Stemor kuppet mitt barns bursdag

[AnonymBruker]

Men altså. Det er jo bare å rolig si at nei, det passer ikke. Og sende en Mail til far om at ekstra samvær avtales mellom de voksne.

Anonymkode: 281a5...0e7

[Sokkar]

Et stemor.. Jeg kunne ikke gjort noe slikt! 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi aner ingenting om hvordan samtalen mellom stemor og datter foregikk. Problemet er dårlig kommunikasjon mellom de voksne, og det må selvsagt ordenes opp i -på en ryddig og ordentlig måte. Dårlig kommunikasjon mellom foreldrene skal ikke føre til vanskelige følelser hos barnet, som feks. skyld og lojalitetskonflikt. Ikke lag noe mer styr rundt den bursdagsfeiringen, barnet har nå klart å formidle til mor hvordan hun vil ha det. Og selv om akkurat dette burde ha blitt kommunisert mellom de voksne først og fremst, så må mor bare nå svelge sine såra følelser og sette barnets ønsker først. Lørdagen kommer fort nok den, og da får de også ha en fin feiring. 
 

Voksne må slutte å la egne såra følelser og manglende kommunikasjon gå utover barna. Fokuset må heller ligge på hvordan barnet har det, og hva barnet oppfatter av kommunikasjonen mellom foreldrene. Og hvordan foreldrene setter barnets beste først, ikke de voksnes beste.

 

Anonymkode: e53cb...5cd

Spiller det noen rolle hvordan samtalen var? Datteren har takket ja til stemors invitasjon når hun allerede var opptatt - da er det første invitasjon som gjelder uansett hvor mye hellere man vil noe annet.

Det er vel heller ikke mors oppgave å informere om alle planer når datteren er hos henne, det er derimot far/stemor som bør spørre om mor har planer når de plutselig skal ta datteren ut av samvær hos mor. Enig i at det er dårlig kommunikasjon, men det er ikke mor sin skyld.

Avlyser du selv avtaler fordi du får et bedre tilbud? «Hei, jeg vil ikke bli med på vinsmaking likevel, for en venninne som jeg er bedre venn med enn deg spurte om jeg ville bli med og bowle». «Hei, vi må avlyse venninnekvelden vår for en bedre venninne spurte om jeg ville ha venninne kveld med henne i stedet».

Anonymkode: 83708...4c2

[Lou Salome]

I dag, fredag? Da er det jo sånn at du bare sier til datter at det var synd, hun skal ha selskap hos dere i dag, som hun burde visst og skjønt. At stemor og far selvfølgelig ikke kan invitere og lage fest for henne på bursdagen hennes uten at det er avtalt med deg, at datter selvfølgelig skulle fortalt deg om disse planene og spurt deg om det passer i det øyeblikket hun ble invitert. At stemor og far selvfølgelig skulle spurt deg om det passet. At det er far og stemor som har tabbet seg skikkelig ut her. Synd, men de kan sikkert lage fest en dag det passer.
 

Nå passer det ikke. Du har gitt beskjed. 
Hold selskap og bursdag hjemme som planlagt. Selvfølgelig. 

[Olsen]

Her oppfordres det til å legge såre følelser til side. Hvem skal gjøre det? Mor, som har datteren mer enn 80% av tiden? 

Her har stemor og Dotten (far) klart å sette sin stedatter/datter i en uheldig skvis ved å ta direkte kontakt med henne. Hun er 11 år og svarer ja til det som er fristende der og da. Tidligere avtale er glemt. Hvor insisterende stemor er når hun ringer, vet ingen av oss. Dette er svært dårlig gjort mot en 11-åring. 

Jeg foreslår at du kvinner deg opp, er helt saklig om at det må bli en annen gang- det er allerede invitert til selskap hos deg på barnets fødselsdag. Prøv så godt du kan å ikke klikke, men vær svært tydelig. 

