap. Jeg hadde ikke vært her i dette grå kalde været nå, men jeg skal ikke leve! Jeg er også glemt av alle jeg har ansett som venner. I min begravelse kommer mamma, 2 brødre og 1 søster. Pappa kommer nok ikke, ikke halvsøsknene heller da ingen av oss kjenner hverandre. Har ikke tenkt å dø enda altså, men et slik liv som det her er ingenting verdt. 
den eneste som ringer meg er mamma ellers er det en melding fra ei som jobber i kommunen med psykisk helse. INGEN ANDRE! 

Klarer ikke være glad for noen ting ved meg selv. Feil sjel i feil kropp er hva jeg er. 
 

Anonymkode: 28d0a...16b

[AnonymBruker]

Så heldig du er som har både mamma og flere søsken !!!!

Anonymkode: edc5f...f94

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mamma og søsken. Faren min dro fra meg når jeg var liten. Moren min har avvist meg pga hun mener jeg er akkurat som faren min. Jeg er også deprimert. Og depresjonen har en funksjon. Hvis det ikke var meninga at man skulle fortsette å leve, hva er da poenget med å være deprimert? Jeg ønsker å leve, ha det godt nok. Å velge døden er aldri et alternativ. 

Anonymkode: ae17e...b3f

[AnonymBruker]

Jeg er også tidvis deprimert og tenker på hvor få som vil komme i begravelsen min. Jeg tror jeg er eldre enn deg, så prøver å gi noen råd: Prøv å ikke tenke på det livet du kunne ha hatt, men prøv å tenke på hva du kan gjøre for å få det bra i livet du har. Det er ikke sikkert det livet du tenker du kunne hatt, ville vært så fint likevel. Du skriver at du har mye potensiale og det tviler jeg ikke på. Tenk igjennom hva du er god til og hva du liker, og prøv å gjør mere av det. Gå en tur ut og se på høstfargene som begynner å synes nå. Gå en tur i skogen og se etter blåbær og tyttebær. Lykke til!

Anonymkode: c9213...89f

[AnonymBruker]

Nå må dere slutte.. ikke rart en blir deprimert om en skal sitte å tenke på hvem som skal komme i begravelsen deres?? 
for å komme it av depresjonen må dere selv ta tak. Komme dere ut. Trene, møte folk, bli med på noe. Ta initiativ til nye bekjentskap osv. 
å sitte å deppe og tenke på at ingen kommer i begravelsen er bare helt gårresisende 

Anonymkode: 15f62...ac5