At datteren nå kommer i denne situasjonen er ene og alene stemor og fars ansvar. Din datter blir en erfaring rikere, og får opplæring i å huske og holde  avtaler som allerede er gjort. Dessverre bruker stemor og far ubevisst barnets egen fødselsdag til denne opplæringen i å holde avtaler.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, datteren glemte at hun hadde en avtale om feiring hos mor når hun sa ja til å feire hos far. Det er forøvrig ganske avgjort ikke tilfeldig når man legger feiring til en dag man ikke har samvær uten engang å høre med mor om det er greit - og da slett ikke tatt i betraktning at mor ikke fikk hilse på datteren i fjor engang.

TS: det er bare å si at jenta di dessverre hadde glemt at dere allerede hadde lagt planer for bursdagen og at de Evt får feire en annen dag. Si også gjerne at om de ønsker samvær på dager som ikke er i samværsavtalen er det fint om de fremover avklarer med deg først og i god tid, slik at jenta di slipper å bli skuffet sånn som nå. Hadde ikke giddet å bli sint engang - det holder med å si at det ikke passer, ergo kommer hun ikke.

Anonymkode: 83708...4c2

Å holde på sitt slik du foreslår  straffer bare jenta. Begge deler er ment å være koselig for barnet . Men fordi man er så jæv... prinsippsterk ender det med at barnet lider.

hadde TS vært litt imøtekommende hadde hun hørt på sin fornuftige 11 åring - og jenta hadde kost seg to dager isteden for å bli offer for en bitter mor.

søndagens selskap/ feiring kommer til å ha en bismak for det stakkars barnet ( som ALDRI har valgt å være ett skilsmissebarn .

 

vær raus - når du føler du blir overkjørt, stopp opp og spør deg selv: er det til barnets beste å ta denne kampen nå. 
 

Anonymkode: b2497...070

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men altså. Det er jo bare å rolig si at nei, det passer ikke. Og sende en Mail til far om at ekstra samvær avtales mellom de voksne.

Anonymkode: 281a5...0e7

Det er jenta det dreier seg om... mener du virkelig at det er barnets beste??

jenta vil feire med sine søsken - og foreslår å feire m mor og co dagen før. Hadde jeg vært jenta og måtte velge ville jeg nok ha valgt å feire m søsken .. å være inkludert er viktig 

Anonymkode: b2497...070

[AnonymBruker]

Åååååå at det er mulig!!!!!!

alt er ikke stemoren sin skyld

din eks vet godt når ditt barn har bursdag

og at så mange i huset hadde bursdag samtidig hørtes koselig

Anonymkode: 8cf1c...013

[AnonymBruker]

Herregud så mange dumme svar i denne tråden.

Det er jo selvsagt ikke greit at stemor (eller andre i familien) avtaler selskap på datteren din sin bursdag, uten å avklare dette med deg først. Det burde hun i så fall avklart i god tid, siden datteren i utgangspunktet skal være hos deg den dagen.

Jeg hadde sagt at dere dessverre har andre planer, og at de får feire en annen dag. (Ja, det er de som har dummet seg ut her, ikke du.) Enten får de feire når de har avtale om samvær, eller så må de snakke med deg først. Dattera er jo bare 11 år, kan ikke forvente at hun skal huske å si i fra om alt.

Anonymkode: af205...fcc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Herregud så mange dumme svar i denne tråden.

Det er jo selvsagt ikke greit at stemor (eller andre i familien) avtaler selskap på datteren din sin bursdag, uten å avklare dette med deg først. Det burde hun i så fall avklart i god tid, siden datteren i utgangspunktet skal være hos deg den dagen.

Jeg hadde sagt at dere dessverre har andre planer, og at de får feire en annen dag. (Ja, det er de som har dummet seg ut her, ikke du.) Enten får de feire når de har avtale om samvær, eller så må de snakke med deg først. Dattera er jo bare 11 år, kan ikke forvente at hun skal huske å si i fra om alt.

Anonymkode: af205...fcc

Enig 

Anonymkode: 07dc0...5dc

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør far så dårlig egnet at han har så marginalt med samvær? 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner deg 100%, jeg sliter med det samme her. En stemor som styrer alt, overkjører og far er en tøffel som nikker i vei til alt hun sier og gjør. Jeg kan fortelle mye om hva hun har sagt og gjort, jeg prøvde å kalle inn til fvk, men det nektet hun. Jeg har ingen tips til deg, etter 12 år har jeg ennå ikke løst dette dilemmaet. 

De som svarer her har ikke opplevd dette, og ikke kjent på slike følelser som følger med, så deres svar hadde jeg ikke tatt meg nær av, de enten vet ikke bedre, eller de er ute etter å tråkke litt på ts, noe som er vanlig.

 

Anonymkode: 0a019...d1c

Men du tåler det. Ts tåler det. Enhver voksen med barn jeg har mått har stolt sagt "jeg vil dø for barnet mitt". 

Og så skiller de seg. Og det viser seg at de ikke vil dø for barnet sitt. De orker ikke engang sambo etter skilsmissen. De gidder ikke feire jul, bursdag og høytider sammen for ungen sin del. De later ikke engang som om å ofre 14 dager i ferien så barnet får en ferie med foreldrene sine, sammen, er et offer de er villige til. 

Ts burde, var hun opptatt av barnets beste, ha invitert far til bursdagen. Å ikke invitere bursdagsbarnets pappa og søsken til hennes bursdag er så smålig at all sympati med at ts ble "overkjørt" er ikke-eksisterende. Elsker du barnet ditt? Ofre litt. 

Anonymkode: aa19c...a4b

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt med mine gjester og så hadde jeg trappet opp på døren hos far og stemor og takket dem for å invitere til storkalas!

Anonymkode: 0ccdf...501

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:Ts burde, var hun opptatt av barnets beste, ha invitert far til bursdagen. Å ikke invitere bursdagsbarnets pappa og søsken til hennes bursdag er så smålig at all sympati med at ts ble "overkjørt" er ikke-eksisterende. Elsker du barnet ditt? Ofre litt. 

Anonymkode: aa19c...a4b

Men i fjor var barnet på samvær hos far på bursdagen sin og da sa far at mor ikke fikk lov til å komme på trappa for å si gratulerer med dagen og hi henne en klem engang.

Anonymkode: 645de...bed

[AnonymBruker]

3 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Hvorfor har dere ikke 50/50?

Fordi far synes det er stress.. 

Ts

 

Anonymkode: bd86e...458

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Jeg er faktisk overrasket over at det er så mange her inne, som synes at det er flott at stemor tar over bursdagen til mitt barn når jenta ikke er hos de.

Jeg tror ikke dere har opplevd det selv, derfor forstår dere ikke hvordan det føles. 

I fjor da jenta fylte ti år var hun hos faren på bursdagen sin. Jeg spurte da om lov til å stikke innom 5 minutt for å gi jenta en bursdagsklem og gi henne en liten pakke hun kunne åpne oss faren.

Det kunne jeg ikke fordi de var så trøtte på grunn av våkne babyer om natten. Jeg sa jeg trengte ikke å komme inn engang, jeg kunne stå ute på trappen med datteren min, men nei det passet ikke så bra, fortalte stemoren. Jeg sa ingenting til det derfor synes jeg det er faen så frekt å ta seg til rette, sånn som hun har gjort nå.

Exmannen min står bare som et nek bak henne og nikker og er enig at hun sier og gjør. 

Ts

Anonymkode: bd86e...458

Wow, bare wow! 😶

Barnet ditt fylte 10 år, den første runde bursdagen, også fikk du ikke lov til å treffe henne i 10 minutter for å gi henne en gave en gang ?!?! Fordi far og stemor var «slitne pga. våkne babyer»?! Altså; 10-års dagen må uansett feires, så jeg regner med at de var våkne da ?!? Så hva i alle dager er det for en unnskyldning ?!? 
 

Jeg blir målløs...

Anonymkode: 801d0...9cc

[Hr. Aktiv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi far synes det er stress.. 

Ts

 

Anonymkode: bd86e...458

Herregud.

[Gjest Blondie65]

Selvsagt skal stemor og far få beskjed om at dessverre det passer ikke da det selvfølgelig er lagt andre planer på barnets bursdag i samsværstiden til mor.

Og hvorfor er dette "fælt" for barnet? Er mors selskap mindre verdt enn stemor og fars? 

Her må - som @regine har nevnt grensen settes. Hvis de lager spetakkel av dette ville jeg krevd mekling om ny samværsavtale på familievernkontoret der det spesifikt står at den som har samvær på selve bursdagen til barnet (selvfølgelig!) har fortrinnsrett til feiring den dagen. Altså - hva er stemor og faren til barnet laget av? 

[Pås]

Helt off topic, men er det bare meg som ser Betty Broderick og Linda i hodene sine når de leser denne tråden? Eller er det meg som ser for mye på Netflix? 😉

[AnonymBruker]

Stemor er jo en ganske viktig rolle da. Det er den personen som står hennes far nærmest og ei hun kan regne med når hun er hos dem. Hun høres jo så innmari snill ut! Snakk om å inkludere og stå på for at jenta skal føle seg som en del av pappas nåværende familie. Antar at hun er halvsøster til tvillingene 

Forstår din side av saken. Hun burde ringt og spurt, absolutt. Men tenker, ta det opp med henne, og vær samtidig glad for at dattera di har ei slik stemor. Tenk om hun var som mange andre stemødre, kun opptatt av å holde barnet mest mulig unna far, for å holde sin familie for seg selv. Finnes nok av dem.

Jeg tror det var godt ment! Hun tenkte sikkert ikke langt nok, på deg og sånn. Ble sikkert så opptatt av selve selskapet og alt styret med det. Er det ikke typisk?

Håper det ordner seg. Forstår deg godt. Bare ta det opp med dem, at du også har planer og forventninger til hennes merkedager og at ting må avtales på forhånd. Så ordner det seg! Garantert.

Anonymkode: 3ed6e...a46

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som gjør far så dårlig egnet at han har så marginalt med samvær? 

Men du tåler det. Ts tåler det. Enhver voksen med barn jeg har mått har stolt sagt "jeg vil dø for barnet mitt". 

Og så skiller de seg. Og det viser seg at de ikke vil dø for barnet sitt. De orker ikke engang sambo etter skilsmissen. De gidder ikke feire jul, bursdag og høytider sammen for ungen sin del. De later ikke engang som om å ofre 14 dager i ferien så barnet får en ferie med foreldrene sine, sammen, er et offer de er villige til. 

Ts burde, var hun opptatt av barnets beste, ha invitert far til bursdagen. Å ikke invitere bursdagsbarnets pappa og søsken til hennes bursdag er så smålig at all sympati med at ts ble "overkjørt" er ikke-eksisterende. Elsker du barnet ditt? Ofre litt. 

Anonymkode: aa19c...a4b

Nei er det slutt mellom to voksne mennesker er det helt unaturlig å dra i selskap i lag. De elsker da ikke ungen mindre fordi de ikke vil henge med ungens andre forelder. Det er to helt ulike forhold og har ingenting med hverandre å gjøre. Noen gikk på en smell tidlig i livet og fikk barn med en partner de senere ikke takler å ha omgang med, veldig vanlig, veldig utbredt. Derfor bør folk VENTE med barn, til de er modne for det! 

Når to går fra hverandre får de ofte nye kjærester. Da får barnet en bonusmor eller bonuspappa som de møter på 50/50 samvær. Det er topp for barnet, får ofte to selskaper og xtra mange gaver. Ikke synd på de. Prøv å jobbe i barnevernet du, da slutter du å ha noe form for empati med skilsmissebarn. Det er ingen traume sammenlignet med hva andre barn opplever.

Barn må tåle at pappa dumper mamma fordi hun er ei bitch , og vis versa. Sånn er livet. 

Anonymkode: 3ed6e...a46